– De har sluttet å kalle oss bondejævler

Filip Eliasson beveger seg med rolige bevegelser. Han vil ikke skremme de små lammene. Med en høygaffel henter han gress og fyller skåler med friskt vann. Lammene kommer forsiktig bort til ham på ustøe ben.

25-åringen bor på en gård i Kil kommune i Värmland sammen med kjæresten og hennes foreldre.

Noe har skjedd i Sverige gjennom de siste månedene. Filip har merket en holdningsendring.

Tidligere var yrkestittelen hans et skjellsord i Sverige. Begrepene «bonde» og «bønder» hadde negativ klang.

Familier på landsbygda, som levde av gårdsdrift, fikk nedsettende kommentarer. De ble oppfattet som bakstreverske, gammeldagse og ressurssvake.

– Det var ikke så mange som respekterte oss før, men nå har det blitt annerledes. De har sluttet å kalle oss bondejævler, forteller Filip Eliasson.

Koronapandemien har vist svenskene at også rike industrisamfunn må kunne ta vare på seg selv når krisen rammer.

– Jeg tror folk nå skjønner at vi må produsere mer av vår egen mat her i Sverige. Befolkningen forstår at vi er viktige, sier 25-åringen.

Halvparten importeres

Svigerfar Patrik Olsson har vært engasjert i jordbrukspolitikk siden han som ung startet gårdsdrift. Han forteller at for 25 år siden, da Sverige gikk med i EU, hadde svenskene en selvforsyningsgrad på mellom 75 og 90 prosent. Nå er den under 50 prosent, ifølge bondeorganisasjonen LRF. Det er omtrent som for Norge.

Det betyr at kun halvparten av det svenskene spiser produseres innenfor egne landegrenser. Resten importeres fra utlandet.

– I dag er vi svensker kun selvforsynte med gulrøtter, sukker og mel, forteller Olsson.

Hvis importvarene uteblir vil det oppstå matmangel etter kort tid.

– Vi har i mange år forsøkt å fortelle hvor viktige vi er. Det er ikke selvsagt at andre land står klare til å fylle våre butikkhyller i krisetider, forteller Olsson.

Bevisst politisk valg

Lenger sør, i Falkenberg kommune i Hallands län, møter vi Lennart Nilsson. Han er styremedlem i Lantbrukarnas Riksförbund (LRF).

Nilsson er ingeniørutdannet, men har vært gårdbruker store deler av livet. Han forteller at landbruket har blitt gradvis bygget ned i Sverige, særlig i de midtre og nordlige landsdelene. Mange gårdsbruk ble nedlagt.

– Vi har hatt en klar nedgang i matproduksjon i Sverige. Vi som arbeider innenfor jordbruket mener det var et politisk valg, forteller Nilsson.

Lennart Nilsson tar oss med rundt på gården Store jorder strekker seg i flere retninger. Han peker, forteller hvor det dyrkes korn til ølbrygging og gress til dyrefôr. Her er også 250 storfe.

Bonden tar seg god tid ved en av innhegningene. Stolt viser han frem storfe av typen Charolais. Dette er dyr som avles opp til slakt.

Nilsson blir stående og stryke på noen av dem. Kos og omsorg er en del av bondeyrket. De store kuene lukker øynene og slikker matfar på hånden.

Smilende forteller bonden hvor glad han er i dyrene og hvorfor de ikke får navn. Da blir det ikke så tungt å sende dem til slakteriet.

Vil øke selvforsyningsgraden

I likhet med bøndene oppe i Värmland opplever Nilsson at noe har endret seg under koronapandemien. Svenskene vil i større grad kjøpe svenskprodusert mat. Samtidig ønsker de at selvforsyningsgraden økes.

– Mange har trodd at EU skulle sørge for at det finnes mat i Sverige, men nå ser vi realitetene. Det er ikke lenger selvsagt at vi kan importere mat fra andre steder. Vi ser at mange land fokuserer på seg selv. Det bør Sverige også gjøre, mener han.

Lennart Nilsson avviser at det handler om økte subsidier. Det bøndene trenger er at forholdene legges til rette med et smidigere regelverk. De bør få konsentrere seg mer om gårdsdrift.

På den måten kan bøndene konkurrere mot utenlandske matprodusenter med lavere kostnader.

Lover økt satsing

Jennie Nilsson er landbruksminister i Sverige. Hun mener at koronakrisen har vist svenskene hvor viktig det er med større matproduksjon.

Derfor øker regjeringen satsingen på landbruket.

Nilsson forteller at det er satt av milliardbeløp og at det kan komme ytterligere overføringer.

– Det er viktig at vi identifiserer vår sårbarhet. Vi må analysere denne krisen og lære av den. Hva er det vi produserer? Produserer vi riktig? Kan vi enkelt å kunne trappe opp matproduksjonen hvis det skulle bli behov for det, sier Jennie Nilsson.

Hun mener det er viktig at gårdsbrukene er lønnsomme. Bøndene må kunne leve av dem. Akseptable årsinntekter vil også bedre rekrutteringen.

Statsråden forteller at det er et mål for den svenske regjeringen å skape liv i bygder som har opplevd fraflytning. Forlatte gårdsbruk skal igjen få lys i vinduene.

Jennie Nilsson tror det kan være noe av det positive som kommer ut av koronakrisen.

– Folk vil ha mat produsert i nærmiljøet. Det betyr at vi i større grad må ta i bruk hele landet, sier hun.

Vil ha mat fra nabolaget

I enkelte kommuner har de allerede forsøkt å skape vekst i det lokale landbruket. I Hagfors kommune i Värmland vil politikerne at maten i butikkene helst skal være produsert innenfor kommunegrensene.

– Nå ser vi hvor viktig det er å ha eget landbruk. I Sverige så holder matvarelagrene kanskje et par uker. Da er det tomt for mat. Det er helt urimelig, sier viseordfører i Hägfors kommune, Boo Westlund.

Stig Sonebrink er pensjonert bonde i Hagfors. Han forteller at han produserte tonnevis med poteter hvert eneste år. Åkrene finnes fortsatt, men det dyrkes ikke mat der.

Begge mener det er unødvendig å frakte mat til Sverige med forurensende fly, vogntog eller lasteskip.

– Hvorfor skal vi svensker importere fra utlandet når vi kan produsere maten selv, spør de.

Vil skape seg et bondeliv

Tilbake på gården i Värmland gjør Filip seg klar for en lunsjpause.

– Dette er et viktig yrke, forteller han.

Den fremtidige bonden tror at i mange land har koronapandemien vist befolkningen hvor sårbare de egentlig er.

For svenske gårdbrukere ble krisen et positivt vendepunkt. De er blitt en del av den nasjonale beredskapen.

De er noe mer enn bondejævler.