En soldat undersøker en 105 mm granat under Gulfkrigen. Øverst på granaten er en kapsel som beskytter delen med utarmet uran. (Foto: US Army)
Utarmet uran (DU) er avfall fra atomkraftverk der mesteparten av radioaktiviteten er fjernet.
På grunn av urans ekstremt høye egenvekt vil raketter og granater som er påført DU ha en ekstrem gjennomslagskraft.
Den første kjente bruken av DU-ammunisjon var under Gulfkrigen i 1991.
Da brukte amerikanske og britiske fly og stridsvogner nesten én million granater av denne typen, noe som utgjør rundt 300 tonn.
Ved ett tilfelle gikk en runde DU-ammunisjon først gjennom en barrikade, deretter gjennom en irakisk bil, for deretter å gå gjennom barrikaden på den andre siden av bilen.
Skjøt gjennom sanddyne
En M1 Abrams stridsvogn under en øvelse i Kuwait i 1998. (Foto: US Army)
Ved et annet tilfelle ble en amerikansk M1 Abrams stridsvogn angrepet av tre irakiske T-72 stridsvogner.
Den amerikanske stridsvognen ble truffet tre ganger, men ble ikke alvorlig ødelagt takket være et panserlag som inneholdt utarmet uran. Den amerikanske stridsvognen ødela deretter to av de irakiske vognene med hjelp av DU-ammunisjon. Den tredje skjulte seg bak en sanddyne, men ble ødelagt av en DU-granat som ble skutt gjennom sanddynen.
Ifølge en Pentagon-rapport skal DU-ammunisjon ha fått tilnavnet "sølvkuler" etter Gulfkrigen.
Brukes også i panser
Utarmet uran brukes også som panser på stridsvogner. Dette fordi tettheten og styrken kan stanse vanlige panserbrytende våpen. Det brukes også i både sivile og militære fly, blant annet i militærflyene A-10 og Harrier.
Ifølge det amerikanske forsvaret er det utarmet uran også i mange krysserraketter.
Brukt i Europa
Rundt 10 800 avfyrte prosjektiler med DU-ammunisjon ble brukt under bombingen i Bosnia i 1994 og 1995, og 31 000 under Kosovo-krigen i 1999, ifølge NATO- og FN-kilder.
FN bad etter Kosovo-krigen om informasjon om bruken av utarmet uran. FNs miljøprogram UNEP konkluderte i en rapport offentliggjort i november med at utarmet uran ikke utgjorde noen helsefare for befolkningen, men anbefalte at områder der slike våpen var brukt for sikkerhets skyld burde merkes.
En NATO-talsmann sa tirsdag at det "nesten er umulig for en person å innhalere nok støv av utarmet uran til at det utgjør en helsefare". Ifølge talsmannen inneholder utarmet uran 40 prosent mindre uran enn det som naturlig finnes i stein og jord.
Ifølge nyhetsbyrået Agence France Presse er DU-ammunisjon i bruk i åtte land i tillegg til i USA.
Flere undersøkelser
En soldat bærer en 105 mm granat med utarmet uran under Gulfkrigen. (Foto: US Army)
USAs forsvarsdepartement har bidratt økonomisk til undersøkelser av soldater fra Gulfkrigen som ble utsatt for støv fra DU-ammunisjon.
Ifølge en rapport som ble utgitt i desember heter det at "basert på dagens data tror vi at selv om DU kan utgjøre en kjemisk risiko ved høye inntak, ble ikke soldater fra Gulfkrigen utsatt for store nok doser til å påvirke helsen deres".
Et amerikansk institutt mener derimot at undersøkelsene ikke har vært brede nok og at det ikke går an å trekke en enhetlig konklusjon.
NATO-sjef beordrer undersøkelser
NATOs generalsekretær George Robertson beordret fredag undersøkelse av områder i Bosnia der NATO brukte utarmet uran under bombingen i 1995.
Robertson gjorde dette klart i et brev til den italienske NATO-ambassadøren. Italia har gitt uttrykk for bekymring etter at flere italienske soldater er døde av blodkreft etter at de har vært stasjonert i områder i Bosnia og har krevd undersøkelser.
