Amnesty kritiserer Aung San Suu Kyi for humanitær katastrofe

Hun lovet forsoning mellom minoriteter hvis hun fikk styre landet, men har gjort situasjonen verre, mener Amnesty.

MYANMAR-ELECTION/ Myanmar pro-democracy leader Aung San Suu Kyi smiles at supporters as she visits poling stations at her constituency Kawhmu township

Myanmars de facto leder, Aung San Suu Kyi, får kritikk av Amnesty. Organisasjonen mener hun ikke har tatt politisk ansvar for å å stoppe angrepene mot landets muslimske minoritet.

Foto: Soe Zeya Tun / Reuters

Den profilerte fredsprisvinneren og demokratiforkjemperen får flengende kritikk i en fersk rapport fra Amnesty International. Myanmars mektigste politiker kritiseres for ikke å forhindre forbrytelser og overgrep mot landets muslimske minoritet.

Da Aung San Suu Kyis parti vant valget i Myanmar i mars, lovte hun at hennes nye regjering skulle føre en forsoningspolitikk mellom de mange minoritetene i landet, etter 60 år under juntaens jernhånd.

Men etter regjeringsskiftet i slutten av mars, har forholdene forverret seg betraktelig for den muslimske rohingya-minoriteten.

Amnesty anklager myndighetene for å stå bak massemord, plyndring og en rekke overgrep rettet mot rohingyaene.

BANGLADESH-MYANMAR-UNREST-REFUGEE

PRESSET: Myanmars muslimske minoritet har i en årrekke blitt diskriminert av myndighetene. Nå er nærmere 27.000 personer drevet på flukt fra sitt hjemsted.

Foto: MUNIR UZ ZAMAN / Afp

– Humanitær katastrofe

Et angrep utført mot en politistasjon i begynnelsen av oktober, som rohingya-ekstremister fikk skylden for, skal være årsaken til opptrappingen i voldelighetene.

Den siste uroen begynte i oktober, da ni soldater i de nasjonale sikkerhetsstyrkene ble drept.

Ifølge FN er minst 86 rohingyaer siden blitt drept av regjeringsstyrker og over 27.000 mennesker er tvunget på flukt etter at militæret startet operasjonen.

Området er også sperret av for utlendinger. Myndighetene nekter å gi journalister og bistandsarbeidere tilgang til delstaten.

– Myanmars militære har rettet seg mot sivile i en følelseskald og systematisk voldskampanje. Menn, kvinner, barn, hele familier og hele byer har blitt angrepet som en form for kollektiv straff, skriver Amnesty i en uttalelse.

Organisasjonen beskriver situasjonen som en «humanitær katastrofe» med tilfeldige fengslinger og drap, tortur og inndragelse av eiendom, i tillegg til masseødeleggelse av flere hus, skoler og moskeer.

Laster Twitter-innhold

Avviser anklagene om etnisk rensing

Men styresmaktene i Myanmar avviser anklagene, og benekter at militærstyrkene har stått bak voldtekt av kvinner, drap på sivile og brenning av bosteder.

Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi, som i praksis styrer landets regjering, forsvarer hennes og regjeringens håndtering av saken.

I et intervju med Singapore-baserte Channel News Asia for noen uker siden sa hun at det internasjonale samfunnet ikke må glemme at militæroperasjonen i Rakhine-provinsen ble startet som følge av de muslimske opprørernes angrep på sikkerhetsstyrkene.

– Selv om det militære er direkte ansvarlig for lovbruddene, har Aung San Suu Kyi mislykkes med å leve opp til sitt politiske og moralske ansvar for å forsøke å stoppe og fordømme det som utspiller seg, skriver Amnesty i rapporten.

MYANMAR-POLITICS/

I august holdt FN-sjef Ban Ki-moon og Aung San Suu Kyi fredskonferanse i Myanmar. Siden har relasjonen mellom myndighetene og den muslimske minoriteten blitt forverret.

Foto: STRINGER / Reuters

Presses av naboene

Også FNs høykommissær for flyktninger har uttrykt bekymring for de mange tusen menneskene som flykter til nabolandene.

Etter at Human Rights Watch offentliggjorde satellittbilder av raserte Rohingya-landsbyer i november, har FN nedfelt et utvalg som skal granske forholdene.

Suu Kyi har nå gitt etter for press fra de sørøstasiatiske naboene Bangladesh og Indonesia. I lukkede forhandlinger skal den tidligere fredsprisvinneren orientere om militæroperasjonen mot rohingyaene med de to landene.

SISTE NYTT

Siste nytt