En sentral etterforsker i den omfattende saken, Paul Holes, forteller Mercury News at politiet i jakten på seriemorderen har brukt en slektsgranskingsdatabase som heter GEDmatch.
Det Florida-baserte selskapet har en base av DNA-profiler, som folk har lastet opp og delt offentlig. Nettstedet er gratis, og gir brukere av kommersielle slektsgranskingsnettside utvidede muligheter til å søke opp slektninger, ifølge AP.
Ifølge CNN var det informasjon fra DeAngelos slektninger, og ikke han selv, som gjorde at politiet fant den angivelige seriedrapsmannen.
Eieren av GEDmatch sier i en uttalelse til amerikanske medier at hun ikke har blitt kontaktet av politiet eller noen andre i forbindelse med DNA-profilen som har blitt brukt i etterforskningen.
Selskapet sier videre i uttalelsen at brukerne har blitt informert om at deres databaser kan brukes til andre formål enn genforskning.
- Les mer:
- Les mer:
Omfattende sak
Fredag ble mannen som er anklaget for å være seriedrapsmannen «Golden State Killer» ført inn i rettssalen i en rullestol, iført en oransje fangedrakt. Saken har vekket stor medieinteresse verden over, og over 80 journalister var på plass i rettssalen.
Det var i årene 1976 til 1986 den såkalte «Golden State Killer» herjet i California, og det har siden vært en av USAs mest kjente drapsgåter. Mannen er også kjent som «the East Area Rapist» og «Original Night Stalker».
Søkene etter mannen fikk fornyet interesse tidligere i år, etter at en bok skrevet om saken, «I'll be gone in the dark» av Michelle McNamara, ble publisert. Det var hun som ga ham navnet «Golden State Killer».
DeAngelo er siktet for flere av de tolv drapene, og det er ventet at siktelsen vil bli utvidet.
Tok feil mann i 2017
Ifølge nyhetsbyrået AP brukte etterforskerne i 2017 informasjon fra slektsgranskingsdatabaser til mistenke en 73 år gammel mann for å være seriedrapsmannen «Golden State Killer». Det viste seg imidlertid å være feil mann.
Rettsdokumenter som nyhetsbyrået har fått tilgang til, viser at etterforskere i Oregon i 2017 overbeviste en dommer til å ta ut ordre om å få ta en DNA-prøve av 72-åringen. Det skal ha vært et sjeldent genetisk kjennetegn, som overbeviste dommeren.
I dokumentene står det videre at politiet så knyttet DNA fra forskjellige åsteder til seriemorderen, og sammenlignet med informasjon fra sleksgranskningsdatabaser. Deretter opprettet politiet et slektstre og brukte innlegg på slektsgranskingssidene til å identifisere mannen, som altså viste seg ikke å være seriedrapsmannen.
Flere amerikanske jurister og kommentatorer stiller nå spørsmål ved lovgivningen rundt og sikkerheten ved denne typen databaser.