– Berlusconi er som en far for meg

I utkanten av Roma, der diktator Benito Mussolini i sin tid bygget sin hyllest til fascismen til den planlagte verdensutstillingen i 1942, står Berlusconi fortsatt sterkt.

I Eur er bygningene massive og monumentale og meningene sterke. Her bor og jobber den 27 år gamle festarrangøren og svorne Berlusconi-tilhengeren Filippo.

– Derfor vil jeg stemme på Berlusconi

– Berlusconi er en av de få som tar oss ungdom på alvor og han frykter ikke det private næringslivet, forteller Filippo til NRK.no.

Berlusconi har de siste ukene fått vind i valgkampseilene og puster nå Venstrealliansen med storfavoritten Pier Luigi Bersani i nakken.

Sannsynligheten for at Berlusconi og hans sentrum-høyre koalisjon vinner valget er fortsatt relativ liten mener de fleste politiske forståsegpåerne her i Italia, men han kan få nok stemmer i det regionale Senatsvalget til å skape problemer for venstresiden.

– Jeg kjenner flere som vil stemme på Berlusconi og vi gjør det fordi vi mener hans politikk er den beste for Italia, sier Filippo. Og trekker frem tre punkter som viktigte for ham.

– Berlusconi vil ha en likere skattebyrde, han jobber for et mer liberalt arbeidsmarked og så har han den beste planen for å bekjempe kriminalitet, mener Filippo.

Fosser frem

Berlusconi har nå i valgkampinnspurten hisset på seg sine motstandere og kommer med rause valgløfter bare dager før valget. Han har nå sendt brev til 2 millioner husstander med løfte om å betale tilbake det de har punget ut til den upopulære eiendomsskatten som den nåværende Monti-regjeringen innførte i fjor. Skatten var et bidrag til å rette opp Italias skakkjørte økonomi.

• Les: Berlusconi hisser opp motstanderne

– Dere kan velge om dere vil ha pengene inn på konto eller få dem utbetalt i kontanter på et postkontor, står det i brevet.

Filippo lar seg ikke hisset opp eller bli provosert.

– Berlusconi forsøker bare å hjelpe, det er sånn han er.

Nullvekst

Etter nesten 20 år med Berlusconi-styre er den italienske festen definitivt over og det er ikke en panettone-smule igjen. Riktignok er ennå ikke rullgardinen trukket ned og lyset slukket slik som hos de greske naboene i øst.

For Italia er fortsatt Europas tredje største økonomi, men med 14 år med nær nullvekst har landet pådratt seg en enorm offentlig gjeld på nesten 130 prosent av bruttonasjonalprodukt. Allikevel er nok Italias dårlige konkurranseevne deres største problem.

Siden Euro-samarbeidet startet i 1999, har arbeidskostnadene i Italia skutt i været sammenlignet med for eksempel Tyskland, samtidig har produktiviteten falt.

«De økende produksjons- og arbeidskostnadene er nøkkelen til Italias kroniske mangel på vekst, og det kommer bare til å fortsette», skriver The Economist i en fersk analyse av den italienske økonomien.

I de andre landene i Middelhavsregionen har disse kostnadene sunket i den samme perioden, mens de i Italia har økt jevnt og trutt siden 2008, da krisen for alvor satte inn.

Skårer lavt

Da den italienske økonomiske boomen på 60- og 70-tallet gav seg utover 80-tallet økte det offentlige forbruket og gjelden betraktelig. Og med innføringen av Euro i 1999 mistet landet sin tidligere devalueringssikkerhetsventil, noe som har ført til en ytterligere økt gjeldsbyrde.

Resultatet: Nullvekst, fallende levestandard, dårligere infrastruktur, økte sosiale problemer, en arbeidsledighet på over 11 prosent og en ungdomsledighet på mer enn 36 prosent.

Ingenting sammenlignet med deres brødre og søstre i Hellas og Spania, men helt forferdelige tall til å være en av Europas største økonomier.

Italia skårer også lavt på Verdens Økonomiske Forums siste sammenligning av verdens økonomier.

Der havner de på en 42. plass langt bak andre store europeiske land. På Verdensbankens rangering over land det er enkelt å gjøre handel med havner Italia helt nede på en 73. plass, bak land som Romania, Bulgaria og Kirgisistan. Faktisk så har de bare Hellas bak seg av andre EU-land på denne rangeringen.

Bedre står det ikke til når det gjelder Transparency Internationals kåring av verdens minst korrupte stater. Her er Italia på den lite imponerende 72. plass.

Valg på søndag

På søndag er det valg og mannen som tok over etter Berlusconi da han trakk seg i 2011, Mario Monti, er ikke en spesielt populær mann i Italia etter at han og hans teknokratregjering har innført beinharde sparetiltak og ulike reformer i et håp om å få landet på fote igjen.

Monti stiller til valg som leder for en sentrumskoalisjon, det er fortsatt knyttet usikkerhet til om han kommer til å støtte Bersani eller om Bersani blir nødt til å hente sin støtte fra ytre-venstre.

Filippo derimot er ikke i tvil om hvem han mener bør lede.

– Jeg tror Berlusconi vil lede oss ut av denne krisen. Fordi han er som en god far for oss. Han kommer nå til folket og sier at det er tid for tilgivelse. Det spiller ingen rolle hva du har gjort før nå begynner vi på nytt, sier han.

Så han dømmer ikke, gjelder dette andre veien også?

– Det er ingenting å tilgi. Han er ikke dømt for noe og her i Italia er man uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Men har han ikke et moralsk ansvar?

– Moral spiller ingen rolle, han er uskyldig og det er det eneste som teller. Problemet er kanskje ikke hva han har gjort, men hvordan det har blitt fremstilt, sier mannen som alltid har støttet og stemt på Berlusconi. Han kommer nok en gang til å sette sin lit til 76-åringen som etter valget igjen må svare på beskyldninger knyttet til den såkalte «Ruby-gate»-skandalen, der han er anklaget for å kjøpt seksuelle tjenester av en mindreårig.

• Les: Berlusconi forsvarer Mussolinis allianse med Hitler