– Vi kan ikke starte en militæroperasjon på Krim. Det ville blottlegge vår østlige grense og Ukraina vil ikke lenger være beskyttet, sier Ukrainas fungerende president Oleksandr Turtsjynov.
Russland har sendt tusenvis av soldater til Krim og i praksis tatt full kontroll over den ukrainske halvøya, som kan bli annektert. Samtidig er store avdelinger med stridsvogner allerede plassert nær Ukrainas østlige grense.
– De provoserer oss for å ha et påskudd for å intervenere på fastlands-Ukraina. Men vi kommer ikke til å følge scenarioet Kreml regisserer, sier Turtsjynov.
Den norske Ukrainaeksperten Tor Bukkvoll ved Forsvarets Forskningsinstitutt mener landet innser at de ikke har noe å stille opp med mot Russland som er uendelig mye sterkere militært.
– Samtidig virker det som om han frykter at hvis man forsøker å holde Krim tilbake med militære midler og ikke får det til, så kan Russland gå lenger og ta øst-Ukraina også, sier Bukkvoll.
Debatt om militærbruk
FFI-forsker Tor Bukkvoll
Bukkvoll understreker likevel at det foregår en debatt både i ukrainsk tv og på ukrainske nettsider hvor sentrale ukrainske politikere tar til orde for at man må forsvare Krimhalvøya militært.
En av dem er tildligere forsvarssjef Sergej Kiritsjenko. En annen er den tidligere lederen for sikkerhetstjenesten i Ukraina, Igor Smesjko. Han har tidligere tatt på seg æren for at det ikke ble satt inn soldater under oransjerevolusjonen etter presidentvalget i 2004, men taler nå likevel for at det skal brukes militære virkelmidler på Krim.
– Dette viser at det er en debatt om militærbruk og at det ikke er åpenbart at alle i Ukraina mener det samme som den midlertidige presidenten, sier Bukkvoll.
Ukrainas fungerende utenriksminister har også tidligere sagt at landets myndigheter gjør sitt ytterste for å løse krisen på Krim, og avvist at det blir aktuelt for landet å gi fra seg halvøya.
- Trenger ikke Krim
Bukkvoll er ikke overrasket over at Ukrainas midlertidige president sier landet ikke vil ty til militærbruk for å beholde Krimhalvøya.
Flertallet av dem som bor på Krimhalvøya er etniske russere.
– Det er nok også en del vest i Ukraina som mener at Krim ikke er noe å ta vare på, fordi holdningen til de som bor dere er så forskjellig fra deres. Når det gjelder det strategiske så har Ukraina en lang kystlinje mot Svartehavet, slik at den knøttlille marinen deres kan også flyttes et annet sted, sier Bukkvoll.
Folkeavstemning søndag
Søndag skal det være folkeavstemning om Krims videre fremtid.
– Det er ganske forutsigbart hva svaret blir i denne folkeavstemningen. Jeg ser for meg to mulige scenarioer. Det ene er at Krim blir en del av Russland i løpet av kort tid. Det andre er at de fortsetter å være en del av Ukraina, men kontrollert av Kreml, sier Bukkvoll.
At Ukraina nå sier at de ikke vil bruke militærmakt tolker han imidlertid ikke som et signal på at Russland nå bare kan ta halvøya.
– Det er nok mer et tegn fra ukrainske myndigheter om at de ikke kan forhindre Russland. Jeg tror heller ikke at Russlands president Vladimir Putin vil trekke seg tilbake uten noen form for seier når han har gått så hardt ut på banen, sier han.
Likevel er det heller ikke uproblematisk for Russland å forsyne seg av ukrainsk territorium på den måten. EU truer nå med nye straffetiltak mor Russland som følge av militæraksjonen på Krim.
– Når det gjelder sanksjoner, er faktisk en beslutning allerede tatt, især når det gjelder prosedyrene for å sette i verk sanksjoner. Følgene av dette er at sanksjoner blir satt i verk mandag, sier Polens statsminister Donald Tusk.
