Sergej Lavrov sier den «skjødesløse ekspansjonen» fra NATOs side er et feilsteg som vil ødelegge for sikkerheten og stabiliteten i Europa.
– Vi tror, og vi har nevnt det siden starten av den tidsepoken vi er inne i, at denne skjødesløse og grenseløse utvidelsen av NATO er en feil som undergraver Europas stabilitet, sa Lavrov på en pressekonferanse i Moskva sammen sin utenriksministerkollega fra Ungarn, Peter Szijjarto.
Ungarn var sammen med Polen og Tsjekkia de første av tidligere Warszawa-pakt-land som ble tatt opp som NATO-medlemmer i 1999.
Nå advarer Lavrov sterkt mot at den tidligere sovjetrepublikken Ukraina får gå samme vei.
Den russiske utenriksministeren kalte Ukrainas nøytrale status en nøkkel for sikkerheten i Europa. Han mente det også er i Ukrainas egen interesse av å holde seg nøytralt.
Vesten har skylden
Lavrov la hele skylden for den pågående konflikten mellom Russland og Vesten på Ukraina og landets vestlige støttespillere.
– Den nåværende negative trenden i internasjonale forhold er ikke vårt valg, sa Lavrov.
Han la til at Russland ønsker et likeverdig samarbeid med EU.
– Det finnes ikke noe virkelig alternativ til et likeverdig samarbeid som begge parter har nytte av. Det er for mye som binder oss sammen, la han til.
Kan anerkjenne «folkerepublikkene»
Tidligere på dagen hisset Lavrov på seg den ukrainske statsministeren Arsenij Jatsenjuk.
Under en tale i nasjonalforsamlingen sa Lavrov at det bør etableres direkte kontakt mellom den ukrainske regjeringen og de prorussiske opprørerne i Donbass.
Donbass er betegnelse for en felles del av Donetsk-regionen og Luhansk-regionen, hvor de prorussiske separatistene foreløpig har kontrollen.
– Vi ber om at det etableres stabile kontakter mellom Kiev og representanter for Donbass for at man skal kunne komme fram til avtaler som begge parter kan akseptere, sa Lavrov.
Han varslet også at Moskva vurderer å gi de to selverklærte folkerepublikkene i Donetsk og Luhansk anerkjennelse som uavhengige regioner.
Han begrunner dette med at den ukrainske president og regjeringen i forrige uke bestemte at det ikke lenger skal utbetales offentlige lønninger og velferdsgoder i de separatistkontrollerte områdene.
Lavrov mener at dette kan være et tegn på at ledelsen i Kiev ikke bare ønsker å «undertrykke regionen økonomisk», men at det også muligens planlegges en «militærinvasjon».
– Forhandler ikke med leiesoldater
Utsagnet om direkte forhandlinger mellom Kiev og de prorussiske separatistene fikk den ukrainske statsministeren til å tenne på alle pluggene.
– Vi vil ikke ha direkte forhandlinger med deres leiesoldater, kommenterte Jatsenjuk i forbindelse med et regjeringsmøte og henviste til Russland.
Deretter gjentok han setningen sakte på russisk, for å være sikker på at budskapet gikk hjem i Kreml.
Han ba deretter Russland slutte «å spille et spill», i forsøket på å gi det han betegner som «terroristene» legitimitet.
Lavrovs uttalelser oppfattes som et press for å anerkjenne de prorussiske opprørerne som en legitim motpart.
– Hvis dere ønsker fred, hold dere til Minsk-avtalen, sier Jatsenjuk.
Minsk-avtalen ble inngått i Hviterussland i september. Den skulle sikre en våpenhvile mellom separatistene og Ukrainas regjeringsstyrker, samt bane vei for opprettelsen av en demilitarisert buffersone ved frontlinjene.
Men våpenhvilen holdes kun i begrenset grad. Daglig rapporteres det om skyting og kraftige trefninger.
Nylig ble Russland anklaget for å ha sendt militære kjøretøy og soldater over grensen til Øst-Ukraina, noe de russiske myndighetene avviser.