De døde kan føre til epidemier

Hjelpesendingene begynner å komme fram til Haiti, til tross for at det er vanskelig å lande på flyplassen i hovedstaden Port- au-Prince.

Det er fortsatt uklart hvor mange som har mistet livet i jordskjelvet, men hjelpeorganisasjonene frykter at dødstallene kan bli større enn etter tsunamien jula 2004.

• Les: Obama: – Hjelpen er på vei
• Les: Her reddes Tarmo (35) ut av ruinene
• Les: Obama: – Hjelpen er på vei

7000 begravd i fellesgrav

Røde Kors sitt estimat er at opp mot 50.000 mennesker har omkommet. I kveld sier president Rene Preval i Haiti at 7000 personer allerede er gravlagt i en fellesgrav, melder Reuters.

Røde Kors anslår at tre millioner mennesker - en tredel av befolkningen på Haiti - vil trenge nødhjelp.

(Artikkelen fortsetter)

Nå øker frykten for at dødsbølge nummer to kan sette inn. De sanitære forholdene gjør at epidemifrykten er stor. Mangelen på medisiner, mat og rent vann er prekær. Også likposer og vannrensetabletter er det stort behov for. Samtidig er flere av sykehusene hardt skadet og ikke i stand til å brukes.

- Spent stemning i byen

NRK-reporter Jan Espen Kruse sier i kveld at amerikanerne i praksis har tatt over kontrollen over flyplassen. Det har vært vanskelig å få nødhjelp inn i landet fordi flyplassen har vært overbefolket.

- Situasjonen i byen er veldig spent. Det er store menneskemasser som bare flyter rundt i gatene. De har ingen steder å gjøre av seg eller å få hjelp. Det har blitt meldt om skyting og slåsskamper mellom desperate mennesker uten vann eller medisinsk tilbud, sier Kruse.

- Menneskene er apatiske her. Sjansene for å finne levende mennesker i ruinene minker og minker. De som har blitt rammet ser ikke at de får noen hjelp. Det gjør situasjonen desperat for alle, legge han til.

(Artikkelen fortsetter)

Døde samles i hauger

Reuters melder i kveld at hauger av omkomne fyller opp gatene i Port-au-Prince. Mer enn 1500 kropper skal være samlet i en stor haug utenfor det største likhuset i Port-au-Prince.

Døde mennesker transporteres dit i små lastebiler, og overalt dekker folk til nesene for å holde stanken på avstand. Pårørende gjennomsøker menneskemassene på jakt etter sine kjære.

Den tropiske varmen gjør samtidig at forråtnelsesprosessen går mye raskere enn vanlig.

Den norske kirurgen Brynjulf Ystgaard sier at det trolig vil komme en bølge med epidemier.

– Epidemiene kommer ett hvert. Kolera og dysenteri er vanligst der vannforsyningen er dårlig. Men det skjer først etter noen dager. Vi prøver å begrense det og behandle dem som er verst rammet, men forebygging er det viktigste, prøve å få rent vann inn før epidemiene bryter løs, sier han til NTB.