Slakter tilbudet for torturofre

Ali Saki ble utsatt for systematisk tortur gjennom seks år i et iranske fengsel før han kom til Norge.

• Overlevde seks år med tortur i Iran

Bor tusenvis av torturofre i Norge

Saki sliter fortsatt med traumer og han er dessverre ikke den eneste. I Norge bor det tusener som har vært utsatt for systematisk tortur i sine hjemland.

– Det finnes ikke noe godt tilbud til mennesker som har vært utsatt for tortur når de kommer til Norge, sier Nora Sveaass, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo og medlem av FNs torturkomite.

Det dreier seg ikke kun om psykiske skader. Vi snakker om ødelagte underliv og underlivsproblemer. Mange har tannproblemer etter tanntortur, ryggproblemer etter harde slag med harde gjenstander og andre fysiske skader etter torturistenes systematiske vold.

Etterlyser bedre tilbud for torturerte

Nå etterlyser Sveaass et bedre tilbud for flyktninger som kommer til Norge og har vært utsatt for tortur. Hun ønsker også en bedre oppfølging av familiene deres.

– Dette er en erfaring man ikke blir kvitt, den sitter i ørene, i tennene, i hele kroppen. De som er torturert bærer den med seg overalt.

Nesten alle som har vært torturert sliter med søvnproblemer og mareritt. Selv om de går på jobb og tilsynelatende ser ut som de håndterer livet brukbart.

– Veldig mange sliter med tannhygienen. Folk har fått tenner trukket ut med rustne tenger, de har hatt et elendig kosthold som har ødelagt tennene, eller de har sitter bakbunnet i flere år og ikke kunnet pusse tennene sine, sier Nora Sveaass.

Sveaass forteller at de fleste som er utsatt for en slik tortur er livredde for at folk ser dem i munnen etterpå.

– Dermed er ikke tannlegen den første de oppsøker når de kommer til Norge, sier hun.

Trygghet og mat er ikke alltid nok

Menneskene det handler om kommer fra Syria, Iran, Irak, Kasakhstan, Usbekistan, Turkmenistan, DR Kongo, Eritrea, Ethiopia, Sør-Sudan og Russland. For å nevne noen av landene som er kjent for å drive systematisk tortur.

De kommer hit til trygge Norge fordi de trenger hjelp. Men, trygghet og mat i kjøleskapet er ikke alltid nok.

– Det er viktig at disse menneskene følges opp over tid, sier hun til NRK.

• Vil du hjelpe? Meld deg på som bøssebærer.

– Blir henvist til fastlegen

De fleste flyktninger kommer fra forferdelige forhold i sine hjemland og til Norge. Anslagsvis 20 prosent har vært utsatt for tortur. At de får tilgang til tak over hodet i Norge, betyr ikke automatisk at de blir kvitt mareritt og tunge tanker etter systematisk tortur i hjemlandet.

– De har i prinsippet tilgang til det alminnelige helsevesenet, men trenger mer enn dette. Har de vært utsatt for tortur blir de i beste fall henvist til videre hjelp gjennom fastlegen sin. Noen får det, andre får det ikke, sier Sveaass.

– En gang torturert alltid torturert

Mange torturofre sliter med det de har vært utsatte for resten av sitt liv, uten at de nødvendigvis er dysfunksjonelle eller sjuke.

– Å bli torturert er et kjempeslag mot folks verdighet og humanitet. For mange er det noe de bære med seg resten av sitt liv. Tortur er et angrep på hele personens helse, verdighet og humanitet. En gang torturert, alltid torturert, sier Nora Sveaass.

– Må ta det på alvor

Sveaass sier at selv om noen også kommer seg ved hjelp av helsevesenet og ikke minst en støttende familie vil en som har vært utsatt for tortur alltid være sårbar.

– Det er all grunn å ta dette enormt på alvor, både når det gjelder forebygging men også med å være kjapt ute å tilby hjelp. Ikke nødvendigvis terapi med en gang, men gi dem et sikkerhetsnett og en sosial støtte som gjør at terskelen for å be om hjelp ikke er så høy. Mange er redde for at det kun er dem det gjelder. Torturens vesen er jo å sette spor, sier Sveaass.

• Dette skal Amnesty bruke TV-aksjonspengene på

– Jeg hadde ønsket meg et system der folk fort blir fanget opp av en helsekontroll og så bli henvist til et sted der man vet de kan utredes å få hjelp. I dag finnes ikke det i Norge, sier Nora Sveaass.