– Kan du bare begynne å forestille deg den frykten en mor må føle når hun til og med forlater sitt eget spedbarn, sier Marcus Bleasdale til NRK om øyeblikket du kan se i videoen litt lenger ned i artikkelen.
Frykt for folkemord
Bleasdale har oppholdt seg lenge i det totalt sønderrevne afrikanske landet, som de siste årene har toppet listene over verdens glemte konflikter. De nådeløse krigerne i den kristne Anti-Balaka og muslimske styrker fra den tidligere opprørergruppen Séléka har i månedsvis drevet hundretusener av mennesker på flukt, og utført ubeskrivelige voldshandlinger mot lokalbefolkningen.
Marerittet startet i mars da Séléka overtok makten og startet et regime basert på frykt. Hjem brennes i landsby etter landsby, tilfeldige mennesker skytes fra lastebiler som kjører langs veiene. Bønder henrettes på åkrene sine og kvinner og barn skytes uten nåde. Brutaliteten har ingen grenser.
Konflikten har ingen klare frontlinjer, men volden med sine religiøse overtoner er i ferd med å bringe landet nær en total oppløsning, og faren for folkemord er stor.
- Les:
Frykt
Et av de verst rammede områdene er Ouham og byen Bossangoa. 170.000 mennesker har flyktet hit, her bor det 40.000 ved en kirke og på motsatt side av byen holder titusenvis av muslimske flyktninger til.
I dette området kan man kjøre i timevis gjennom hundrevis av landsbyer uten å se et eneste menneske. Alt ser ut til å være forlatt. For bare lyden av en bil får det til å gå kaldt nedover ryggen på den skrekkslagne befolkningen som må bevege seg langs de smale og støvete jordveiene.
Tidlig i november reiste Bleasdale og en kollega i dette området, og fikk oppleve frykten på nært hold.
– De hørte bilen vår lenge før vi var kommet frem og alle rømmet i frykt for hva som ville skje. Siden bilen vår lignet nemlig på en av de bilene Séléka-militsen bruker.
– Landsbyene var helt folketomme, men litt etter litt kom de sakte frem fra sine gjemmesteder. Til slutt var det fullt av folk som alle var livredde for biler. Man kan jo bare tenke seg hva slik frykt gjør med folk som må løpe og gjemme seg hver gang det kommer en bil, sier Bleasdale til NRK.
Da den muslimske militsen Séléka inntok hovedstaden Bangui i mars, ble først presidenten kastet og landet med 80 prosent kristne fikk en muslimsk president.
Senere ble Séléka-militsen formelt oppløst, men kaoset og oppløsning har bare forsterket seg.
- Les:
Forlatt spedbarn
På en av sine turer ut i bushen opplevde Bleasdale noe helt spesielt som viser hvor sterkt frykten sitter i befolkningen.
På en øde grusvei kom de over en følge med lokal bønder som var på vei fra dagens arbeid på åkrene. På disse veiene kjører det nesten ingen, og bilen til Bleasdale snirklet seg langsomt over den humpete kjerreveien.
Da de lokale bøndene oppdaget bilen, reagerte de umiddelbart og slapp alt de hadde i hendene og løp til skogs. I løpet av sekunder var alle borte som dugg for solen. Ikke en lyd å høre.
Bortsett fra barnegråt.
De stopper bilen og roper at de ikke er soldater, men at de jobber for en menneskerettighetsgruppe. «Vi er ikke farlige», roper de. Ingen reagerer.
– Vi hører kun barnegråt fra buskene og jeg går gjennom det høye gresset og finner et lite spedbarn forlatt av sin egne mor. De var så redde for at vi var Séléka-soldater at de hadde forlatt sitt eget barn i gresset, forteller Bleasdale med gråten i halsen, før han fortsetter.
– De trodde rett og slett ikke at de hadde tid til å løpe tilbake å plukke opp barnet i frykt for hva vi kunne gjøre mot dem. Det er sterkt, og den frykten er nesten umulig å forestille seg.
De plukker rolig opp barnet som ligger i en tøybylt like ved veien skjult av det høye gresset, og tar det med seg tilbake til veien der noen kvinner nå har tatt mot til seg og kommet frem fra sine gjemmesteder.
– Heldigvis ventet vi litt lenger og en kvinne, som kjente moren til barnet, kom frem og mor og barn ble gjenforent etter en halvtimes tid.
De setter seg til slutt inn i bilen igjen og kjører videre. Til nye sjelsettende historier. Noe dette landet fult av.
Tiden er knapp
Den største flyplassen i den tidligere franske kolonien voktes i dag av 400 franske soldater. Nå vil Frankrike sende ytterligere 1000 soldater for å bistå en fredsbevarende afrikansk styrke på 2500 mann.
Den felles afrikanske styrken er dårlig utstyrt og dårlig finansiert i løpet av denne uken er det ventet at FN vil forsøke å styrke den internasjonale innsatsen i landet.
Men tiden er knapp hvis en skal rekke å gripe inn å stanse folkemordet.
For nå har kristne grupper bevæpnet av tilhengere av den avsatte presidenten begynt å svare, men dette er borgerkrig uten klare frontlinjer.
Så sønnen (3) halshugget
Bleasdale viser frem et bilde av en kvinne med et nydelig blått sjal.
– Denne damen er fulani, en muslimsk dame som passer på kveg, sier han mens han ser på bildet.
– Hun fortalte meg noen helt forferdelige historier om hvordan den kristne Anti-Balaka-bevegelsen hadde terrorisert landsbyen og halshugget hennes tre år gamle sønn, to tenåringer og en voksen mann ble rett foran henne. Bare fordi de var menn. Kan du tenke deg at du ser din egen treåringen få strupen kappet bare fordi han var en gutt.
– Og dette er ikke et enkelt tilfelle, vi hørte hundrevis av slike historier og det skjer på begge sider hele tiden.
