– Vi blir fortsatt i Afghanistan

– Det som gjør det spesielt å jobbe her er krigsskadene som kommer inn. Skuddskader, sprengningsskader og brannskader, forteller oberstløytnant Bent Anders Salberg.

Den høyreiste 51-åringen fra Stjørdal er kontingentsjef for det norske mannskapet ved militærsykehuset i Kabul.

Han viser vei gjennom travle sykehuskorridorer. Det har nettopp kommet inn en pasient med en såkalt «medisinsk tilstand». Bak en dør høres noen pipelyder. Utenfor en operasjonssal står flere helsearbeidere og diskuterer et forestående inngrep.

– De skal operere en soldat med skuddskade i foten, forteller Salberg.

Koronafrykt

Det lukter rengjøringsmiddel og håndsprit. Det de frykter mest her er et kraftig utbrudd av koronasmitte. For å få besøke militærsykehuset har NRK blitt holdt en uke i karantene i Kabul.

Et større utbrudd på sykehuset vil svekke beredskapen. Det kan få fatale konsekvenser.

Den norske kontingentsjefen går videre gjennom den store murbygningen mens han peker og forklarer. Militærsykehuset er moderne og av høy standard. Sårede soldater som fortsatt er i live når de kommer hit har gode muligheter til å overleve.

Militærsykehuset ligger inne i den enorme militærbasen ved flyplassen i Kabul. Etter kamphandlinger ute i distriktene kommer helikoptre inn med sårede regjeringssoldater. Da haster det med å få gitt dem rask behandling.

– Vi er forpliktet til å ta imot sårede afghanske soldater, forteller Salberg.

Det gjør at militærsykehuset fortsatt blir en del av regjeringsstyrkenes kamp mot Taliban.

Forlenget avtale

Fredag dro de siste norske soldatene fra Forsvarets spesialstyrker hjem til Norge. Ved ankomst lørdag ble de hyllet av statsminister Erna Solberg. Sammen med resten av Nato har Norge forpliktet seg til å hente hjem alle styrker fra Afghanistan før 11. september.

Likevel svarte Norge ja på en forespørsel om å forlenge sanitetsbidraget frem til nyttår.

Det er gitt mulighet for forlengelse, men den er også begrenset. Innen mars 2022 skal nordmennene hjem.

Bent Anders Salberg og de andre norske helsearbeiderne er klar over hva som er situasjonen i Afghanistan. Den er alvorlig. Taliban tar over stadig større deler av landet. Islamistene står like utenfor Kabul. De har kontroll over flere av innfartsveiene.

Befolkningen frykter at fredssamtalene ikke vil føre frem. Et sammenbrudd kan bety en ny storkrig mellom regjeringsstyrkene og Taliban. Den afghanske regjeringen må kjempe uten hjelp fra sine Nato-allierte. Samtidig er den islamistiske organisasjonen sterkere enn noen gang, også militært. Også terrorgruppen IS har fått rotfeste i Afghanistan.

Et militærsykehus kan dermed bli et mål for Taliban eller andre islamistiske grupperinger hvis det kommer til omfattende krigshandlinger.

– Hva skal til for at dere må evakuere?

– Sikkerheten vår blir ivaretatt. Det er klare rammer på hva som må være en akseptabel sikkerhetssituasjon. Hvis den ikke er til stede skal vi ikke være her. Det er lagt planer for en hurtig uttrekning hvis det skulle bli nødvendig, forteller Salberg.

Begrenset militær erfaring

Alle de 40 nordmennene ved feltsykehuset i Kabul er ansatt som militært personell. Likevel er det flere som har liten militær erfaring.

– En del av personellet har ikke gjennomført førstegangstjeneste, men har fått god trening før de kom hit. De fungerer bra selv om de står midt i en krigssone, forteller Salberg.

Norge skal ikke ha ansvaret for sikkerheten i leiren der militærsykehuset ligger. Foreløpig ser det ut til at det blir tyrkiske styrker som gis den oppgaven.

Nordmennene er foreløpig rolige. Det er nødvendig at de er igjen i Afghanistan etter at Nato-styrkene trekkes ut.

