– Hizbollahs innblanding i Syria kan føre Libanon ut i borgerkrig

HERMEL (NRK) Hizbollahs inntreden i krigen i Syria kan komme tilbake som en boomerang i Libanon. – Hizbollah spiller høyt, veldig høyt, sier professor Imad Salamey.

Imad Salamey

Imad Salamey er en anerkjent professor ved Lebanese American University. Han liker ikke det han ser av 'spill over-effekten' fra krigen i Syria til Libanon.

Foto: Hussam el-Hadi / NRK

Sigurd Falkenberg Mikkelsen

Vi er i Hermel, byen som ligger nær grensen mellom Libanon og Syria og kun en times kjøretur fra Homs, byen hvor det syriske opprøret mot president Bashar al-Assad og hans regime startet for vel to år siden.

Enda nærmere Hermel ligger Qusair, som for alvor har trukket Libanon inn i konflikten i nabolandet.

Et titall falne krigere fra den mektige sjiamuslimske bevegelsen Hizbollah har fått Libanon, FN og Midtøsten til å frykte hva som nå kan skje, både i Syria og Libanon, landet som har mer enn nok med å passe på sin interne skjøre fred.

Det Libanon minst trenger, er naboens ufred på sin egen jord.

Men det kan synes å bli med ønsket, for som svar på Hizbollahs krigføring for Assad-regimet har syriske opprørere sendt raketter mot hovedstaden Beirut – og mot Hermel.

Raketter over grensen

I huset hvor en av rakettene traff tirsdag, er en rekke kvinner samlet. Familie og venner er på besøk, uten at det kan gjøre annet enn å dempe sorgen litt.

Abdallah Awad er en av dem som sitter igjen med et familiemedlem mindre.

– Når jeg hørte eksplosjoner og skrik, løp jeg rett dit der hvor min niese ropte fra. Jeg fant to skadde og min datter – Gud velsigne henne – død.

– De bombet dette området fordi de som gjør det vil ikke bare bombe dette området, de tror alt er lov for dem, at alt er tillatt ifølge religionen. Disse menneskene slakter folk og barn og gamle, sier Abdallah Awad til NRK.

«Disse menneskene» er de syriske opprørerne, nærmere bestemt de sunnimuslimske av dem. Konflikten i nabolandet handler i større og større grad om sjiaislam mot sunniislam.

– Jeg er en fredelig og sivil mann, men kunne jeg ta hevn for hva de gjorde mot meg, så ville jeg ikke nektet, jeg ville gjort det med hele mitt hjerte, sier Awad og trekker et langt drag av sigaretten.

Hermel er Hizbollah-territorium, her har den sjiamuslimske bevegelsen full støtte. Også fra familiefaren som har mistet en elsket datter.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Reportasje fra Hermel i Libanon. Laget av Sigurd Falkenberg Mikkelsen.

SE VIDEO: Dette huset ble rammet av en 'hevnrakett' fra syriske opprørere. Tre mennesker mistet livet.

– Hizbollah spiller høyt

Men det er langt fra bare uskyldige sivile man sørger over i Hermel.

Her, som mange andre steder i Libanon, henger bilder av martyrer, Hizbollah-soldater drept inne i Syria. Der slåss de side om side med Bashar al-Assads regjeringsstyrker.

Kanskje ikke uventet, gitt at Syria under familien Assad har vært en av de sterkeste støttespillerne for Hizbollah. Nå er det takk for sist – og rollebytte.

Men det er ikke slik det egentlig skulle være for Hizbollah. Hizbollah var geriljaen som med store offer stod imot den israelske overmakten og som med våpen i hånd forsvarte det libanesiske folk der staten kom til kort.

Og selv om tilhengerne lojalt følger partilinjen, spiller Hizbollah høyt med sin inntreden i den syriske borgerkrigen. Veldig høyt, ifølge den libanesiske professoren Imad Salamey ved Lebanese American University i Beirut.

– Hizbollah, med sin inntreden i Syria, er i ferd med miste troverdigheten som «kriger» mot Israel og «helt» for araberland. Det er mer og mer klart at Hizbollahs krig er en sekterisk krig, at de som sjiamuslimer vil bekjempe sunnimuslimer.

