NRK Meny
Normal

FN har reagert 79 ganger mot Israel

Siden staten ble opprettet har FNs sikkerhetsråd kritisert Israel 79 ganger. Men Israel har fortsatt ingen planer om å trekke seg ut av de okkuperte områdene.

Tilbakeblikk til da Israels forsvar invaderte det sørlige Libanon den 6. juni 1982. En viktig del av historien er massakren flyktningleirene Sabra og Shatila. Mellom den 16. og 18. september 1982 ble et stort antall innbyggere i de to flyktningleirene i Libanon drept av det libanesiske kristne falangistpartiets milits. Massakrene varte i 40 timer.

Angrepene på flyktningleirene Sabra og Shatila i Libanon i 1982 ble omtalt av FN som en «kriminell massakre på palestinske sivile».

Kart, fra 1948

Kartene viser hvordan Israel (lilla) har utvidet sitt territoie på bekostning av Palestina (gult) siden opprettelsen i 1948.

Helt siden FN delte Palestina i to stater i 1947, har FNs sikkerhetsråd med jevne mellomrom fattet resolusjoner om forholdet mellom Israel og nabolandene. Den første anmodningen om våpenhvile kom bare måneder etter delingen.

Allerede dagen etter at Israel erklærte sin selvstendighet i mai 1948, gikk hærstyrker fra Egypt, Irak, Jordan og Libanon inn i Palestina. Jødiske soldater svarte med kamp, og i august var hele Palestina utenom Gaza og Vestbredden under israelsk kontroll.

USA vil ikke fordømme

Siden den gang har Sikkerhetsrådet hele 79 ganger vedtatt resolusjoner hvor de uttrykker «sterk bekymring» eller «sjokk» over hendelser som involverer Israel. Men det er svært sjelden slått fast at Israel faktisk bryter Folkeretten.

– Det er først når direkte pålegg fra Sikkerhetsrådet ikke etterkommes, at verdenssamfunnet enes om at det er et brudd på Folkeretten, sier jurist og folkerettsekspert Cecilie Hellestveit.

Og det er bare noen svært få ganger at Sikkerhetsrådet har kommet med direkte pålegg om at Israel skal trekke seg ut av et område.

– Fordi USA vanligvis legger ned veto, kommer det få direkte pålegg fra Sikkerhetsrådet. De aller fleste resolusjonene uttrykker «stor bekymring» og anmoder begge parter om å holde seg til avtalene dem imellom, forklarer Hellestveit.

Fordømmelse fra FN-domstolen

Den klareste uttalelsen om at Israel bryter Folkeretten kom i 2004, da FN-domstolen vurderte den israelske muren. Da kom domstolen samtidig med en uttalelse om folkerettstilstanden i Israel.

Domstolen konkluderte med at muren strider med folkeretten, og at de delene av konstruksjonen som er bygget på okkupert land, må fjernes. Både Israel og USA avfeide dommen.

Domstolen trakk også fram to klare folkerettsbrudd, som begge handler om tilbaketrekking fra okkuperte områder.

Krig om Gaza siden 1967

Under Seksdagerskrigen i juni 1967 erobret Israel deler av Sinai og Gaza fra Egypt. I tillegg tok landet Vestbredden og Øst-Jerusalem fra Jordan, og Golanhøydene fra Syria.

I november ber Sikkerhetsrådet Israel om å trekke seg ut av områdene. Resolusjonen krever også at palestinske flyktninger skal få returnere.

Dette har fortsatt ikke skjedd, og det er disse områdene striden fortsatt dreier seg om. FN har flere ganger har gjentatt sitt krav ovenfor Israel, men Israel hevder at de ikke kan forsvare seg med grensene fra før 1967.

Den 5. juni 1967 gikk Israel til et forebyggende angrep på Egypts luftvåpen. Jordan, som hadde signert en gjensidig forsvarsavtale med Egypt den 30. mai 1967, gikk så til angrep på Jerusalem og Netanya.

Menneskerettsdillemma i Palestina

Også etter Jom Kippur-krigen i 1973 krever Sikkerhetsrådet at Israel trekker seg ut av Libanon. FN uttrykker også dyp bekymring over at Israel - et FN-medlem! -har krenket Libanons suverenitet.

– Det var lettere for Sikkerhetsrådet å være tydelig når det gjelder Libanon, for det er en egen stat. Det er denne typen situasjoner Sikkerhetsrådet er opprettet for å håndtere, sier Cecilie Hellestveit.

Og da er hun inne på verdensamfunnets store dillemma når det gjelder Israels påståtte brudd på folkeretten og menneskerettighetene:

– Menneskerettighetskonvensjonen gjelder i eget land og overfor egne borgere. Så om man definerer at Israel bryter menneskerettighetene på okkupert territorium, godtar man i praksis en enstatsløsning. Skal man innføre konvensjonen i for eksempel Gaza, sier man også at palestinerne at Israel må være til stede og ha kontroll med området, sier Hellestveit.

6. oktober 1973 angrep Egypt og Syria samtidig. Krigen kom overrumplende på Israel, som feiret sin viktigste helligdag, Jom Kippur.
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt