Hopp til innhold
Urix forklarer

Fire grunner til at Trumps kriseerklæring om grensesikkerhet er omstridt

President Trump har erklært nasjonal krisetilstand på grensen mot Mexico for å skaffe 45 milliarder kroner til å bygge en mur. Men er det lov?

VELGER SISTE UTVEI:

President Donald Trump har i to år forsøkt å få penger til å finansiere sitt viktigste valgløfte. Etter å ha få gjentatte avslag fra kongressen, velger han å ta skjeen i egen hånd gjennom å erklære krise på grensen for å kunne bygge en mur.

Foto: MANDEL NGAN / AFP

1. Det er uklart om situasjonen på grensen er en nasjonal krisetilstand

Trump mener migranter som forsøker å ta seg ulovlig inn i USA fra Mexico er en krise som truer nasjonens sikkerhet.

Amerikanske presidenter har erklært nasjonale kriser 58 ganger siden 1976 ved hjelp av en lov som ble vedtatt det året. Loven gir presidenten myndighet til håndtere «en uvanlig og ekstraordinær trussel mot USAs nasjonale sikkerhet eller økonomi».

Formålet med loven er at presidenten skal kunne løse en krise uten å måtte vente på bevilgninger og annen lovgivning fra Kongressen.

Terrorangrep eller naturkatastrofer er eksempler på situasjoner der presidenten har brukt denne myndigheten til å innføre tiltak og frigjøre midler.

  • George W. Bush brukte loven etter terrorangrepene 11. september 2001.
  • Barack Obama erklærte utbruddet av svineinfluensa i 2009 som en nasjonal krise.

– En nasjonal krise bør være lett for folket å forstå og av begrenset varighet, sier historiker Robert Dallek til Washington Post.

Han mener den nåværende situasjonen på grensen mot Mexico, der migranter forsøker å ta seg inn i USA ulovlig, ikke er en slik krise.

HØYERE OG TJUKKERE MUR:

Denne delen av det eksisterende grensegjerdet er allerede blitt forsterket. Trump ønsker en høyere og bredere mur langs hele den 3100 kilometer lange grensen mot Mexico.

Foto: GUILLERMO ARIAS / AFP

Selv om Trump hevder problemene på grensen er større enn på lenge, har antallet migranter som blir stanset på grensen har falt nokså kraftig de siste 20 årene.

I 2000 ble 1,64 millioner mennesker stanset. I fjor var tallet 397.000, ifølge amerikanske grensemyndigheter.

2. Det er kongressen som bevilger penger

Det er kongressen, ikke presidenten, som er den bevilgende makt i USA.

Dette er et av de viktigste prinsippene i maktfordelingsmodellen i det amerikanske politiske systemet. Kongressen vedtar lover og statsbudsjett. En president skal ha svært gode grunner for å bryte med dette prinsippet.

Derfor kaller demokratene det maktmisbruk at Trump erklærer krisetilstand for å frigjøre midler til muren.

Kongressflertallet har gjentatte ganger sagt nei til å bevilge 5,7 milliarder dollar til byggingen.

Ifølge rådgivere i Det hvite hus CNN har snakket med, planlegger Trump nå å skaffe penger til sitt viktigste valgløfte på denne måten:

  • 1,3 milliarder dollar Kongressen har bevilget til grensesikkerhet. Kongressen har vedtatt at disse pengene bare kan brukes til andre typer sikkerhetstiltak ved grensen.
  • 3,5 milliarder dollar fra forsvarsdepartements budsjett for militære byggeprosjekter.
  • 2,5 milliarder dollar fra forsvarsdepartements budsjett for bekjempelse av narkotikakriminalitet.
  • 600 millioner dollar fra et krisefond i justisdepartementet.
  • PÅ VEI TIL USA:

    Disse fire guttene reiste fra San Pedro Sula i Honduras for et par uker siden. Målet er nå komme seg over grensen og få opphold i USA der de har slektninger.

    Foto: ORLANDO SIERRA / AFP

3. Et flertall av amerikanerne er kritiske.

I en meningsmåling sier 55 prosent av de spurte at de er imot byggingen av muren.

Andelen øker til 65 prosent når de blir spurt om de støtter at Trump bygger muren gjennom å erklære en krisetilstand.

En nyere måling Fox News har fått gjennomført viser samme tendens.

Et flertall av republikanerne sier imidlertid at de er positive til en mur ved hjelp av krisebudsjetter.

Men noen republikanske politikere er bekymret. En av dem er senator Marco Rubio som var presidentkandidat i 2016.

– Hvis grensesikkerhet er en nasjonal krisetilstand i dag, kan klimaendringer bli det i morgen, sier han til CNBC.

Rubio er redd for at Trump skal skape en presedens for presidentens bruk av offentlige midler som kan gjøre fremtidige demokratiske presidenter i stand til å gjøre det samme ved for eksempel å definere klimaendringene som en nasjonal krisesituasjon.

SKEPTISK TIL TRUMPS PLAN:

Senator Marco Rubio frykter at andre presidenter kan få tilgang til offentlige midler i framtida hvis Trump får krisemyndighet på grensen.

Foto: J. Scott Applewhite / Ap

4. Kriseerklæringen vil havne i domstolene, men loven gir Trump brede fullmakter

Trumps kriseerklæring for å få bygget muren vil havne i amerikanske domstoler. Det første søksmålet ble levert inn alllerede fredag da tre grunneiere i Texas saksøkte Trump med hjelp fra organisasjonen Public Citizen.

Justiskomiteen i Kongressen har også satt i gang etterforskning.

Demokratene sammenligner det Trump ønsker å gjøre med president Harry Trumans kriseerklæring under Korea-krigen i 1952.

Da tok Truman kontroll over stålverk i USA for å hindre at disse skulle bli rammet av en streik. Han var redd for at våpenproduksjonen til krigen i Korea skulle stoppe opp og erklærte nasjonal krisetilstand.

Høyesterett mente presidentens beslutning hadde gått utover sine fullmakter.

Loven om presidentens krisemyndighet ble imidlertid først vedtatt 24 år senere.

Loven fra 1976 gir presidenten nokså brede fullmakter å erklære noe en nasjonal krise.

Det kan derfor bli opp til høyesterett å avgjøre om Trump kan bruke denne loven til å bygge en mur mot Mexico.

Trump forventer også selv dette og formulerte seg slik da han presenterte planene sine fredag:

– De kommer til å saksøke oss.. og vi vil ende opp i høyesterett. Forhåpentligvis vil vi få en en real kamp der og vinne.

Skulle Trump tape en kamp om penger til muren i domstolen, kan han bruke tapet i valgkampen til neste år, mener kommentator i Axios.com Jonathan Swan.

SISTE NYTT

Siste nytt