Demonstranter skutt i Sudan

Til tross for stor risiko har sudanere fortsatt å demonstrere mot kuppmakerne i gatene i hovedstaden Khartoum natt til tirsdag.

– Sivilt styre er folkets valg, ropte demonstrantene.

Minst tre personer er drept etter at soldater åpnet ild, skriver BBC.

I tillegg til de drepte skal rundt 80 være såret.

Fagforeningen SPA oppfordrer alle sudanere til å gå ut i gaten og «kjempe imot» enhver form for militærkupp.

Folk har strømmet ut i gatene for å protestere helt siden kuppmakerne avsatte statsminister Abdalla Hamdok og fengslet ham og hans ministre på mandag.

Soldater går fra hus til hus på leting etter personer som organiserer demonstrasjonene mot kuppmakerne, skriver BBC.

FN fordømmer militærkuppet

FNs generalsekretær António Guterres fordømmer statskuppet i Sudan og ber om at de arresterte blir løslatt umiddelbart.

– Jeg fordømmer det pågående militærkuppet i Sudan. Statsminister Hamdok og alle andre tjenestemenn må bli løslatt umiddelbart, sier Guterres.

FN står sammen med folket i Sudan, skriver han videre.

Sikkerhetsrådet med krisemøte

FNs sikkerhetsråd holder tirsdag et lukket hastemøte om situasjonen i Sudan. Norge skal være blant landene som ba om møtet.

Hastemøtet skjer på forespørsel fra Storbritannia, Estland, Frankrike, Irland, Norge og USA, sier diplomatene til nyhetsbyrået AFP.

Møtet er blitt ført opp på Sikkerhetsrådets agenda for tirsdag.

FNs Sudan-utsendelse, tyske Volker Perthes, oppfordret mandag de 15 medlemslandene til å stå sammen.

Militærkuppet har blitt møtt med bred internasjonal fordømmelse.

FN krever at statsminister Abdalla Hamdok, som er blitt fengslet, «umiddelbart» blir løslatt. USA fordømmer kuppet, stanser utbetalingen av bistand og oppfordrer til gjenopprettelsen av et sivilt styre.

• Les også: General erklærer unntakstilstand i Sudan

Militærkupp

Sudans øverste general Abdel Fattah al-Burhan erklærte unntakstilstand i en TV-sendt tale mandag, timer etter at militæret pågrep landets statsminister og satte ham i husarrest.

De fleste av Sudans regjeringsmedlemmer og et stort antall regjeringsvennlige partiledere er pågrepet.

Ifølge landets informasjonsdepartement skal Hamdok nå ha blitt flyttet til et ukjent sted etter å ha nektet å utstede en uttalelse til støtte for et pågående militærkupp.

Det samme departementet melder at soldater har stormet hovedkvarteret til landets rikskringkasting og pågrepet ansatte.

Demonstranter i gatene

Det blir satt fyr på bildekk i gatene i Khartoum i protest mot pågripelsen av landets statsminister og de fleste av landets regjeringsmedlemmer.

Ifølge vitner Reuters har snakket med skal det nå være tungt bevæpnede sudanske paramilitære styrker og styrker fra hæren utplassert i hovedstaden Khartoum.

De begrenser sivile bevegelser. Samtidig som demonstranter som bærer landets flagg brenner bildekk i flere områder av byen og blokkerer gatene.

Al Jazeeras reporter i Sudans hovedstad Khartoum sier at mobiltjenester i landet har blitt begrenset og at det er svært vanskelig å få informasjon om hva som skjer.

Flyplassen i Khartoum er nå strengt og alle internasjonal flyvninger er innstilt, opplyser den Dubai-baserte TV-kanalen al-Arabiya.

Økt spenning

Det har vært økt spenning mellom de sivile og militære lederne i Sudan den siste tida.

Et mislykket kuppforsøk i september splittet landet langs mellom konservative islamister som ønsker et militærstyre, mot dem som veltet landets mangeårige og autoritære president Omar al-Bashir gjennom massedemonstrasjoner 2019.

General Abdel Fattah al-Burhan sier i sin tale i dag at Sudan skal følge «internasjonale avtaler».

Generalen hevder at intern krangel mellom ulike politiske fraksjoner førte til at militæret grep inn, og at en ny «teknokratisk» regjering skal lede landet fram mot valg.

Ifølge avtalen fra 2019 skulle makten deles mellom sivile og militære ledere fram til et demokratisk valg i 2023. Det ble etablert et styringsråd bestående av begge parter som skulle rotere.

Statsminister Abdalla Hamdok har kalt de pro-militære demonstrasjonene den siste tiden for den «verste og farligste krisen» i landets overgang fra diktatur til demokrati.