– Vi blir fortsatt i Afghanistan. Det er ikke noe tvil om at det er behov for et sykehus her, også etter at Nato-styrkene har avsluttet sitt oppdrag. Både diplomater og andre vestlige borgere kan trenge de tjenestene vi tilbyr, forteller Salberg.

Oppdraget har fått navnet Diplomatic Assurance Mission-Afghanistan (DAP-A).

Godt samarbeid med USA

De fleste amerikanerne ved militærsykehuset er helsepersonell overført fra Bagram Air Base. Det var den største amerikanske militærbasen i Afghanistan som lå noen kilometer nord for Kabul. Den er nå under avvikling.

En av dem er majoren Tim Bongartz. Han er glad for at han får jobbe sammen med nordmenn.

– De er fantastiske og har tatt imot oss på en veldig god måte. Vi passer sammen og vi har en ganske lik innstilling. Nordmennene jobber hardt, forteller Tim Bongartz.

Normalt ved ambassaden

Et lite stykke unna feltsykehuset, i den norske ambassaden, er diplomatene fortsatt på jobb. De forsøker å holde en vanlig drift.

De har ingen planer om å forlate Afghanistan foreløpig. De føler seg trygge, men merker likevel at stemningen i landet er spent.

Store amerikanske CH 47 Chinook-helikoptre går lavt over ambassadeområdet. Vaktholdet er ekstremt. Bygningene er omgitt av høye murer med piggtråd. For besøkende tar det lang tid å komme seg inn til ambassaden. Gater i nabolaget er sperret av. Bryske vakter roper ut kommandoer og gjennomfører kontroller ved slusene.

Inne i ambassaden er det roligere. Den trygge riksløven henger over inngangspartiet. Det norske ambassadepersonellet fremstår alle som erfarne og rolige. Denne utenriksposten passer ikke for alle.

Foran ambassadeboligen ligger en liten velstelt hage omgitt av vakre blomster. Nede i det ene hjørnet er det murt en peis og satt opp en ovn. Der kan det grilles mat og lages pizza.

I ovnen skal også ambassadens personale brenne sensitive dokumenter ved en eventuell evakuering.

På uteplassen ved hagen holder diplomatene sine daglige møter. De er få og kjenner hverandre svært godt.

Følger fredssamtalene

Ambassadør Ole Andreas Lindeman forteller at de norske diplomatene fortsatt skal jobbe i Afghanistan. Fredssamtalene følges nøye. Det skal legges til rette for store bistandsoverføringer og humanitært arbeid.

– Det viktige nå er at vi klarer å ivareta ressurser til at vi kan jobbe på en meningsfull måte i denne viktige politiske situasjonen, forteller Lindeman.

Ved den norske ambassaden opplever diplomatene at det er en betydelig bekymring ute i den afghanske sivilbefolkningen. Et nytt Taliban-styre vil føre til at særlig kvinnene, som i regjeringskontrollerte områder har fått viktige samfunnsfunksjoner, vil bli mål for islamistene.

Klar evakueringsplan

Norge har forhandlet frem en avtale med USA som har sin ambassade i nærheten. Blir det besluttet at ambassaden skal evakueres vil det skje i samarbeid med amerikanerne.

Til tross for at sikkerheten er godt ivaretatt kan likevel de norske diplomatene kjenne på et ubehag.

– Vi kjenner på emosjonell utslitthet. Samtidig føler vi at sikkerheten vår er godt ivaretatt og kjenner ikke på frykt. Vi tar godt vare på hverandre her bak piggtrådsperringene, forteller Lindeman.

Inne i den norske ambassaden, i en liten bit av Norge midt i Kabul, lever håpet om at afghanerne sammen skal finne en vei ut av krigen.

– Jeg tror det er mulig for dem å komme til en løsning, men om det er en god fredsløsning vet vi ikke, sier Lindeman.

Han mener det fortsatt er uklart om de svake gruppene vil prioriteres i en slik avtale. Kvinner, barn og minoriteter er det få som bryr seg om i Afghanistan.

– Det er menn på toppen som bestemmer. De deler makten og inkluderer ikke de gruppene som skal leve i freden, forteller Lindeman.