Dronningen med spareplan

Som vanlig åpner det britiske parlamentet med pomp og prakt og Dronningen med krone og hermelinpels. Men trontalen hun leser opp på vegne av sin nye regjering, blir er neppe lystelig høring.

To ord er ventet å gjennomsyre dagens trontale i Storbritannia, sparing og kutt.

Den nye regjeringen under ledelse av statsminister David Cameron har lovet å redusere det rekordstore britiske statsunderskuddet på vel 160 milliarder pund.

6,2 milliarder pund, eller rundt 58 milliarder kroner, skal tas allerede i år - etter råd fra økonomer.

Første gang delt regjeringsmakt

Dronning Elizabeth har siden hun overtok tronen i 1952 sett regjeringer og statsminister kommet og gått. Men for første gang skal hun lese trontalen fra en koalisjonsregjering.

Det var også nære på i 1974, da hun ble kalt hjem fra statsbesøk i Australia for å være i landet under forrige gangen valgresultatet gav et vippende parlament.

Da var det den konservative statsministeren Edward Heath som inviterte Det liberale partiet inn i regjeringsvarmen for å holde på regjeringsmakten, men valgte å ikke stå løpet ut da liberalerne stod hardt på kravet om valgreform - og regjeringen gikk av.

36 år senere valgte konservative David Cameron å sluke reformkamelen, for å få toriene tilbake i regjeringskontorene.

Bindes til masta

Britiske medier mener de konservative er lure nok til å binde regjeringspartneren Liberaldemokratene til spareplanen - som Dronningen i dag skal lese opp.

I Finansdepartementet er foruten konservative George Osborne, to sentrale liberaldemokratiske tungvektere plassert, David Laws som statssekretær for Osborn og Vince Cable som næringsminister.

Liberaldemokratene har i hele vår hevdet at De konservative ønsker å bruke for sterk økonomisk lut for kjapt. Det er engstelse for at den lille framgangen som var vært i britisk økonomi det siste året - etter resesjonen og finanskrisen tok tak - skal ødelegges.

Liberaldemokratene vil ha mindre kutt over lengre tid.

- Derfor var det et sjakktrekk at Osborne, etter å ha redegjort for de store linjene, med en mine som direktøren i et begravelsesbyrå lot Laws komme frem og fremlegge detaljene om kuttene, skriver The Times om å binde LibDem til sparemasta .

George Osborne og David Laws

George Osborn og David Lawshar etter en knapp uke sammen, fått samme alvorlige sparenikk.

Foto: POOL / Reuters

Britiske medier gjør også et poeng ut av at en stor del av innsparingene, rammer Næringsdepartementet og dets prosjekter.

Mange politiske kommentatorer mente at erfarne Cable ville vært et langt bedre valg som finansminister i krisetider enn relativt uerfarne Osborne - men å gi fra seg den nest viktigste stillingen til lillebroren i koalisjonen, ville vært for mye for selv Cameron.

Ironien i situasjonen har ikke gått Liberaldemokratene forbi.

- Cable er blitt gjeldshaukenes pin-up, slo partifelle og statssekretær Laws fast under kuttfremleggelsen i helgen, der han nikket i samme alvorlige hodetakt som sjefen, finansminister Osborn.

Vince Cable

Sparehaukenes «forsidepike» er Vince Cable kalt.

Foto: Geoff Caddick / Afp

En del av innsparingene kommer på prosjekter som Cable kritiserte Labour for, og analytikeren i The Times mener verken Cable og LibDem ikke føler prestisje bak bak akkurat disse kuttene.

Spørsmålet er hva som skjer - når det virkelig begynner å smerte - under den kommende budsjettprosessen for nesteår.

Får ikke kuttet nok

Finansminister Osborn som i valgkampen påstod at det var nok med å effektivisere for å spare inn 58 milliarder kroner, møter allerede nå seg selv i døren.

Finansdepartementet innrømmet i pinsehelgen overfor The Times at de ikke maktet å finne inndekning for 6,2 milliarder pund kun på effektiviseringstiltak.

Like fastholder finansministeren at de kommer til å lykkes.

– Vi har funnet en del sløsing i offentlige utgifter dette året som vi nå ønsker å kutte, sa Osborne til BBC Radio i går.

Sektorer som i prinsippet skal skjermes for kutt er skole, helse, forsvar og bistand. Men ingen tror på dette. For det er allerede klart, er at enkelte såkalte førstelinjetjenester rammes.

Finansministeren varslet ansettelsesstopp i den offentlige forvaltningen og det kommer til å gå delvis hardt utover transportsektoren, inkludert skoletransport.

Osborne - som mediene nå har satt kallenavnet «Georgie Boy» på understreket at det er avgjørende å handle raskt.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt