Hopp til innhold

– Et underlig republikansk felt

Norske eksperter er ikke altfor imponert over alle de sju republikanske presidentkandidatene. Tirsdag kveld begynner USA å stemme over hvem de håper skal slå president Barack Obama i november.

Republikanske presidentkandidater

Fra venstre mot høyre: Rick Santorum, Rick Perry, Mitt Romney, Newt Gingrich, Ron Paul, Michele Bachmann, Jon Huntsman. Til sammen utgjør de Republikanernes håpefulle når nominasjonsprosessen begynner.

Foto: SCOTT OLSON / Afp

– Politisk sett er dette tynt, slår Svein Melby, seniorforsker ved Senter for transatlantiske studier, IFS, fast.

– Det er én kandidat, Mitt Romney, som rent kunnskapsmessig, kompetansemessig hører hjemme i et slikt felt hos Republikanerne. Men ellers er det en underlig forsamling.

Torbjørn Røe Isaksen, Høyre

Det har så langt vært morsomt for politiske nerder, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Foto: NRK

Underholdende for politiske nerder

– For oss politiske nerder har det i hvert fall vært en underholdende valgkamp. Mange kandidater har høy underholdningsverdi, sier stortingspolitiker Torbjørn Røe Isaksen i Høyre.

Isaksen mener at kandidatene viser at Republikanerne generelt har blitt mer radikale og beveget seg mot høyre. Han mener likevel at sjansen er størst for at partiet til slutt står igjen med en moderat kandidat, som Romney.

– Det stemmer det alle sier. Romney tapte nominasjonskampen i 2008 og har organisert seg godt i mellomtiden. Og han ser ut som en statsmann, han er «presidential» i debattene, sier Isaksen.

Det er likevel slående at Romney ikke klarer å komme over en firedels støtte på meningsmålingene blant de republikanske kandidatene, mener høyrepolitikeren. Samtidig er hans store styrke at han er den som scorer best i målinger mot president Obama.

– Burde vært mer populær i målingene mot Obama

– Strategene hos Republikanerne er bekymret. Når Romney ikke scorer bedre mot president Obama når han er så lite populær som nå, er det ikke bra. For denne upopulariteten vil jevne seg ut mot valget, og det er dårlig nytt for Republikanerne.

Isaksen mener partienes nominasjonsvalg alltid tiltrekker seg kandidater som ikke har en sjanse til å gå hele veien. Flere av kandidatene i denne valgkampen har hatt sine medvindsdager i solen – for eksempel har Rick Santorum vind i seilene de siste dagene foran Iowa-valget.

– Dette peker på et problem for Republikanerne. Det sitter en president som er ganske upopulær akkurat nå, men de har likevel ikke klart å samle seg om en åpenbar kandidat.

Mangler tungvektere som burde meldt seg på

Melby mener kandidatene på hver sin måte har store svakheter, og flere av dem er så langt til høyre politisk at de ville hatt store problemer med å nå frem i det politiske sentrum – som avgjør presidentvalg i USA. Flere har så ekstreme standpunkter at de kunne skremt sentrumsamerika i armene på president Obama dersom de hadde endt opp som republikansk presidentkandidat.

– Republikanerne mangler flere av de politiske tungvekterne som man skulle trodd meldte seg på når president Obama har ligget så dårlig på meningsmålingene de siste årene, sier Melby. Det naturlige hadde vært om noen av de mest kjente guvernørene i partiet hadde meldt seg på, mener Melby og nevner noen som kunne tilført tyngde til feltet:

  • New Jersey-guvernør Chris Christie er folkelig og karismatisk, og har evnen til å appellere til sentrumsvelgerne.
  • Indiana-guvernør Mitch Daniels, som er dyktig på økonomi og få orden i statshusholdet. Hadde stillingen som budsjettdirektør under president George W. Bush, uten hell, men er en person med store kunnskaper.
  • Mississippi-guvernør Haley Barbour, som er en erfaren og anerkjent politiker. Ligger litt til høyre for sentrum, men ikke for mye. Populær for måten han har håndtert orkaner i hjemstaten på.
  • Tidligere Florida-guvernør Jeb Bush kunne vært en naturlig kandidat, om han hadde hatt et annet etternavn.
  • Kongressrepresentant Paul Ryan er en av partiets største idépolitikere.

Alle har holdt seg unna. Det gjør at man ender opp med et felt som ikke hadde hatt en sjanse andre år. Det ser man også på hvor lite penger som er samlet inn. Bare Romney har en velorganisert innsamling.

Holder seg unna fordi de ikke tror på seier

President Obama sliter med den amerikanske økonomien, og det er skuffelse over hva han har fått til. Men han har et stort apparat rundt seg, og samler inn store summer til sin egen valgkamp.

