NRK Meny
Normal

- Det er tomt for alt i Haiti

Det er liten tid å miste i den jordskjelvrammede øystaten, mener de to erfarne hjelpearbeiderne Petter Skauen og Torleiv Ole Rognum.

Torleiv Ole Rognum og Petter Skauen

Medisinprofessor og hjelpearbeider Torleiv Ole Rognum (t.v.) og hjelpearbeider Petter Skauen har bred erfaring fra store katastrofer, blant annet fra tsunamien for fem år siden og fra 30 års arbeid i Haiti.

Foto: Amund Aune Nilsen / NRK

Tusener er døde etter jordskjelvet i Haiti, det kraftigste på over 200 år.

- Jeg har hørt alt fra 100.000 til 500.000 døde. Det ser helt forferdelig ut på bildene, sier den erfarne hjelpearbeideren Petter Skauen fra Kirkens Nødhjelp til NRK.

- Haitianerne selv sier at du må tro på halvparten av det du ser, og halvparten av det du hører. Dette blir uansett et massivt redningsarbeid, konstaterer han.

Les også: Tre millioner kan være rammet

Hjelpeorganisasjonen er i gang med hjelpearbeidet i Haiti, sammen med lokale partnere. Det er liten tid å miste.

Les også: - Et stolt folk som trenger vår hjelp

- Nå begynner de døde å råtne, sier hjelpearbeider og medisinprofessor Torleiv Ole Rognum.

- Tomt for alt

De to arbeidet sammen ved en flystyrt i El Salvador i 1995, hvor både danske og norske statsborgere ble rammet.

Skauen er spesialrådgiver i Kirkens Nødhjelp og har vært i Haiti siden 1979. Han kjenner det lutfattige landet svært godt, etter å ha jobbet med freds- og forsoningsarbeid og hjelpearbeid etter flere orkaner.

- Folk jeg har snakket med er i sjokk. I tillegg er Haiti tomt for alt. Det finnes ikke en spade eller en trillebår å få tak i. Det har egentlig vært tomt for alt i 200 år, siden 1804, påpeker Skauen, og sikter til landets dramatiske og tragiske historie .

- Hva er det viktigste hjelpeorganisasjonene kan gjøre nå, de første dagene?

- Først: Vann og mat, og det å få menneskene ut. Deretter å trygge stedet mot vold, det å beskytte kvinner og barn. Så er det å legge til rette for alle spesialistene som skal inn, for å ta hele katastrofen på alvor. Det er mange hensyn å ta, forklarer Skauen.

Les også: – Mange ser apatiske ut

30 års erfaring

Mangelen på en fungerende infrastruktur og på kjøretøy gjør at hjelpearbeidet kan være svært utfordrende.

Les også: Nå slipper ingen flere inn

Les også: Sperrer gatene med lik

Ei jente får medisinsk hjelp i Port-au-Prince

Ei jente får medisinsk hjelp i Port-au-Prince.

Foto: Carl Juste/ The Miami Herald / Scanpix/AP

Med 30 års erfaring fra øystaten spiller Kirkens Nødhjelp blant annet en rolle som bindeledd mellom lokalbefolkningen og de store forsendingene med nødhjelp.

- Kan vi her hjemme bidra med noe, bortsett fra å gi penger?

- Gi enda mer penger, kommer det kontant fra Skauen.

Les også: Norges giverglede på linje med tsunamien

Sammen med internasjonale samarbeidspartnere prøver Kirkens Nødhjelp å finne de riktige hjelpearbeiderne, alt fra fransktalende vanneksperter til koordinatorer. Folk fra den norske organisasjonens beredskapsgruppe på 200 personer kan sendes til Haiti.

Rognum mener hjelpeorganisasjonene kan dra veksler på flere tidligere erfaringer.

- Norge og Norden tok en ledende rolle etter tsunamien for fem år siden. Vi har spesialkompetanse på identifisering av døde etter slike katastrofer, sier Rognum.

Samordning er viktig

I tiden fremover må myndighetene og hjelpeorganisasjoner ta hånd om de døde på en respektfull måte.

- Etter et jordskjelv i Indonesia med 200.000 døde laget man massegraver. Arbeidet etter tsnumaien for fem år siden var mer komplisert, fordi de døde var fra 32 nasjoner. Det ble satt i gang et stort identifiseringsarbeid, forteller Rognum.

I Thailand så han store forskjeller mellom hvordan amerikanere og nordmenn driver hjelpearbeid. Det er raskere beslutningslinjer hos de norske.

- Hvis amerikanerne skal ha tak i noe, for eksempel medisiner, må de ofte rekvirere det hjemmefra. Dette kan ta lang tid. De norske hjelpearbeiderne kommer seg heller rett til et apotek i nærheten, forklarer Rognum, og legger til:

- Dette er en av grunnene til at internasjonalt hjelpearbeid er langt mer effektivt hvis det samordnes. Da får vi det beste fra alle, sier Rognum.

Dominikanske redningsarbeidere forsøker å redde personer ut av ruinene i Port-au-Prince

Dominikanske redningsarbeidere forsøker å redde personer ut av ruinene i Port-au-Prince.

Foto: Juan Barreto / Scanpix/AFP

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt