Ekspert: – Krigen i Ukraina blir avgjort i våpenfabrikkene

Russland må nå bruke stadig flere gamle stridsvogner i krigen i Ukraina.

Det skriver International Institute for Strategic Studies (IISS) i London i sin årsrapport Military Balance ifølge nyhetsbyråene Ap og Reuters.

Årsaken er at de russiske styrkene har mistet mer enn 3000 stridsvogner i løpet av de to årene som krigen nå har pågått.

Det er de nyeste og mest moderne stridsvognene som har blitt ødelagt.

– Massive tap

Nå skal de russiske styrkene ifølge IISS ha 1750 stridsvogner igjen. Men på lager skal de ha ytterligere 4000 eldre stridsvogner.

Det vil ifølge den britiske tenketanken gjøre at russerne kan tåle store tap i tre år til, selv om de ikke skulle produsere nye.

– De russiske stridsvognstapene, i tillegg til tapene av andre pansrede stridskjøretøy og artilleri, er massive. Man må tilbake til østfronten under andre verdenskrig for å finne tilsvarende mengder, sier oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen til NRK.

Ukraina har også mistet store mengder stridsvogner siden krigen startet.

Men vestlige forsyninger har ført til at lagrene har blitt fylt opp, samtidig som kvaliteten har blitt bedre, heter det i rapporten fra IISS.

Vil ikke gi etter

Krigen i Ukraina er er for tiden en fastlåst stillingskrig, og det kan den komme til å være gjennom hele 2024, mener den britiske tenketanken.

Den store våroffensiven som Ukraina hadde store forhåpninger til i fjor, førte til minimale forandringer.

Russland greide stort sett å forsvare sine minelagte stillinger, men klarte ikke å sette i gang offensiver av særlig betydning.

Ukrainas militære sier at de vil fortsette å slite ned de russiske styrkene langs hele den mer enn 1000 kilometer lange fronten.

I et intervju i januar sa daværende sjef for landstyrkene, general Oleksandr Syrskyj, at første prioritet er forsvar av stillingene de har, selv om han ikke utelukker nye offensiver.

– Vårt mål er uendret: Å holde våre stillinger og slite ut fienden ved å påføre ham maksimale tap, sa Syrskyj, som nylig ble utnevnt til forsvarssjef.

Voldsomme tap

Men de russiske styrkene klarte sist helg å ta byen Avdijivka i Donetsk fylke etter flere måneder med harde kamper og svært store tap.

Ukrainerne sier at de trakk seg ut for å unngå å bli omringet.

Ukrainske myndigheter understreker at de mistet kontrollen over Avdijivka blant annet fordi de mangler ammunisjon. Spesielt gjelder dette artillerigranater.

En stor amerikansk hjelpepakke har stanset på grunn av politisk uenighet i Kongressen.

Det ser ikke ut til at europeiske land klarer å levere det Ukraina trenger.

Hverken Russland eller Ukraina oppgir tapstall.

Men britiske myndigheter sa nylig at mer enn 350.000 russiske soldater trolig er drept eller såret hittil i krigen.

De ukrainske tapene er trolig mindre, men uansett svært store.

– Krigsindustrien vil avgjøre

Vestlige eksperter mener at president Putin nå venter på resultatet av det amerikanske presidentvalget i november. Hvis Donald Trump blir valgt, vil kanskje støtten til Ukraina bli drastisk redusert.

Putin har gjentatte ganger sagt at målet for det han kaller «den spesielle militæroperasjonen i Ukraina» er det samme som før.

Det betyr sannsynligvis å beholde de okkuperte områdene, eller å ta mest mulig av nabolandet.

Ukrainas forsvarsindustri rammes stadig av droner og krysserraketter fra russisk side.

Den siste tiden ser det ut til at det ukrainske luftvernet også mangler vestlig ammunisjon.

Russland har på sin side mobilisert forsvarsindustrien og lagt om til krigsøkonomi.

Nyhetsbyrået Reuters meldte denne uka at russerne skyter fem ganger så mange artillerigranater som ukrainerne.

Men ifølge vestlige kilder klarer heller ikke den russiske forsvarsindustrien å produsere nok ammunisjon til å dekke behovet i Ukraina.

Den norske eksperten mener at krigen kan bli avgjort av den siden som produserer mest våpen og ammunisjon.

–Den store usikkerheten er kapasiteten til russisk krigsindustri og krigsøkonomi, og om den kan stå seg mot USA og EU når de får opp volumet. Krigen er en utmattelseskrig og den blir avgjort i våpenfabrikkene, sier Palle Ydstebø.

Han viser til at Russlands kjøp av ammunisjon fra Nord-Korea kan vise at også de har et stykke igjen til å få bygd opp egen krigsproduksjon.