Aborterte fostre, avføring fra aper og leveren til haier: Alt har med vaksinene å gjøre

Vaksiner sparer millioner av liv hvert år. Vi mennesker har tatt i bruk alt som ser ut til å være nyttig for å utvikle nye vaksiner. Slik er det også under koronapandemien. Mange ingredienser høres skumle ut, men alle skal være helt trygge. Her er noe av det som er knyttet til vaksiner som kan bli brukt i Norge.

Avføring fra aper

Nei, det er ikke noe som har kommet ut av baken på en ape i vaksinene, bare nesten. AstraZeneca og Oxford University har en vaksine som er basert på et virus som sirkulerer blant aper. Rettere sagt ble viruset hentet ut av avføringen til en sjimpanse.

– Hvorfor de hentet materialet fra avføringen, vet jeg ikke, sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo.

– Kanskje det var en enklere metode enn å stikke en vattpinne inn i nesen på dyret, undrer hun.

Nå er det ikke slik at viruset i vaksinen kommer rett fra aper. Det originale viruset som ble sanket inn, er i ettertid kopiert utallige ganger. Det er betydelig endret av oss mennesker, blant annet for å fungere som vaksine mot koronavirus.

– Grunnen til at et apevirus ble valgt, er at vi mennesker ikke har immunitet mot det. Når vaksineviruset kommer inn i kroppen, blir det ikke angrepet av immunforsvaret vårt. Da kan viruset, det vil si vaksinen, gjøre jobben sin, forklarer Grødeland.

Viruset fører ikke til sykdom.

En av endringene er at viruset ikke kan kopiere seg selv i den som er vaksinert. Da blir du ikke syk. En annen endring er at viruset bærer med seg en instruksjon til cellene i kroppen. Cellene får beskjed om å lage kopier av taggene som stikker ut av koronaviruset. Immunforsvaret oppdager disse taggene og angriper dem. Det fører til at du blir vaksinert.

– Viruset er en relativt enkel biologisk konstruksjon som vi etterhvert har fått meget god kontroll over. Vi kan endre det slik vi ønsker og få det til å gjøre det vi vil, forklarer Grødeland.

Fostercellene som ble til fabrikk

Apeviruset i vaksinen har altså aldri vært i nærheten av tarmen eller baken til en sjimpanse. Disse virusene kommer fra farmasøytiske fabrikker som har såkalte bioreaktorer.

Bioreaktorer i denne sammenhengen er store tanker fylt med menneskeceller - nærmere bestemt kopier av celler som på 1960-tallet ble høstet av aborterte fostre. Forskerne og industrien bruker en rekke såkalte udødelige cellelinjer som stammer fra disse 1960-talls fostrene. Grunnen til at fosterceller ble valgt, var blant annet at det er lett å få dem til å kopiere seg selv.

– Nå etter så mange tiår har disse cellene formert seg gjennom nesten uendelig antall generasjoner. De vi har nå, og som blir brukt overalt i forskningsverden, er fjerne kopier av de originale cellene, forteller Grødeland.

I bioreaktorene blir cellene brukt til å masseprodusere virus. Et lite antall av den typen virus som skal havne i vaksinen blir sendt inn i reaktoren. De trenger seg inn i menneskecellene. Resultater er at store mengder av cellene i reaktoren blir infisert og omdannet til virusfabrikker.

Etter en tid åpnes reaktoren og viruset blir samlet inn gjennom en lang kjede av filtreringer og utvasking slik at det bare er virus igjen og ikke noen spor av menneskecellene.

En bioreaktor kan produsere mye virus, det trengs. For i en standard dose av vaksinen fra AstraZeneca og Oxford University er det femti milliarder virus.

Likevel er et så høyt antall virus ofte ikke nok. Da må vaksineeffekten forsterkes.

Haifett i forsterkeren

Forskerne har i lang tid vært klar over at noen naturlige produkter får kroppens immunforsvar til å jobbe hardere. Målet for vaksineringen er vanligvis å få til en god reaksjon fra immunforsvaret.

Ett produkt som har en slik effekt, er ekstrakt fra planten Quillaja saponaria som finnes i Latin-Amerika. Denne ekstrakten brukes i store deler av verden som et tilsetningsstoff i matvarer. Det er en del av vaksinen til Novavax som kan bli aktuell å bruke i Norge.

Det er flere andre slike forsterkere, men det er spesielt ett stoff som har fått mye oppmerksomhet, og det er fettoljen skvalen. Det er et stoff vi får fra hai.

Alene fungerer det ikke som en forsterker, men dersom det bli kombinert med andre ingredienser, så får det den effekten. Minst fem av vaksinene som er under utvikling skal inneholde skvalen.

En av vaksinene er fra selskapene Sanofi og GSK. EU har en avtale om levering av denne vaksinen, så den kan bli tatt i bruk i Norge. Grunnen til at det har vært så mye oppmerksomhet rundt dette stoffet, er at det potensielt kan gå med mange tusen hai for å dekke behovet for vaksiner.

– Dette er synd, for haier er kule, men det er nødvendig å bruke skvalen fra hai nå som vi er inne i en pandemi, sier Grødeland.

Skvalen er et naturlig produkt som finnes i nesten alt levende, også i oss mennesker. Det er mulig å utvinne det fra blant annet planter.

– Plantebasert skvalen kan vi ikke bruke nå. Det er skvalenet fra hai som er i vaksinene under utprøving, og da kan vi ikke endre til en annen type. Bytter vi, må vi teste og dokumentere på nytt, og det er det ikke tid til, mener Grødeland.

Kunstige fettsyrer

De to vaksinene som ligger nærmest til å bli godkjent av EU, og med det tatt i bruk her i Norge, bruker ikke noen eksotiske ingredienser eller produksjonsmetoder. mRNA-vaksinene består av biologiske koder som er i utstrakt bruk inne i kroppen din. For å levere dem trygt inn til cellene er de kapslet inn i naturlige fettsyrer som er kunstig fremstilt og ikke hentet fra noe levende,

– mRNA-vaksinene er temmelig ukompliserte produkter, sier Grødeland.

De andre bestanddelene er de fire basene, eller bokstavene, i RNA som menneskene allerede bruker. Altså adenin, uracil, guanin og cytosin. De fire basene nøye sammensatt og en liten kule med fettsyrer de ligger inne i er det vaksinen består av.

Det blir hevdet at denne typen vaksiner vil være de dominerende i fremtiden, og at de kan utvikles raskere enn andre vaksinetyper dersom det kommer en ny pandemi.

I en tidligere versjon av denne saken sto det i første del av brødteksten at ingrediensene som beskrives var i vaksinen. Dette er ikke tilfelle for de menneskelige cellene. Det er ingen menneskeceller i vaksinen. Dette er poengtert godt i resten av saken.