– Ubåtsporene peker mot Russland

Fredag bekreftet den svenske statsministeren Stefan Löfven, forsvarsminister Peter Hultqvist og forsvarssjef Sverker Göranson at en mindre ubåt har krenket svensk territorium.

• Sverige har sikre bevis på ubåtkrenkelse

Tviler på bildebeviset

Göranson viste fram et bilde med en tydelig stripe i sjøbunnen, som han sa var avtrykk av en ubåt. Bildet skal være tatt i en fjord i Stockholms skjærgård som var åsted for den største ubåtjakten siden den kalde krigen.

Eksperter som Sveriges Television snakket med på fredag sa at de langt fra var overbevist av et svenske forsvarets «beviser».

Den amerikanske etterretningseksperten Norman Polmar sier at dersom bildene er tatt på en dybde under 30 meter, er det mer sannsynlig at sporene er fra en tråler. Andre eksperter stoler på at forsvaret ikke har tatt feil.

70 meter langt spor

Ubåten er anslått å ha vært 10–20 meter lang, og sporet av kjølen på bunnen er 70 meter langt. Stedet ble funnet på bakgrunn av observasjoner og registreringer. Dykkere fra den svenske marinen tok seg ned til sporet og tok flere bilder.

Det svenske forsvaret vil fredag ikke opplyse nøyaktig hvor sonarbildet er tatt. Offisielt vil heller ikke svenskene si noe sikkert om ubåtens nasjonalitet. Ifølge svenske medier holder trolig det svenske forsvaret tilbake informasjon, muligens for ikke å provosere andre land.

– For å kunne si dette helt sikkert, måtte vi ha kunnet tvinge den til overflaten og forhørt besetningen, sier forsvarssjef Sverker Göranson.

Den svenske lederen for Folkpartiet, Jan Björklund, sier til SVT at det er vanskelig å dra en annen slutning enn at det er Russland som står bak.

– Hvis man ser på hvilke land som har motiv og utstyr til å gjøre dette i Østersjøområdet, så er det vanskelig å ikke peke på Russland, sier Björklund.

– Mest sannsynlig russisk

Karsten Friis er leder for gruppen som forsker på sikkerhet og forsvar ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt NUPI. Han sier hele situasjonen og de bevisene svenskene har, gjør at det er vanskelig å peke på noe annet land enn Russland.

– Rent teoretisk kan det være mange land. Men hvis man spør hvem som har interesse av å operere langt inne i svenske farvann, så er det mest sannsynlig at den var russisk, sier Friis.

Fare for ubåthavari

Han sier Russlands påstand om at det var en nederlandsk ubåt er urimelig, og han tror heller ikke at det var andre vestlige ubåter som var i Kanholmsfjärden øst for Stockholm.

– Under den kalde krigen var det muligens slik, men i dag kan jeg vanskelig se at vestlige ubåter ville ha noen interesse av det, sier han.

• Slik hånes den svenske ubåtjakten i Moskva

– Hvordan klarte ubåten å komme seg unna med den store leteaksjonen?

– Det var nok ikke så vanskelig. Å finne en ubåt som vil gjemme seg, er ikke lett. Vi har hatt tusenvis av observasjoner i Norge, men aldri klart å finne en. Og vi er bedre utstyrt enn svenskene.

Men Friis peker på at den svenske innsatsen ikke var rettet mot å tvinge ubåten opp, men en etterretningsoperasjon.

– Det er to helt forskjellige ting. Dersom de ville hatt ubåten opp, kunne de brukt synkeminer, men det er meget risikabelt og innebærer en stor risiko for å ødelegge ubåten slik at den synker.

Raketter og synkeminer

– Det var ikke som i Norge under den kalde krigen, da vi forsøkt å tvinge ubåter opp med raketter og synkeminer.

– Ville Norge gjort det, og ville vi fått den opp?

– Jeg er ikke sikker på om vi hadde fått det til, men vi er nok bedre utstyrt enn svenskene for å finne en ubåt. På den annen side har vi lite trening i dette nå, sier Friis.

I 1972 og 1983 pågikk storstilte ubåtjakter i norske fjorder med full mediedekning. I 1972 ble en mistenkelig farkost sett i Sognefjorden, og i 1983 ble det jaktet på en fremmed ubåt i Skånevikfjorden i Sunnhordland. I begge tilfellene ble det avfyrt Terneraketter og synkebomber i forsøk på å tvinge ubåtene opp.

Ubåtleting skjer i hovedsak ved bruk av radar og sonarutstyr. Hydrofoner senkes ned i vannet for å fange opp retursignaler fra sonarer, et apparat som sender ut lydimpulser i vannet. Dersom disse impulsene treffer et objekt, sendes signalene tilbake og blir plukket opp av undervannsmikrofonene.

Beviser på ukjent ubåt

På pressekonferansen i dag sa Löfven at det er «fullstendig uakseptabelt» at fremmede makter har tatt seg inn i svenske farvann.

– Vi kommer til å forsvare våre territorielle integritet med alle tilgjengelige middel, sa han.

• Sverige har sikre bevis på ubåtkrenkelse

Slik foregår ubåtjakt

Men nå er den mystiske ubåten over alle grunner. I åtte dager var ubåten offer for en intens jakt etter at den 17. oktober ble observert og fotografert i Stockholms ytre skjærgård.

Igjen står bevisene: vitneobservasjoner, et utydelig bilde, sonarregistreringer og et 70 meter langt avtrykk av et ubåtskrog i bunnslammet i en svensk fjord.

Ubåtmysteriet i Sverige kunne like gjerne skjedd i Norge, mener tidligere ubåtkaptein og stabssjef i Sjøforsvaret, Jacob Børresen.

Han sier det er fullt mulig for utenlandske undervannsfarkoster å ta seg ubemerket inn i norske farvann .