Svein Melby

Det kan drøye helt sommeren, men da vil det felles ønsket om å kvitte seg med president Barack Obama veie tungt, sier Svein Melby.

Foto: IFS
Jan Arild Snoen, kommentator i Minerva

Hvis ikke arbeidsløsheten nærmer seg åtte prosent, holder Jan Arild Snoen en knapp på Mitt Romney i november.

Foto: NRK

Jan Arild Snoen, kommentator i tidsskriftet Minerva, sier at de store pengene følger vinnerne, og brukes til å skape forbindelser. I år bruker for eksempel ikke Romney sine egne penger, slik han gjorde i 2008. Ron Paul har samlet inn en del penger, men det er fra idealister som er ute etter å spre et budskap, ikke for å vinne valget, mener Snoen. Og pengene som Rick Perry fikk kastet etter seg da han annonserte sitt kandidatur og umiddelbart ble en favoritt, er trolig nærmest brukt opp i Iowa.

Snoen sier at Republikanerne har forsøkt å få andre kandidater til å bli med, og at mange republikanske velgere ikke er fornøyde med utvalget. Men de andre som er diskutert har også sine mangler.

New Jersey-guvernør Christie er folkelig, men ser ikke ut som en president. Han har gitt sin støtte til Romney, som bruker Christies folkelighet aktivt i sin kampanje.

– Mange har holdt seg unna fordi de ikke har trodd at de har kunnet vinne. Mike Huckabee sa tidlig at han ikke ville stille fordi han ikke kom til å vinne. Han ville vært en god kandidat, sier Snoen.

Kandidater skremmes av rå valgkamp

– Romney er et unntak når det gjelder innsamling av penger, men problemet hans er at han er moderat i et parti som i ti år har vært på marsj mot høyre. Han forbindes også med den økonomiske eliten i et parti som er anti Washington og Wall Street, og står for en politisk retning som mange i partiet holder seg for nesa for, sier Melby.

Råskapen i amerikansk politikk er også en grunn til at åpenbare kandidater holder seg unna. En av kandidatene, Herman Cain, trakk seg da han møtte fortiden. Nå ryker kanskje ekteskapet hans. Både kandidatene selv og deres familie må gjennom en hard prosess, som koster.

– Har man gjort noe galt en eller annen gang, blir det brukt for det det er verdt. Det er tankekors at flere kompetente personer melder seg av for å slippe den offentlige skittentøyvasken, sier Melby.

Felles ønske om å slå president Obama

Kjernen i Det republikanske partiet vil nok i nominasjonskampen være mest opptatt av valgbarhet mot president Obama. Meningsmålingene viser at Romney er den som gjør det best.

– Jeg er ganske sikker på at Romney til slutt stikker av med partiets nominasjon. Men det kan ta tid, sier Melby.

Flere av de andre kandidatene slåss om og vil i begynnelsen dele de konservative stemmene mellom seg. Et problem for Romney er om en av de sterkeste konservative kandidatene – Newt Gingrich, Perry eller Santorum – skulle samle de konservative.

Det er ingen tvil om at mange republikanere oppfatter at Romney har den beste sjansen mot presidenten. Jeg tror valgbarhet til slutt vil være med og avgjøre nominasjonskampen. Romney er en passe moderat kandidat som ikke vil skremme velgere, men han kan slite med å engasjere innad i partiet. Han vil få bred støtte, for det er et felles ønske om å slå president Obama. Det løser seg trolig mot sommeren, sier Melby.

Hvem vinner og hvordan ender det i presidentvalget?

– Vinner Romney Republikanernes nominasjon står vi foran et klassisk oppgjør. Da er det kamp mellom to ulike filosofier og tradisjonell debatt mellom de to partiene. Den økonomiske situasjonen vil avgjøre. Føler folk at alt står på stedet hvil har Romney en mulighet. Kommer optimismen tilbake tjener president Obama på det, sier Melby.

– Romney vinner Republikanernes nominasjon. Setter du pengene på ham får du ikke mange penger igjen. Det er umulig å si hvordan det går i november, men det er en helt reell sjanse for at president Obama taper, sier Isaksen.

– Romney er den store favoritten, og dersom det blir Romney, blir det jevnt hvis den amerikanske økonomien i november er som i dag. Er den ikke bedre holder jeg en knapp på Romney. Jeg sa for ett år siden at arbeidsledigheten måtte under ni prosent for at president Obama skulle bli gjenvalgt. Det er den nå, men jeg tror at den må ned mot åttetallet, sier Snoen.

SISTE NYTT

Siste nytt