– Konsekvensene av dette er at de mister den troverdigheten og tilliten de har hatt i hele den arabiske verden, sier Salamey til NRK.

Libaneserne redd for Hizbollah

Han mener Hizbollahs innblanding i Syria øker faren for en spredning av den syriske konflikten.

– Det at Hizbollah engasjerer seg militært i Syria, ved å sende tusenvis av sine soldater dit og det i tett samarbeid med Iran, gjør situasjonen i Libanon veldig spent. For sunnimuslimer i Libanon er Hizbollahs handlinger i Syria svært provoserende, mener Salamey.

Han sier Assad-regimet har liten støtte i Libanon, også blant vanlige sjiamuslimer. Både på grunn av det knallharde grepet som Syria holdt Libanon i gjennom mange år og fordi de fleste ser at styresettet i nabolandet har vært brutalt og korrupt.

Salamey mener Hizbollah ikke har overbevisende argumenter når de hevder det er nødvendig å gå inn i krigen i Syria. Verken det at man må beskytte hellige sjiamuslimske steder eller at det er viktig å holde Assad ved makten for å ha en sterk motkraft mot Israel, mener Salamey holder vann.

– Hvem skal vi beskytte de hellige stedene mot, syrerne selv? spør han.

– Det er mange hellige steder omkring i verden og skal vi ta på oss oppgaven med å beskytte dem, vil det bli som i korstogenes tid. Det gir jo ingen mening, sier han og må selv le av argumentasjonen.

Han mener beveggrunnene til Hizbollah ikke er gode, spesielt ikke når det dreier seg om noe så viktig som å sende unge menn ut i krigen og døden.

– Men i Libanon er vi svært redd for å konfrontere Hizbollah, fordi gruppen er bevæpnet til tennene, slår professoren fast.

Hizbollah, som oppstod i 1985 som motstandsgruppe mot den israelske okkupasjonen, regnes for å være overlegen den ordinære libanesiske hæren både når det gjelder våpen og soldater.

En konfrontasjon med Hizbollah kan føre til borgerkrig. Så selv om en stor andel av befolkningen er svært kritisk til Hizbollahs rolle og posisjon her i landet, er det ikke mange som tar til orde for motstand mot eller kritikk av bevegelsen – i frykt for at landet skal falle fra hverandre.

– Så de fleste forholder seg tause, sier Salamey og trekker på skuldrene, for bedre å forklare maktesløsheten mange libanesere føler.

Konflikten kommer til Libanon

Libanon er ett av Midtøstens mest sammensatte, delt mellom kristne og muslimer. Slik de kristne tilhører ulike retninger, gjør muslimene det samme.

Sjiamuslimene og sunnimuslimene regnes for å utgjøre vel en fjerdedel av befolkningen hver.

Sunnimuslimene har tradisjonelt hatt stor makt i politikken og forretningslivet sammen med sekulære og kristne mens sjiamuslimene lenge var den fattigste og minst innflytelsesrike gruppen.

Derfor er Hizbollah, som har maktet å bli en avgjørende maktfaktor, støttet av så mange sjiamuslimer.

Imad Salamey er vi redd for at krigen i nabolandet kan ende med en ny borgerkrig i hjemlandet.

– I tillegg til ulike grupper som har dratt til Syria for å kjempe, på den ene eller andre siden, er det kommet svært mange syriske flyktninger hit.

– Det minner sterkt om situasjonen i 1975, hvor det var mange palestinske flyktninger her sammen med sivile så vel som væpnede motstandsgrupper. Da ble Libanon splittet i spørsmålet om hvorvidt vi skulle stille oss side om side med palestinerne og deres kamp mot Israel eller om vi som land skulle innta en nøytral posisjon. Med en svak stat førte denne dype splittelsen til borgerkrigen.

– Ingen vet om og når situasjonen nå i likhet med da kan komme ut av kontroll. Det kan skje i morgen, om en måned eller ett år. Men utviklingen ser ut til å gå den samme veien, hvis ikke noe radikalt skjer i Syria og med de libanesiske gruppene som engasjerer seg der, sier Salamey pessimistisk.

SISTE NYTT

Siste nytt