Riksadvokatens kontor sier en i pressemelding mandag at de henlegger saken, fordi artiklene som er skrevet ikke røper noen statshemmeligheter og at det heller ikke finnes bevis for andre typer landsforræderi.
Dette er det samme som det tyske Justisdepartementet mener.
– Jeg er ikke overrasket over at saken henlegges, sier grunnleggeren av Netzpolitik Markus Beckedahl til nyhetsbyrået AFP.
– Nå krever vi fullt innsyn i om vi ble ofre for overvåkning under etterforskningen, fortsetter han.
Sterke reaksjoner
De to journalistene i den tyske nettavisa Netzpolitik ble i slutten av juli anmeldt av det føderale kontoret for beskyttelse av grunnloven (BFV) for å ha røpet statshemmeligheter i to artikler publisert 25. februar og 15. april. Artiklene inneholdt opplysninger om at tyske myndigheter skulle øke internettovervåkningen i landet.
Anmeldelsen har vakt voldsomme reaksjoner blant journalister, menneskerettighetsaktivister og jurister i Tyskland. Med overvåkningsregimene fra nazitida og DDR friskt i minne, skaper enhver tukling med ytringsfriheten sterke reaksjoner her.
Ifølge tyske medier er det første gang på over 50 år at journalister har opplevd anklager om forræderi.
I 1962 måtte forsvarsminister Franz Josef Strauss gå av etter at avisen Der Spiegel ble anklaget for landsforræderi. Bakgrunnen var at avisa hadde hevdet at Vest-Tysklands militære ikke var godt nok forberedt til å forsvare seg mot kommunistene i den kalde krigen. 26. oktober 1962 ble avisas kontorer i Hamburg gjennomsøkt av politimenn og tusenvis av dokumenter ble beslaglagt.
Riksadvokat sparket
I forrige uke ble riksadvokat Heiko Range sparket etter at han anklaget den tyske regjeringen for å blande seg i etterforskningen av journalistene.
Justisminister Heiko Maas avviste anklagene på det sterkeste og ga klart uttrykk for at regjeringen ikke lenger hadde tillit til Range etter utspillet.
