Hevder kona fikk Gerhardsen til å endre syn på Sovjetunionen

MOSKVA (NRK.no): Som første norske medie har NRK nå fått tilgang til det omfattende materialet om Einar Gerhardsen som ble samlet av sovjetiske myndigheter.

Werna Gerhardsen og Einar Gerhardsen i Moskva

Werna Gerhardsen og Einar Gerhardsen besøkte Moskva mange ganger. Her sammen med Promyslov som viser dem modeller av nye bygninger i Moskva.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

Den internasjonale avdeling i det sovjetiske kommunistpartiets sentralkomite konkluderer i et notat som ligger i mappen til den mangeårige norske statsministeren i arkivet i Moskva med at Werna Gerhardsen hadde stor innflytelse over sin mann, Einar.

721 sider

Rune Gerhadsen i Moskva og leser mappen til Einar Gerhardsen

For første gang fikk Rune Gerhardsen se hva russerne har skrevet om faren og moren hans.

Foto: Morten Jentoft / NRK

Norges statsminister i store deler av etterkrigsperioden fra til 1965, Einar Gerhardsen, var en mann som ble fulgt nøye og med stor interesse fra Moskva. Og det skulle bare mangle.

Gerhardsen var statsminister fra 1945 til 1951 og igjen fra 1955 til 1965, en periode med kald krig og mistenksomhet mellom øst og vest. Norge var Sovjetunionens naboland med en felles grense på knappe 200 kilometer i nord.

Hele 721 sider er samlet om Einar Gerhardsen i Det russiske statlige arkivet for nyere historie RGANI, som kanskje er bedre kjent som arkivet til det tidligere sovjetiske kommunistpartiet. Arkivet er i dag en del av presidentadministrasjonen i Russland, det absolutte sentrum for makten i det som fremdeles er verdens største land.

NRK har besøkt RGANI sammen med Einar Gerhardsens sønn Rune, som ikke bare har vært en sentral lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i Oslo, men også interessert seg for sin fars historie, blant annet gjennom å skrive boken «Du er faren min likevel».

Som det første norske medie har NRK nå fått tilgang til det omfattende materialet om Einar Gerhardsen som ble samlet av sovjetiske myndigheter.

Se video: Rune Gerhardsen letter etter svar om sine foreldre

Erotiske rykter

Samtidig har han måtte leve med rykter og påstander om sin fars og ikke minst mor Wernas forhold til sovjetiske diplomater og KGB-agenter. I årevis har det svirret rykter om at KGB nærmest hadde nøkkel til leiligheten deres på Tøyen, og at Werna Gerhardsen lot seg sjarmere av en KGB-agent. Og ikke minst at KGB og sovjetiske myndigheter brukte disse kontaktene til å påvirke norsk utenrikspolitikk vekk fra NATO-medlemskapet.

Det var blant annet dette vi håpet å få svar på da vi steg inn i den mektige lesesalen i det som før revolusjonen hadde vært en bankbygning, men som nå altså huser det gamle kommunistpartiarkivet.

Werna Gerhardsen og Einar Gerhardsen på vei til Moskva

Werna Gerhardsen og Einar Gerhardsen på vei til Moskva i 1955.

Foto: Storløkken, Aage / NTB scanpix

Einar Gerhardsen tilhørte den generasjonen av norske politikere som var sterkt påvirket av revolusjonen i Russland i 1917, den som førte til opprettelsen av Sovjetunionen. Han hadde vært i Moskva i 1920 som deltaker på Den internasjonale kommunistiske internasjonale «Kominterns» andre kongress.

Seinere valgte han sosialdemokratiets vei, og var i 1945 selvskreven som norsk statsminister etter seieren over Nazi-Tyskland. Men sympatien og interessen for det som skjedde i Sovjetunionen var der hele tiden, ikke minst fordi han hadde sett hvordan de sovjetiske folkene hadde ofret seg i kampen for å stoppe nazistene, blant annet ved å frigjøre Øst-Finnmark i 1944.

I 1948 vakte Einar Gerhardsen oppsikt med å ta et kraftig oppgjør med de norske kommunistene i den såkalte Kråkerøytalen. Gerhardsen mente at kuppet i Tsjekkoslovakia og utviklingen ellers i Øst-Europa viste at kommunistene ikke var å stole på, og at det var nødvendig med en konsekvent og fast holdning både innenriks og utenriks for å stoppe deres framgang. Norge ble et NATO-land i 1949 samtidig som det regjerende Arbeiderpartiet og dets leder Einar Gerhardsen bekjempet de norske kommunistene med alle metoder.

Positiv til USSR

Etter at den sovjetiske eneherskeren Josef Stalin døde i mars 1953, skjedde det en forsiktig oppmykning av de tilsynelatende bastante frontene i Europa. Høsten 1954 dro en delegasjon fra norske ungdomsorganisasjoner til Sovjetunionen, med partilederkonen Werna Gerhardsen som en av deltakerne.

