- Tack Norge, dette trengte vi ikke

Når man kommer opp fra tunnelbanen på Rinkeby, ser man det Sverige det innvandringsfiendtlige Sverigedemokraterna ikke ønsker og som Folkpartiet vil stille sterkere krav til.

• Les: Sverigedemokrat mener innvandrere er født aggressive

Kvinner med hijab, enkelte med niqab og hansker, tildekket i sort fra topp til tå. Menn fra Eritrea, Etiopia, Argentina, Chile, Hellas og Irak, som alle på et tidspunkt søkt tilflukt i det Olof Palme kalte solidaritetens Sverige. På flukt fra borgerkriger, militærjuntaer og diktatorer.

De sist ankomne er somaliere. Det kommer nye så å si hver dag.

Du ser også en og annen eldre hvit svenske, som kom da Rinkeby var nybygget på 1970-tallet og stoppestedet for de som ville søke arbeidslykken i hovedstaden. Men de skiller seg ut som et mindretall.

En av fem svensker har nå andre kulturelle røtter enn svensk. I Rinkeby er nesten 90 prosent av de vel 14.000 innbyggerne såkalt utenlandske.

Forstaden, som regnes som en av de tøffeste stedene i Sverige for ungdom å vokse opp, domineres av sosiale problemer, fattigdom og arbeidsløshet, annenhver Rinkeby-beboer har ikke noen jobb, flyktninger medregnet.

Men de er også kjent for banebrytende prosjekter som Rinkebyskolan, kalt «Miraklet i Rinkeby» og Ringebyakademiet.

• Les: Skolemiraklet i Rinkeby
• Les: De skal bli fremtidens Sverige

«Alle jobbet»

Abebe Hailu er svensk, men ikke hvit. Han kom fra Eritrea for 30 år siden. I 25 år har han bodd i Rinkeby og har sett bydelens vekst og endring.

- Jeg skulle begynne på universitetet, og fikk meg en studentleilighet her. Utenom svenskene, var finnene den største gruppen. I tillegg var det grekere og tyrkere, som kom som gjestearbeidere på 1970-tallet, så chilenerne som flyktet fra Pinochet-juntaen.

- Det var på 1980-tallet noe skjedde, da flyttet mange svensker og finner ut. Tyrkerne var da de som ble i majoritet. Men alle jobbet – det var den store forskjellen. Så startet myndighetene å fylle opp blokkene med flyktninger – det var da det gikk galt, mener Hailu.

- Nå flytter alle som ikke trenger å være her, så fort de får en OK jobb velger de et annet sted å bo, og vet du hva, jeg kan ikke si at jeg klandrer dem. Slik det er nå, har håpløsheten overtatt og det vi klarte å bygge opp, er revet ned. Skolen er nå vårt eneste håp.

Han selv velger å bli. Han har lang utdannelse og akademikerjobb. Han har fått barna trygt gjennom skolen og over i høyere utdanning.

Han kjenner godt til ghettodebatten i Sverige, en ny svensk forskningsrapport bekrefter økende segregrering i storbyene, og han blir ikke overrasket over at debatten pågår for fullt i Norge også.

- Det største problemet i Rinkeby er boformene. Det er 9 villaer her, 30 rekkehus og 5500 utleieleiligheter hvor man putter flyktninger og andre. Studentleilighetene er for lengst solgt. Da skaper man trøbbel, mener Hailu.

Kontantstøtten skaper tapere

Trøbbel mener han i høyeste grad kontantstøtten som den borgerlige regjeringen har innført igjen, også har skapt.

- Den fikk vi tilbake fra Norge, så mange takk, sier han spøkefullt men med en alvorlig undertone.

Den norske kontantstøtten ble formet etter det svenske värnadsbidraget, som ble innført i 1991 av den daværende borgerlige regjeringen og avskaffet av Socialdemokraterna i 1994. Nå er den altså tilbake.

- Vi så et veiskille etter den ble gjenninnført. Barn ble tatt ut av barnehagen, og de nye startet aldri. Og det er ikke ett barn som holdes hjemme. Det kommer gjerne to og tre barn, og så lenge mor er hjemme på kontantstøtte med det yngste, kommer heller ikke de eldre til barnehagen. Og så begynner de på skolen uten et ord svensk, sier Hailu og rister på hodet.

Statistikken viser at det i hovedsak er innvandrerkvinner som mottar kontantstøtte.

- Ingen svenske kvinner gidder å gå hjemme for 3000 kroner i måneden, det gjør innvandrerkvinner. Det er ti skritt tilbake fra da vi tvang kvinnene på svenskkurs og barna inn i barnehagen. Det burde ikke være valgfrihet på slike ting, sier Hailu.

Han mener i tillegg kontantstøtten er en gudegave for patriarkalske menn.

- Ved at kona går hjemme med barn og kontantstøtte, så kan menn herske som de vil. Kona blir ikke tvunget ut i arbeidslivet og får ikke svenske impulser.

- Nei, kontantstøtten har vært en ulykke for Rinkeby, den skaper bare enda større skille til resten av det svenske samfunnet, mener lokalpolitikeren.

Imam forbyr kvinner å stemme

Ved forrige valg satt 50 prosent av Rinkeby-beboerne hjemme, og unnlot å stemme. Og flere kan det bli. For en av imamene som virker i Rinkeby, har fortalt at det er imot Koranen at kvinner stemmer.

- Jeg har fortalt ham hva han har gjort. Han får stemmeberettigede til å sitte hjemme. Jeg spurte om han likte Sverigedemokraterna, noe han ikke gjorde. Og jeg sa det ville være hans skyld hvis de kommer inn i Riksdagen, det skiller nå så få stemmer om de får eller ikke får representasjon.

- For det er oss Sverigedemokraterna mener når de burkakledde kvinnene jager den svenske pensjonisten. Jeg er ikke kvinne, og jeg er ikke muslim. Og selv om jeg har jobb og er integrert, er jeg en av dem.

• Les: Sverigedemokratarna med sladdet versjon av reklamefilm
• Les: SD-kritisk komikar teken av lufta

- Jeg fikk ikke noe godt svar av imamen, sier Hailu oppgitt.

Svensk og atter svensk

Lokalpolitikeren er knallhard på en ting; nemlig at de som kommer til Sverige må lære seg svensk.

- Flyktninger som kommer til Sverige, burde vært spredd og tvangsbosatt der hvor svensker er i majoritet. Slik at de får se hvordan det svenske samfunnet fungerer og tvunget seg til å lære seg svensk.

- Det nytter ikke å putte dem inn her - hvor de kan snakke sitt eget språk og omgås sine egne. Hit kan de komme etter to år. Det hadde lettet problemene for Rinkeby, og for de som skal integreres, sier Hailu.

Midt på torget i bydelen står en mann med tweedjakke og rødt jakkelommetørkle. Det er den tidligere FN-toppen og utenriksminister Jan Eliasson som holder valgmøte for Socialdemokraterna.

- Det er dere som skal være med å bygge Sverige. Det er dere som skal være Sveriges bro til verden, med all deres kunnskap om ulike land, sier Eliasson, som har fartstid som fredsmegler i de fleste store konfliktene som har herjet det afrikanske kontinentet de siste 30 årene.

Foran ham står afrikanere og andre med arabisk herkomst. To kvinner, den ene tyrkisk, den andre somalisk, begge ikledd hijab og skyvende på en barnevogn hilser blidt på hverandre. De hører litt på Eliasson, mest på hverandre.

- Jobb og språk, det er det viktigste, sier Eliasson til nrk.no etter valgtalen, om oppskriften til et mer integrert Sverige.

Hailu legger til et skinn av normalitet.

Han og mange med ham, er fortvilet over at serviceinstitusjoner forsvinner fra Rinkebysenteret.

Først forsvant banken, så forsäkringskassen, deretter arbeidsformidlingen. Til sammen innebar det at 400 servicearbeidsplasser ble borte i løpet av kort tid.

- Flesteparten av de 400 bodde ikke her, men de spiste lunsj på kafeene, handlet i butikkene og brakte med seg inntekter og gjorde Rinkeby til en levende bydel. De tok hånd om Rinkeby, og brakte med seg normaliteten, pleier jeg å si. De var en link til det svenske samfunnet.

Han anslår at annehver voksen Rinkebybeboer nå er uten jobb. Det er skyhøyt over landsgjennomsnittet på 8 prosent.

- De fleste her drar aldri på ferie. Mange forlater heller aldri ikke Rinkeby, fordi de ikke har råd. Og hvor svensk blir du av det, spør Hailu retorisk.

Integrering koster

Ildsjelen Geronimo Unia mener innvandrertette områder trenger det han kaller Marshall-planer. Og ikke bare midlertidige, men hele veien så lenge nye grupper som må integreres kommer til.

- Integrering koster, sier Geronimo Unia.

Han har sin egen Marshall-plan, nemlig Rinkebyakademien og «skolen etter skolen» som ruster innvandrerungene til å kunne lempes inn i det svenske samfunnet - som fullverdige svensker.

Geronimo Unia vokste selv opp i Rinkeby, som barn av argentinske foreldre som måtte forlate hjemlandet under juntaperioden på 1970-tallet.

- Jeg hatet vinteren, fordi mine foreldre, som forsørget seg selv og fem barn på vaskejobb, ikke hadde råd til vintersportsutstyr. Ikke gikk vi skøyter eller ski, slik mine svenske kompiser gjorde.

- Barna her har ikke råd til tennis eller golf, som er to vanlige idretter i Sverige. Skulle vi gå på kino, måtte vi spare til den. Det må barna i Rinkeby fortsatt. Slik skaper vi en «utenfor-gruppe» som ikke behersker de svenske kodene. Små innsparingstiltak kan velte store lass, mener han.

- Det er skummelt å straffe foreldrene økonomisk, hvis de ikke klarer alt myndighetene vil at de skal klare. Det er neste generasjon, barna, som taper på det - og Sverige, sier Unia.