- I 2050 vil det være like mye plast som fisk i havet

På «Museet for morgendagen», Rio de Janeiros nye vitenskapsmuseum, har norske og brasilianske eksperter denne uken vært samlet til konferanse om en av klodens store utfordringer:

Ødeleggelsen av verdenshavene og deres ressurser. Norges utsending Vidar Helgesen oppsummerer situasjonen slik:

– Vi kan ikke fø den økende befolkningen på kloden bare med de ressursene som finnes på landjorda. Havet er en helt nødvendig matkilde, og derfor må vi beskytte havet bedre.

2050: Like mye plast som fisk

Forsøpling med plast og mikroplast en av de største truslene mot livet i havet, mener ekspertene, og Helgesen gir oss følgende skrekkvisjon:

– Hvis vi fortsetter som nå vil det allerede i 2030 være ett kilo plast for hver tredje kilo fisk i havet, og i 2050 vil det være like mye av hver, sier han.

Helgesen mener likevel at den store oppmerksomheten rundt dette problemet kan føre til gode resultater ganske raskt.

– Men det er de store økonomiene med høy vekst og sterk økning i plastforbruket – Kina, India, Indonesia, som utgjør den største utfordringen. Der gjøres det riktignok mye for å løse problemet, men spørsmålet er om det skjer raskt nok, sier elgesen.

Norge og Havpanelet

Havnasjonen Norge har tatt en lederrolle i arbeidet med å redde verdenshavene. På et møte i FN-bygningen i New York i september i år ble det såkalte Høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi dannet – etter initiativ fra den norske regjeringen.

Med i panelet er stats- og regjeringssjefer fra tolv kyststater, blant dem Australia, Japan, Chile, Mexico og Indonesia, og tallet er ventet å øke.

Målet er å legge frem politiske, forskningsmessige og teknologiske løsninger frem mot FNs havkonferanse i 2020.

Smarte løsninger

Flere steder i verden er fiskebestander i ferd med å bli utryddet som følge av overfiske, og bedre forvaltning av ressursene i havet er et hovedmål for Havpanelet.

– Dette gjelder både bedre regelverk, bedre håndheving av reglene og bedre tekniske løsninger for overvåkning og kontroll, sier Helgesen.

Og han gir et eksempel på hvordan smart teknologi kan bidra til at ressursene i havet tas bedre vare på:

– Det er laget et program som gjør at man med en smarttelefon kan se om den fisken man har fått om bord kan tas eller bør slippes ut igjen.

– Og dette kan hjelpe lokale fiskere over hele verden til å bidra til bærekraftig forvaltning, sier Vidar Helgesen, Norges representant i Det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi, sier Helgesen.

• Les også: Plast for første gang definert som «farlig avfall»
• Les også: Forskere har for første gang funnet mikroplast i mennesker