Hun var sentral i Framfylkingen, Arbeiderpartiets barne- og ungdomsorganisasjon, og sammen med delegasjonen fikk hun besøke ikke bare Moskva, men også Jerevan, hovedstaden i republikken Armenia nede på grensen mot Iran og Tyrkia.

Men hva var det som skjedde på et hotellrom i Jerevan 14. november 1954? Lot Werna seg sjarmere i seng av den høye og mørke Jevgenij Beljakov, en mann som seinere skulle vise seg å tilhøre den sovjetiske etterretningstjenesten KGB? Jevgenij Beljakov dukket seinere opp som ansatt ved den sovjetiske ambassaden i Oslo, der også flere andre unge diplomater, blant annet Viktor Grusjko og Jurij Derjabin klarte å opprette direkte kontakter med familien Gerhardsen.

Og det er neppe tvil om at det er disse kontaktene direkte med familien Gerhardsen som er bakgrunnen for et av de mest interessante dokumentene vi finner i RGANI-arkivet i Moskva.

«Werna Gerhardsen har fortalt mye turen om til USSR i 1954, og hun har endret Einar Gerhardsens syn på USSR – det går ikke en eneste kveld uten at Werna snakker positivt om USSR, hun har stor påvirkning på sin mann». Dette står det i et omfattende notat fra internasjonal avdeling til sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet datert 1. november 1955.

Dette er et dokument skrevet bare vel en uke før Einar og Werna Gerhardsen kom til Moskva, på et historisk besøk som var med å myke oppholdet ikke bare mellom Norge og Sovjetunionen men mellom Vesten og de sovjetiske lederne.

«Werna skal ha sagt at Einar Gerhardsen ønsker å svekke båndene mellom NATO og Norge…», står det videre i dokumentet, der det også blir lagt vekt på at familien Gerhardsen bor svært enkelt i en arbeiderklassebydel øst i Oslo.

Men det er ingen antydninger til noe erotisk forhold mellom Werna Gerhardsen og Jevgenij Beljakov.

– Legg frem bevis eller hold kjeft

– Jeg synes det er svært interessant at russerne og KGB på denne måten har formidlet synspunkter fra både min far og min mor om at Norge ønsket åpenhet og kontakt med Sovjetunionen. Signalene har nådd fram, sier Rune Gerhardsen etter å ha studert materialet som ligger i arkivet i Moskva.

Han har tidligere uttalt at de som har antydet et erotisk forhold mellom hans mor og en KGB-agent bør legge fram bevis eller holde kjeft.

– Egentlig er ikke dette så viktig for meg i dag, jeg ville uansett vært like glad i min mor, sier Rune Gerhardsen, som ellers sier det er flere andre saker i materialet i arkivet i Moskva som er interessant.

Blant annet mente russiske myndigheter at det var den finske sosialdemokratiske lederen Väinö Tanner som sørget fra at Einar Gerhardsen i 1944 ble overført fra fangeleir i Tyskland til Grini utenfor Oslo, noe som kan ha vært med på å redde hans liv.

Det ligger også et interessant dokument om møte mellom statsminister Gerhardsen og den sovjetiske ambassadøren Mikhail Gribanov 14. mai 1960, der Gerhardsen ifølge ambassadøren bedyret at han ikke viste at det amerikanske spionflyet U2 hadde brukt Bodø flystasjon som base.

Et U2-fly ble skutt ned over Sovjetunionen 1. mai 1960, og flygeren Francis Powers, som overlevde nedskytingen, fortalte at han var på vei til Bodø. Den sovjetiske partilederen Nikita Khrusjtsjov truet med å angripe Bodø, men signalene som kom fra Gerhardsen via den sovjetiske ambassaden i Oslo kan ha vært med å roe ned gemyttene.

– Igjen et eksempel på at far oppnådde det han ville gjennom direkte signaler til russerne, sier Rune Gerhardsen, som mener materialet fra arkivet i Moskva understreker hvor viktig det er å ha uformelle kanaler landene imellom for å unngå misforståelser og konflikter.

– Man kan ikke trekke noen sterke konklusjoner ut av hvordan sovjetiske diplomater beskriver Werna Gerhardsens grad av innflytelse på Einar Gerhardsen. Det lå i den sovjetiske rapporteringens natur at diplomatene, og i særdeleshet de unge og mer eller mindre lovende ville understreke betydningen av sine kilder, sier den norske historikeren Sven Holtsmark, som kanskje er den som har jobbet mest med sovjetiske og russiske arkiv.

Det er viktig å understreke at det materiale som NRK har fått tilgang til i Moskva er partiarkivet. Men samtidig var både det sovjetiske utenriksdepartementet og etterretningstjenesten KGB underordnet kommunistpartiet, og materiale fra dem havnet i siste hånd hos partiledelsen som tok de endelige avgjørelsene.

Dokumentene som NRK nå har fått tilgang til viser at det fremdeles er mye viktig historisk materiale i russiske arkiv som kan være med å kaste nytt lys over vår nære historie.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt