For første gang siden 1952 er det ingen klar kandidat i noe parti. President George W. Bush kan ikke gjenvelges og hans 66 år gamle vise-president Dick Cheney har sagt klart i fra at han ikke er kandidat.
Så republikanerene starter fra "scratch". Av de ti er det tre som peker seg ut som de mest sannsynlige: Senator og tidligere krigsfange i Vietnam John McCain, tidligere borgermester i New York og "11.9-helt" Rudy Giuliani samt businessman og tidligere guvernør i Massachusets Mitt Romney. Blandt demokratene har det også pekt seg ut et trekløver med favorittstempel.
Tre senatorer kjemper om nominasjonen. Barak Obama, det nye politiske stjerneskuddet, er den første svarte med et reelt håp om å kunne bli nominert - og valgt. Senator Hillary Clinton, tidligere "First Lady" kan gjøre come-back i Det Hvite Hus og bli den første kvinne som velges til president i USA. Hun leder på de fleste meningsmålingene, men sytten måneder før valget, har det liten verdi ut over god stemning blandt hennes medarbeidere.
Den tredje er John Edwards. Den tidligere senatoren var demokratenes vise-presidentkandidat i 2004 og har av den grunn et lite taperstempel på seg, selv om hans smil og lugg gir ham en gutteaktig Kennedy-appell.
Presidentaktig
Men det er noe som mangler. Det hefter noe ved alle de seks fremste kandidatene. De har sine svakheter og ingen av dem peker seg ut som George W. Bush' naturlige etterfølger. John McCain er for gammel, Rudolph Giuliani blir for liberal for konservative republikanere og Mitt Romney er mormon - og selv om Jesu Kristi Kirke av De Siste Dagers Hellige forbød flerkoneri for mer enn 100 år siden, er neppe USA's velgere modne for å ha en mormon i Det Hvite Hus.
På den annen side: Ingen splitter nasjonen mer enn Hillary Clinton, Barak Obama er en politisk fersking med mindre enn én periode bak seg i Kongressen og det kan bli en belastning for John Edwards at hans meget innbringende advokatkarriere var innenfor erstatningsjusen. Mange advokater i denne kategorien ansees for å være grådige gribber som tjener fett på andres elendighet. Og hans fortid i denne lett uglesette bransjen vil bli brukt mot ham når det røyner på.
Derfor håper begge partier på kandidater som fremstår mer "presidentiale". Begge er tidligere senatorer fra Tennessee, og som det heter: Kjent fra radio og TV.
Al Gore
I disse dager er Al Gore på turné. Han presenterer den nye boken sin: "The Assault on Reason". Tidligere i år fikk han Oscar for sin delaktighet i filmen "An Inconvenient Truth" som omhandler et av vår tids fremste problem, nemlig menneskeskapte klimaendringer. Han har vært nominert til Nobels fredspris og tidligere denne uken fikk han den prestisjetunge, spanske "Prinsen-av-Asturias" prisen for sitt miljøengasjement.
Al Gore var - etter alt å dømme - en bitter mann da han til tross for at han fikk en halv million flere stemmer enn Texas-guvernør George W. Bush tapte presidentvalget i 2000. Det endte med at USAs Høyesterett godkjente opptellingen i Florida, slik at George W. Bush ble USA's 43.president.
Al Gore tok nederlaget som en mann, har aldri latt seg friste av muligheten til å gjøre karriere på å være den "egentlige" president; og scorer i dag høyt på det. Han fyller 60 år neste år, og virker mer ledig og avslappet nå enn da han var Bill Clintons vise-president gjennom åtte år.
Mye tyder på at USA's velgere er mer modne for en president Gore nå, enn de var da han ikke vant demokratenes nominasjon i 1988, samt da han tapte etter en kontroversiell avgjørelse for åtte år siden. Men - Al Gore har hele tiden sagt at han ikke har til hensikt å stille. Samtidig så innrømmer han at han ikke helt har satt kroken på døra .
Mange mener bokutgivelsen og hans høye - noen vil si - statsmannsaktige profil de siste månedene er en bedre indikator. De hører hva han sier, men ser hva han gjør: Og det er ennå lenge til november neste år. Tid nok i massevis for Al Gore til å lansere sitt kandidatur.
Fred Thompson
Da demokraten Al Gore ble vise-president i 1992 ble republikaneren Fred Thompson valgt til å fullføre Gores to gjenværende år. I 1994 ble Tennessee-advokaten Thompson gjenvalgt med overveldende flertall. Han hadde da et langt liv bak seg som lobbyist i hovedstaden og kjente Washington DC ut og inn. Men blandt velgerne var han mer kjent som skuespiller.
Det begynte med at han som 43-åring i 1985 sa ja til å spille seg selv i rollen som statsadvokat i Nashville, i en film som omhandlet politisk korrupsjon i hjemstaten. Det var svært så vellykket. I 1994 skrev New York Times i en anmeldelse et avsnitt som snart kan vise seg å være profetisk:
"Den kraftige bamsen Mr. Thompson har spilt roller som stabssjef i Det Hvite Hus, som direktør for CIA, en sentral FBI-agent, admiral og senator. Når Hollywood-regissører trenger en skuespiller som kan personifisere regjeringsmakt, velger de ofte ham".
I de senere år har han spilt distriksadvokat Arthur Branch i den meget populære serien "Law & Order". Men 30.mai ba han om å bli skrevet ut av serien. Dagen etter opprettet han en "Foreløpig komite" og tidligere denne uka lanserte han en web-side "I'm with Fred" for å se an mulighetene foran 2008, som det heter.
Ex-senatorer fra Tennessee
Det er på ingen måte usannsynlig at kampen om Det Hvite Hus neste år vil stå mellom to tidligere senatorer fra Tennessee, en stat som aldri tidligere har sendt en av sine egne til 1600 Pennsylvania Avenue. Begge er landskjente og ingen av dem må stå til ansvar for sin votering om deltagelse i krigen i Irak.
Al Gore har lenge gitt "tidens tema", klimagasser et ansikt; og Fred Thompson vil kunne vise til forrige gang en republikansk skuespiller stilte til valg: Ronald Reagan-parallellen kan bli et trumfkort for - bokstavelig talt - Law and Order-kandidaten. Og ikke minst: Selv før de har lanserte sine kandidatur, så ligger de godt an på meningsmålinger som tar dem med som mulige alternativer.
Og ikke minst: Om de stiller, men til slutt allikevel taper sine respektive nominasjoner, så vil de forskyve balansen mellom de etablerte favorittene, og dermed påvirke utfallet og til slutt presidentvalget uansett.