Men i sitt brev slår Robertson fast at det ikke er påvist at dødsfall og helseskader hos soldater kan skyldes stråling eller forgiftning fra DU.
Kravet har blitt støttet blant annet av Belgia, Portugal og Frankrike.
Etter en anmodning fra Italia blir bruken av utarmet uran tema på et møte mellom de 19 NATO-ambassadørene førstkommende tirsdag.
"Balkan-syndromet"
Flere tilfeller av leukemi og andre helseproblemer hos soldater som har tjenestegjort på Balkan, har vekket mistanke om en mulig sammenheng mellom soldaters kontakt med utarmet uran og sykdommene, men dette er ikke vitenskapelig bevist.
Den mulige sammenhengen kalles "Balkan-syndromet", etter at seks italienske soldater er døde av leukemi og en av lymfekreft etter tjeneste i Kosovo og Bosnia. I Belgia er det rapportert om ni tilfeller av blodkreft, hvorav fem soldater er døde.
Italia, Belgia, Spania og Portugal har allerede satt i gang undersøkelser av hjemvendte soldater, og finske soldater skal også undersøkes. Det danske forsvaret har bedt helsemyndighetene undersøke "Balkan-syndromet".
Også Russland vil undersøke soldater som har tjenestegjort i Kosovo, opplyser en kilde i det russiske forsvarsdepartementet fredag.
Brev til norske soldater
Det norske forsvaret vil sende ut brev til alt personell som har vært i utenlandstjeneste i Balkan og ber de som har fått helseplager etter tjenesten om å kontakte dem.
Det er klart etter et møte i forsvarsledelsen fredag.
I tillegg vil forsvaret lage en informasjonspakke som skal sendes ut til allerede rekrutterte soldater som er eller skal ut i tjeneste på Balkan.
Forsvaret vil avvente svar på brevene før en vurdering av om de skal gjennomføre en almenn helseundersøkelse av soldatene, opplyser pressetalsmann Per Høiby ved Forsvarets overkommando.
Forsvaret har hentet inn betydelig informasjonsmateriale fra NATO og andre land som har styrker på Balkan, men har ikke funnet noen informasjon som peker i retning av noen sammenheng mellom bruk av våpen med utarmet uran og helseproblemer som leukemi.
(Kilder: Agence France Presse, Reuters, Aftenposten, NTB, Forsvarets overkommando og USAs militære styrker).
FAKTA OM UTARMET URAN
- - - Utarmet uran (DU) er avfall fra atomkraftverk der mesteparten av radioaktiviteten er fjernet.
- - - Takket være urans ekstremt høye egenvekt vil stridshodene til raketter og granater som er påført DU gi ammunisjonen ekstrem slag- og gjennomslagskraft mot panserstål.
- - - Ved detonasjon omdannes mye av uranet til støv som i den ekstreme heten tar fyr, og mannskap om bord i fiendtlig panser drepes av splint- og forbrenningsskader.
- - - Utarmet uran er kjemisk giftig, og kan føre til alvorlige skader på nyrer og andre vitale organer. Radioaktiviteten i uran er også kreftfremkallende.
- - - DU kan tas opp i blodet gjennom huden, innånding eller gjennom drikkevann og matvarer. Soldater i Kosovo kan ha blitt utsatt for uranstøv i områder der NATO har avfyrt mange prosjektiler med slik ammunisjon.
- - - Masseproduksjon av DU-ammunisjon begynte i USA i 1977, senere også i Storbritannia og Frankrike.
- - - Den første kjente bruken av DU-ammunisjon var under Golfkrigen i 1991, da amerikanske og britiske fly og stridsvogner avfyrte nesten en million granater av denne typen mot irakiske panserstyrker.
- - - Ifølge FN-tall ble antallet krefttilfeller i det sørlige Irak sjudoblet fra 1989 til 1994, og irakiske leger har dokumentert en kraftig økning i tallet på for tidlig fødte.
- - - Den armerikanske forsvarsledelsen avviser at bruk av DU-ammunisjon utgjør noen helserisiko for sivilbefolkningen.
- - (Kilde: NTB)