Aborterte fostre, avføring fra aper og leveren til haier: Alt har med vaksinene å gjøre

Selskapene som nå utvikler vaksiner mot korona bruker utallige ingredienser. Noen av dem er ganske eksotiske.

To sjimpanser som sitter på en gresslette

Det begynte her. Nå er viruset ChAdOx1, som ga sjimpanser forkjølelse, et verktøy som kan hjelpe oss ut av pandemien.

Foto: Erin Conway-smith / AP

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Vaksiner sparer millioner av liv hvert år. Vi mennesker har tatt i bruk alt som ser ut til å være nyttig for å utvikle nye vaksiner. Slik er det også under koronapandemien. Mange ingredienser høres skumle ut, men alle skal være helt trygge. Her er noe av det som er knyttet til vaksiner som kan bli brukt i Norge.

Avføring fra aper

Nei, det er ikke noe som har kommet ut av baken på en ape i vaksinene, bare nesten. AstraZeneca og Oxford University har en vaksine som er basert på et virus som sirkulerer blant aper. Rettere sagt ble viruset hentet ut av avføringen til en sjimpanse.

– Hvorfor de hentet materialet fra avføringen, vet jeg ikke, sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo.

– Kanskje det var en enklere metode enn å stikke en vattpinne inn i nesen på dyret, undrer hun.

Gunnveig Grødeland

Vaksineforsker Gunnveig Grødeland poengterer at virus er biologisk konstruksjoner som vi mennesker nå kan bruke som verktøy. Vi kan endre virusene slik at de gjør det vi ønsker.

Foto: Ola Sæther / UiO

Nå er det ikke slik at viruset i vaksinen kommer rett fra aper. Det originale viruset som ble sanket inn, er i ettertid kopiert utallige ganger. Det er betydelig endret av oss mennesker, blant annet for å fungere som vaksine mot koronavirus.

– Grunnen til at et apevirus ble valgt, er at vi mennesker ikke har immunitet mot det. Når vaksineviruset kommer inn i kroppen, blir det ikke angrepet av immunforsvaret vårt. Da kan viruset, det vil si vaksinen, gjøre jobben sin, forklarer Grødeland.

Frozen test-tubes used in the development of the ChAdOx1 vaccine candidate are pictured at the Clinical Biomanufacturing Facility (CBF) in Oxford

Vaksineprøver ved laboratoriet ved University of Oxford. På merkelappen står det ChAdOx1. Viruset i tuben har aldri vært i nærheten av en sjimpanse. De er endrede kopier av det originale viruset som er i vaksinen.

Foto: Sean Elias / Reuters

Viruset fører ikke til sykdom.

En av endringene er at viruset ikke kan kopiere seg selv i den som er vaksinert. Da blir du ikke syk. En annen endring er at viruset bærer med seg en instruksjon til cellene i kroppen. Cellene får beskjed om å lage kopier av taggene som stikker ut av koronaviruset. Immunforsvaret oppdager disse taggene og angriper dem. Det fører til at du blir vaksinert.

– Viruset er en relativt enkel biologisk konstruksjon som vi etterhvert har fått meget god kontroll over. Vi kan endre det slik vi ønsker og få det til å gjøre det vi vil, forklarer Grødeland.

HEK 293 celler

Dette er etterkommerne av celler som for flere tiår siden ble hentet fra et abortert foster. HEK-293 celler er meget godt studert, så forskerne kan være trygge når de bruker dem til produksjon av biologiske strukturer.

Foto: Wikimedia

Fostercellene som ble til fabrikk

Apeviruset i vaksinen har altså aldri vært i nærheten av tarmen eller baken til en sjimpanse. Disse virusene kommer fra farmasøytiske fabrikker som har såkalte bioreaktorer.

Bioreaktorer i denne sammenhengen er store tanker fylt med menneskeceller - nærmere bestemt kopier av celler som på 1960-tallet ble høstet av aborterte fostre. Forskerne og industrien bruker en rekke såkalte udødelige cellelinjer som stammer fra disse 1960-talls fostrene. Grunnen til at fosterceller ble valgt, var blant annet at det er lett å få dem til å kopiere seg selv.

Virus Outbreak Trump Treatment

Forskere arbeider med en bioreaktor. Dette bildet er fra lokalene til selskapet Regeneron. Denne bioreaktoren produserer ikke virus, men antistoffer til virus. Den amerikanske presidenten fikk antistoffer fra dette firmaet.

