Mens antallet mennesker som sultet, sank på 1980-tallet, begynte utviklingen på midten av 1990-tallet å gå i gal retning, rapporterer FNs mat- og landbruksorganisasjon FAO.
I fjor ble milliarden passert, og ved årsskiftet sultet 1,02 milliard mennesker, anslår FAO i sin årlige rapport om matvaresikkerheten i verden.
Mindre investeringer og bistand til matvaresektoren får hovedskylden for at stadig flere må gå sultne til sengs, og global finanskrise har i det siste fått utviklingen til å skyte ytterligere fart.
Drastiske tiltak
FAO tror ikke at FNs tusenårsmål om å halvere fattigdom og sult innen 2015 vil bli nådd, dersom ikke drastiske tiltak straks settes i verk.
- Det må i økende grad settes søkelys på økt matproduksjon i kampen mot sult, mener FAOs generaldirektør Jacques Diouf.
- Sunn fornuft tilsier at jordbruket må prioriteres, men det motsatte har skjedd, sier han.
Mens 17 prosent av bistanden til fattige land i 1980 var øremerket jordbruksprosjekter, var andelen i 2006 falt til 3,8 prosent.
- De siste tre årene har andelen igjen krøpet noe oppover, men den er på langt nær tilstrekkelig, mener Diouf.
Lave matvarepriser
Lave matvarepriser har skremt private investorer fra å satse innen jordbrukssektoren, samtidig som en stadig større del av statlig bistand går til nødhjelp, gjeldslette og institusjonsbygging, konstaterer FAO-økonomen David Dawe.
Blant mange giverland og investorer hersker det også et inntrykk av at behovene er større innen andre økonomiske sektorer, ettersom stadig flere mennesker flytter til byene.
- Mat må de likevel ha, og millioner av mennesker er de siste årene kastet ut i fattigdom og sult etter å ha mistet jobben som følge av den globale finanskrisen, konstaterer Diouf.
Akutte behov
30 land trenger nå akutt matvarehjelp, 20 av dem i Afrika, slår FAO fast. Flest sultne er det likevel i Asia og Stillehavsregionen, der 642 millioner mennesker har for lite mat.
I Afrika sør for Sahara sulter 265 millioner, mens 53 millioner mennesker i Latin-Amerika må gå til sengs med tom mage.
Diouf tror verdens ledere etter hvert har innsett at det trengs et krafttak i jordbrukssektoren i utviklingsland.FAO-sjefen viser til vedtaket under G8-møtet i juli, der lederne i verdens største industriland ble enige om å bidra med 20 milliarder dollar, drøyt 110 milliarder kroner, i jordbruksbistand til fattige land.
Hvert sjette sekund
25.000 mennesker dør nå daglig som følge av sult eller av sultrelaterte årsaker i verden, rundt 18.000 av dem barn.
Mange foreldre tvinges til å holde barna hjemme fra skolen, og må prioritere bort klær og grunnleggende helsestell for i det minste å kunne gi barna ett måltid om dagen. Det er ikke nok til å holde sulten på avstand.
- Vi vet at det dør et barn av feilernæring hvert sjette sekund, konstaterer Otive Igbuzor i hjelpeorganisasjonen ActionAid International.
- Dette er en verdensomspennende krise som krever handling både fra utviklingsland og rike land, sier Igbuzor.