Mao ble født 26. desember 1893 og var fra 1935 og fram til sin død leder av Folkerepublikken Kinas kommunistparti.
Mao er flere ganger referert til som de fire store: store lærer, store leder, store øverstkommanderende og store styrmann. Kallenavnet formann Mao var det som ble best kjent i Vesten.
Maoismen
På 1920-tallet utviklet han mange elementer av den politiske tenkning som senere er blitt kjent under betegnelsen maoismen. Maos tanker tilpasset marxismen til en politisk ideologi som kunne bringe en kommunistisk revolusjon til seier i det for det meste ikke-industrialiserte Kina. Hans hypotese var at bøndene kunne bli drivkraften for en kommunistisk omveltning.
Katastrofal politikk
Under hans lederskap fikk kommunistpartiet makten over mesteparten av Kina som følge av den kinesiske borgerkrig. Samtidig som han i Kina får æren av å ha skapt et nesten gjenforent Kina uten utenlandsk innflytelse, er han kritisert for en katastrofal politikk, ikke minst på det økomiske området, og for sitt brytale voldsstyre og organiserte ødeleggelse av kinesisk kultur.
Mao og Stalin
Det var tette bånd mellom Maos Kina og Stalins Sovjetunionen. Etter Stalins død forestilte Mao seg at verdenskommunismens selvfølgelige anfører nå skulle bli ham selv. Han følte seg krenket over at de nye sovjetiske ledere, Malenkov og Khrusjtsjov, ikke ville vite noe av det. Og Mao ville i alle fall ikke videreføre den gamle ordning med at Sovjet førte an, og kineserne fulgte etter. Samholdet begynte å slå sprekker.
I 1959 var Sovjetunionen svært bekymret over det kaos som rådde i Kina, og trakk tilbake sine løfter om å hjelpe kineserne til å utvikle atomvåpen. Kineserne klarte allikevel å utvikle ferdig teknologien og kunne foreta den første prøvesprengning i 1964. Mao på sin side, var overbevist om at Khrusjtsjov var for ettergivende overfor Vesten, og det gikk mot brudd med Sovjetunionen.
Kulturrevolusjonen
Formann Mao tok initiativet til den kinesiske kulturrevolusjonen, som ble innledet våren 1966 og offisielt avsluttet i 1976. De ti årene var preget av politisk uro og rent anarki. Målet med revolusjonen var å styrte personer i den kinesiske ledelsen som dreiet mot kapitalisme. Navnet "rødegardister" ble brukt om store ungdomsmasser som erklærte seg som Maos virkelige støttespillere. Skoleelever og studenter tilrev seg makt i Maos navn, ofte med hans godkjenning. Minst en million mennesker ble drept eller tok sitt eget liv under kulturrevolusjonen, og uvurderlige kulturskatter ble ødelagt for alltid.
En populær mann
Til tross for dette er han fortsatt en populær mann i Kina, mye på grunn av en kraftig propaganda. Mange husker at det under hans ledelse ble satt i gang en rekke velferdstiltak, som blant annet gratis skolegang, gratis helsetjeneste og garantert arbeid. Fattigdommen gikk ned, den utbredte analfabetismen ble på kort tid kraftig redusert og levealderen steg.
På en vanlig dag i Beijing kan man fremdeles se tusenvis av mennesker stå i kø for å se det balsamerte legeme til avdøde Mao. - Han ofret familien sin for landet, sier 41 år gamle fru Wei. - Det kinesiske folk forguder ham.
Forteller ikke alt
I år, 40 år etter at han startet kulturrevolusjonen, har media fått beskjed om å ikke ta opp temaet. - Mao er fremdeles en veldig viktig person blant kineserne, spesielt blant den yngre generasjonen, som vet lite om ham, sier amerikanske Sidney Rittenberg, tidligere kommunist, som har bodd i Kina i mer enn 35 år.
For mange sider av Maos styre snakkes det ikke om. I viktige perioder svekket han skolevesenet og tvangsinndrev så mye av jordbruksproduksjonen at det førte til kanskje den verste hungersnøden verden noensinne har opplevd.
Lenge leve!
Da Mao døde 82 år gammel hadde helsen vært dårlig lenge, men hans død utløste kaos og maktkamp på flere områder.
Umiddelbart oppsto strid om hvordan den døde skulle behandles. Enden på visa ble at Maos legeme skulle balsameres. Men legene var ikke forberedt og visste heller ikke hvordan det skulle gjøres. For alle Kinas kommunistiske ledere hadde vært enige om at legemene skulle kremeres og begraves uten mye oppstyr. Men med Mao var det annerledes.
Ateisten Mao hadde skaffet seg selv guddommelig status gjennom en persondyrking. Alle hadde viftet med Maos lille røde sitatbok i ti år, og hundrevis av millioner hadde ropt "Lenge leve formann Mao!". Da den store formannen døde, var det et sjokk for millioner av kinesere.
Maktkamp
Allerede før Maos død var det sterke politiske motsetninger i kommunistpartiet. På den ene siden stod den radikale Firerbanden, anført av Maos kone Jiang Qing. Mot dem sto moderate krefter som ønsket å få slutt på at politiske kampanjer og kaos ødela Kinas muligheter til økonomisk vekst.
Knapt en måned etter Maos død ble Firerbanden arrestert, anklaget for å ha forsøkt å begå statskupp. I spissen for aksjonen sto Kinas ferske statsminister Hua Guofeng. - Med deg ved roret, er jeg trygg, sa Mao til Hua før han døde i 1976.
Kona fengslet
Men Maos fjerde kone, Jiang Qing, var ikke trygg for Hua og satt fengslet som medlem av Firerbanden. Ved rettssaken mot Firerbanden i 1981 var hun den eneste av de fire som tok til motmæle mot påtalemyndigheten. Hun ble dømt til døden, men dommen ble omgjort til livsvarig fengsel. I 1991 ble hun løslatt av helbredsgrunner i 1991 og døde ti dager etter. Senere hevdet regjeringen at hun hadde begått selvmord.
Kinesiske medier forbigikk i fullstendig taushet 25-årsdagen for Maos død. Men blant folket er han ikke glemt.
