4900 navn fra Srebrenica mangler

De hadde kjørt fram og tilbake mellom serbiske kontrollposter med menneskelasten i dagevis.

En norsk patrulje hadde prøvd å komme kolonnen fra Røde Kors i møte for å lose den gjennom serbernes linjer. Patruljen ga opp - den snudde fordi serbiske soldater fikk offiserenes ordre om å skyte på den.

Seleksjon

Loslitte, sårede, dehydrerte, angstridde i mange og tredve grader - de noen og åtti kvinnene, småbarna og oldingene ante ikke hva som var blitt av mennene og sønnene etter seleksjonen straks de bosnisk-serbiske soldatene til hærsjef Ratko Mladic hadde tatt byen den gang flertallet der var muslimsk.

Et skammelig øyeblikk

Det var et av FNs skammeligste øyeblikk. Den muslimske byen sto under FN-beskyttelse, Sikkerhetsrådet hadde kalt Srebrenica og noen andre muslimske byer i Bosnia for sikre soner. Men FN hadde stasjonert fåtallige styrker med lette våpen som garanti for sikkerheten - de 450 nederlandske FN-soldatene i Srebrenica hadde ingen sjanse til å måle krefter med mange tusen serbiske soldaters ildkraft og stålneve.

Et titusentall andre etnisk rensede kvinner og barn og oldinger tok seg fram gjennom skog og jordbrukslandskap fra Srebrenica til den svære militære flyplassen fra Titos Jugoslavia utenfor Tuzla og fant midlertidig trygghet i teltene i lange rekker på gressmattene utenfor rullebanene av betong.

Arrene i jorda

På seinsommeren det året viste amerikanske satellittbilder at bulldosere og gravemaskiner hadde kastet opp jorda i landskaper nær Srebrenica og lengre borte fra byen og skjøvet den på plass igjen. Arrene i jorder og skogholt hadde vært umulig å skjule.

En avtale gjort i Dayton, Ohio, USA, mellom presidentene i Kroatia, Bosnia og Serbia - Tudjman, Izetbegovic og Milosevic - gjorde slutt på krigen - det ble mulig å sende bulldoserne tilbake og åpne arrene i de bosniske landskapene igjen.

Gravåpning

Folk fra FN med munnbind klatret ned og grov med spade og skje - de avdekket den verste massakren i Europa siden annen verdenskrig, en massakre begått av en stat som kalte seg Republika Srbska og hadde en dikter og psykolog, Radovan Karadzic, til president. Folk fra presse og fjernsyn var vitner - også med munnbind.

Funnene var levningene av våpenføre muslimske gutter og menn fra Srebrenica - de var blitt kjørt ut av byen og skutt ned i sine egne massegraver i juli-dagene 1995.

De etterlatte har bedt om at Srebrenica får en egen status under regjeringen i Bosnia. Det får byen ikke - Srebrenica er en del av den serbiske republikken, og muslimene må fortsette å se at politifolk i serbiske uniformer vokter gravene.

Karadzic og Mladic

I alle de tolv åra har både FN og NATO lett etter president og hærsjef, etter Karadzic og Mladic, lett over det meste av den serbiske republikken i Bosnia. De har vært som sunket i jorda disse tolv åra - eller snarere: De har hatt så god beskyttelse i folket de ledet under krigen at det har vært umulig å fange dem og bringe dem til krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia.

Nye 465 gravlagt

Og nå er da nye 465 ofre for denne europeiske tragedien gravlagt ved byen de vokste opp i og ble revet bort fra. Nå er 3 100 muslimske bosniere identifisert og gravlagt nær byen sin, 3 100 av 8 000.

Marmorblokker

Der er det satt opp svære marmorblokker med navnene på de gravlagte gravert inn.

Andre marmorblokker har ingen navn ennå - de venter på de 4900 andre navnene som ennå mangler, 12 år etter juli-dagene i 1995.