Foto: AP

– Nå etter så mange tiår har disse cellene formert seg gjennom nesten uendelig antall generasjoner. De vi har nå, og som blir brukt overalt i forskningsverden, er fjerne kopier av de originale cellene, forteller Grødeland.

I bioreaktorene blir cellene brukt til å masseprodusere virus. Et lite antall av den typen virus som skal havne i vaksinen blir sendt inn i reaktoren. De trenger seg inn i menneskecellene. Resultater er at store mengder av cellene i reaktoren blir infisert og omdannet til virusfabrikker.

Scanning electron micrograph of an apoptotic HeLa cell. Zeiss Merlin HR-SEM. Categories: Research in NIH Labs and Clinics Type: Color, Photo Source:

Celle fra en udødelig linje. Dette er en HeLa-celle som brukes i vitenskapelig forskning. Det er den eldste og mest brukte menneskelige cellelinjen. Linjen er hentet fra livmorhalskreftceller tatt 8. februar 1951 fra Henrietta Lacks, en 31 år gammel fembarnsmor som senere døde.

Foto: National Institutes of Health (NIH)

Etter en tid åpnes reaktoren og viruset blir samlet inn gjennom en lang kjede av filtreringer og utvasking slik at det bare er virus igjen og ikke noen spor av menneskecellene.

En bioreaktor kan produsere mye virus, det trengs. For i en standard dose av vaksinen fra AstraZeneca og Oxford University er det femti milliarder virus.

Likevel er et så høyt antall virus ofte ikke nok. Da må vaksineeffekten forsterkes.

A worker unloads sharks from wooden boats in a fish port in Banyuwangi

Menneskene tar livet av opp til 63 millioner haier i året. Det er beregnet av covid-19 vaksinene vil kreve skvalen fra opp til en halv million haier.

Foto: Stringer/indonesia / Reuters

Haifett i forsterkeren

Forskerne har i lang tid vært klar over at noen naturlige produkter får kroppens immunforsvar til å jobbe hardere. Målet for vaksineringen er vanligvis å få til en god reaksjon fra immunforsvaret.

Ett produkt som har en slik effekt, er ekstrakt fra planten Quillaja saponaria som finnes i Latin-Amerika. Denne ekstrakten brukes i store deler av verden som et tilsetningsstoff i matvarer. Det er en del av vaksinen til Novavax som kan bli aktuell å bruke i Norge.

Planten Quillaja saponaria som brukes i vaksiner, medisiner, øl, såpe, kosmetikk, matvarer og mye annet

Planten Quillaja saponaria. Den har i flere hundre år blitt brukt i medisiner, såpe og matvarer.

Foto: Wikimedia

Det er flere andre slike forsterkere, men det er spesielt ett stoff som har fått mye oppmerksomhet, og det er fettoljen skvalen. Det er et stoff vi får fra hai.

Alene fungerer det ikke som en forsterker, men dersom det bli kombinert med andre ingredienser, så får det den effekten. Minst fem av vaksinene som er under utvikling skal inneholde skvalen.

En av vaksinene er fra selskapene Sanofi og GSK. EU har en avtale om levering av denne vaksinen, så den kan bli tatt i bruk i Norge. Grunnen til at det har vært så mye oppmerksomhet rundt dette stoffet, er at det potensielt kan gå med mange tusen hai for å dekke behovet for vaksiner.

– Dette er synd, for haier er kule, men det er nødvendig å bruke skvalen fra hai nå som vi er inne i en pandemi, sier Grødeland.

Skvalen er et naturlig produkt som finnes i nesten alt levende, også i oss mennesker. Det er mulig å utvinne det fra blant annet planter.

Gjær-celle sett i mikroskop

Gjærceller slik som denne kan også brukes til produksjon av virus og virus-proteiner. Det kreves nøye sertifisering av celletypen i forkant. Det er det ikke tid til for vaksineprodusenter som har rettet seg inn mot å bruke celler fra mennesker.

Foto: Carolyn Larabell, University of California, San Francisco, and the Lawrence Berkeley National Labora

– Plantebasert skvalen kan vi ikke bruke nå. Det er skvalenet fra hai som er i vaksinene under utprøving, og da kan vi ikke endre til en annen type. Bytter vi, må vi teste og dokumentere på nytt, og det er det ikke tid til, mener Grødeland.

