Hopp til innhold

Fire nordmenn døde i flykatastrofen: Nå er selskapene frikjent

228 personer døde da flyet styrtet i Atlanterhavet, på vei til Paris.

Først etter to år ble det funnet vrakrester etter flykatastrofen i 2009. 208 mennesker omkom i ulykken.

Først etter to år ble det funnet vrakrester etter flykatastrofen i 2009. 208 mennesker omkom i ulykken.

Foto: Reuters / NTB

Da ledelsen i Airbus og Air France møtte i retten i oktober i fjor, ble de møtt av tilrop fra pårørende. Begge selskapene var tiltalt for uaktsomt drap, etter at et fly styrtet i Atlanterhavet i 2009. I dag ble de frikjent i Paris, melder AFP.

Alle de 228 personene om bord døde – fire av dem var nordmenn.

Kristian Berg Andersen, Karsten Moholt og Karsten Aleksander Moholt omkom, og i tillegg døde en 11 år gammel gutt som hadde både norsk og britisk statsborgerskap.

Ulykken er den verste i historien til Air France, og familier fra flere land kjempet i et tiår for å få saken prøvd i retten, som mandag frifant begge selskapene.

Flere av de pårørende tok avgjørelsen tungt, og i rettssalen var det flere som gråt da dommeren la fram avgjørelsen, melder NTB.

Ophelie Toulliou mistet broren i flyulykken i 2009. Hun tok til tårene da dommen falt.

Ophelie Toulliou mistet broren i flyulykken i 2009. Hun tok til tårene da dommen falt.

Foto: BERTRAND GUAY / AFP / NTB

Airbus-slakt i rapport

Flyet var på vei fra Rio de Janeiro i Brasil til den franske hovedstaden Paris da det styrtet i Atlanteren i 2009. Det havnet i et kraftig uvær, og ifølge granskingskommisjonen var det da flere ting som gikk galt samtidig.

Konklusjonen var både teknisk og menneskelig svikt.

Først etter to år ble vraket av Airbus A330-flyet og det tekniske utstyret funnet – på 4000 meters dyp. Instrumentene sviktet i den tropiske stormen, og flygerne gjorde da flere feil. Flyet steilet, mistet oppdriften og styrtet.

En undersøkelse gjort av nyhetsbyrået AP viste at Airbus i flere år hadde visst om problemer med trykk- og fartsmålerne på flytypen, men at de likevel ikke ble byttet ut. Tiltalepunktene mot Air France handlet om mangelfull opplæring av pilotene med tanke på å håndtere sensorfeil.

Det var ingen enkelpersoner tiltalt i saken, så det var derfor ingen som risikerte fengselsstraff.

Desperat kamp mot kreftene

«Hva tror du? Hva tror du? Hva skal vi gjøre?» sa den ene piloten på opptaket fra cockpiten som er frigjort.

De to pilotene som satt ved spakene hadde mye mindre erfaring enn kapteinen, og opptaket vitner om en desperat kamp mot både det tekniske utstyret - og naturkreftene.

«Jeg har ikke kontroll over flyet, jeg har ikke kontroll i det hele tatt,» sa den andre, mens alarmen gikk for sjette gang på to minutter.

En av pilotene bannet i frustrasjon mens de ventet på at kapteinen skulle komme tilbake fra en rutinemessig pause. Da hadde flyets fartssensorer sluttet å virke, og flyet var på vei ned.

«Jeg vet ikke hva som skjer, jeg får ikke vertikal fart.»

Mandagens dom var som forventet. Allerede i desember uttalte den franske påtalemyndigheten at de ikke fant grunnlag for å dømme selskapene for uaktsomt drap.

– For oss fremstår det umulig å bevise skyld. Vi vet at dette trolig vil være vanskelig å høre for dem som står bak det sivile søksmålet, men vi er ikke en posisjon der vi kan kreve at Air France og Airbus blir dømt, sa påtalemyndigheten da de skulle legge ned påstand i rettssaken.