Kunstige fettsyrer

De to vaksinene som ligger nærmest til å bli godkjent av EU, og med det tatt i bruk her i Norge, bruker ikke noen eksotiske ingredienser eller produksjonsmetoder. mRNA-vaksinene består av biologiske koder som er i utstrakt bruk inne i kroppen din. For å levere dem trygt inn til cellene er de kapslet inn i naturlige fettsyrer som er kunstig fremstilt og ikke hentet fra noe levende,

Modell av RNA

Modell av RNA. Den nye vaksinetypen som fra for eksempel Moderna/NIH og Biontech/Pfizer inneholder disse biologiske kodene og kunstige fremstilte fettsyrer.

Foto: NRK

– mRNA-vaksinene er temmelig ukompliserte produkter, sier Grødeland.

De andre bestanddelene er de fire basene, eller bokstavene, i RNA som menneskene allerede bruker. Altså adenin, uracil, guanin og cytosin. De fire basene nøye sammensatt og en liten kule med fettsyrer de ligger inne i er det vaksinen består av.

Det blir hevdet at denne typen vaksiner vil være de dominerende i fremtiden, og at de kan utvikles raskere enn andre vaksinetyper dersom det kommer en ny pandemi.

I en tidligere versjon av denne saken sto det i første del av brødteksten at ingrediensene som beskrives var i vaksinen. Dette er ikke tilfelle for de menneskelige cellene. Det er ingen menneskeceller i vaksinen. Dette er poengtert godt i resten av saken.

AstraZeneca, Universitetet i Oxford

Koronavaksinen som er utviklet ved Universitetet i Oxford hindrer symptomer på covid-19 i 70 prosent av tilfellene, oppgir selskapet.

Vaksinen AZD1222 er basert på viruset ChAdOx1 fra aper. Dette viruset er endret så det ikke er i stand til å lage kopier av seg selv, så det fører ikke til sykdom. Forskerne har også endret viruset så det har med seg litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset.

Det som skjer er følgende: Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Biontech, Fosun Pharma og Pfizer

Det tyske legemiddelselskapet BioNTech melder at dere koronavaksine har vist seg å være 95 prosent effektiv. Norge startet vaksinering med denne 27. desember 2020.

Vaksinen BNT162b2 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Johnson & Johnson

Vaksinen er i fase 3 av utviklingen.

Vaksinen Ad26. COV2.S er basert på viruset ad26. Det er et forkjølelsesvirus som sirkulerer blant mennesker. Dette er viruset er endret av forskerne slik at det ikke kan føre til sykdom hos mennesker. Det bærer også med seg et ekstra gen, litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Novavax med samarbeidspartnere

Novavax forventer resultater tidlig i 2021.

Vaksinen NVX-CoV2373 er basert på det som kalles nanopartikler. Det er mikroskopiske strukturer. Novavax-vaksinen har nanopartikler som i hovedsak er en ekstrakt fra planten Quillaja saponaria. Denne ekstrakten brukes i store deler av verden som et tilsetningsstoff i matvarer, men har også medisinske egenskaper. I tillegg er partiklene i vaksinen bygd opp av kolesterol og fettsyrer. Partiklene bærer også med seg «spike proteinet» fra koronaviruset. Disse spikene er produsert i genmanipulerte gjærceller og blir tilsatt partiklene i produksjonsprosessen.

Det som skjer er følgende:

Vaksinen virker på to måter. Nanopartiklene får immunsystemet ditt til å reagere bedre, og spike-proteinene får immunsystemet til å reagere som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen.

Du er vaksinert.

Moderna

Moderna er godkjent i EU og Norrge. Vaksinering med Moderna er i gang i Norge

Vaksinen mRNA-1273 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en liten gruppe unge og friske mennesker for å se om immunforsvaret reagerer. Forskerne undersøker også om den gir kraftige og kanskje farlige bivirkninger. I tillegg blir det ut fra resultatene anslått hvor mye vaksine som bør bli gitt.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en større gruppe som er bredere sammensatt. Målet er å finne eventuelle variasjoner i reaksjon fra immunsystemet og mer data om bivirkninger og den mest fornuftige mengden vaksine.

I denne fasen blir det undersøkt om vaksinen gir beskyttelse mot sykdom og om den fører til mer sjeldne bivirkninger. Flere tusen mennesker får vaksinen og flere tusen mennesker får en narre-vaksine. Ingen vet hvem som får hva. Dette er for å sikre gode vitenskapelige data.

Vaksinen er klar for distribusjon

Vaksinen er godkjent for bruk i EU og i Norge.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 25.01.2021
2 048
Smittede/uke
135
Innlagte
544
Døde
71 971
Vaksinerte

SISTE NYTT

Siste nytt