Poserer i bikini for å motvirke kroppspress

– Man blir veldig tiltrukket av et ansikt som stråler og er glad. Det viser at man har det bra på innsiden.

26 år gamle Juliana sitter ikledd jeans og T-skjorte, nesten helt uten sminke. Brunetten fra Nøtterøy har plassert seg i sofaen, og når hun smiler kan man skimte reguleringen. En tilsynelatende helt normal jente - som du ved første øyekast kanskje ikke hadde sett for deg som deltaker i en skjønnhetskonkurranse som Miss Norway. Juliana tar master ved NTNU, og vil jobbe som lærer. Hun har satt frem muffins og kaffe på bordet, og solen skinner inn gjennom de store vinduene.

– Sminke forsterker kanskje selvtilliten vår, men jeg blir ikke penere som person av å bruke sminke, forklarer Juliana.

Juliana kjemper om finaleplass i Miss Norway 2017, og er rangert som nummer tre av de 19 hun konkurrerer med. De rangeres etter et poengsystem der de selv utfører handlinger som gir poeng. Dette kan være ting som blogging, fotoshoots, veldedighet og mediedekning. For dette intervjuet får Juliana 75 poeng på vei mot finaleutvelgelsen. Deretter er det opp til skjønnheten.

Du trenger fysisk skjønnhet i finalen

Det brune håret til Juliana strekker seg langt nedover den tynne midjen, og hun smiler inn i kameraet. For nøttlendingen handler Miss Norway om indre skjønnhet, og hun mener konkurransen fungerer som en motvekt til skjønnhetstyranniet. Hun påstår at utseendet ikke er avgjørende når det kommer til kåringen av en vinner, og at hvem som helst kan vinne.

Dette står i sterk kontrast til hva konkurransen dikterer. Hvem som helst kan melde seg på konkurransen og delta, men i finaleuttaket står det konkret i reglementet at de bedømmes blant annet på gange og holdning, utstråling, eleganse og fysisk skjønnhet.

NRK snakker med presseansvarlig i Miss Norway, Knut Yrvin, og spør hvorfor man har en konkurranse med slike kriterier i 2017.

– Vi mennesker har en iboende effekt som gjør at vi automatisk rangerer medmennesker etter utseende.

I Yrvins øyne er mennesker mer opptatt av skjønnhet er de er villige til å innrømme - som for eksempel at man vil ha et vakkert hjem. Samtidig så forklarer han at konkurransen har et helt annet fokus nå enn før, da det i kvalifiseringen er mye større fokus på personlighet og holdninger enn det er på utseende.

– Skjønnhet er ikke noe vi ser på før selve finaledagen. Inntil da er sponsorarbeid og veldedighet veldig viktig. Du får poeng for ulike oppgaver, noe som er blitt en mye viktigere del av konkurransen enn før, sier han.

Uoppnåelige idealer: Miss Norway og Barbie

NRK tar en tur til Trondheim sentrum for å høre med folk i gata, og 18 av dei 20 vi snakker med mener konkurransene bidrar til økt kroppspress – da de mener det skapes uoppnåelige idealer for dagens ungdom. Unge jenter kan være lettpåvirkelige, da kvinner som er mye eksponert i media ofte blir forbilder for ungdommen.

– Det er en konkurranse der deltakerne bedømmes etter utseende, noe som skaper dårlige bilder og idealer for de unge, forklarer Nina Meisfjord.

– Alle som står oppå scenen er jo syltynne, og det er mange som ser opp til dem og vil bli som dem. Det sier seg jo selv at det skaper økt kroppspress, sier Marcus Erbe.

På scenen i bikini: – Det er nesten litt komisk

Omringet av rosa tyll og sjokkrosa brosjyrer møter vi lederen for Kvinnefronten i Trondheim, Astri Holm. Hun ler, rister på hodet, og forklarer at en missekonkurranse speiler på utseende, og at hvis man skal gjenspeile personlighet så må man finne på noe annet.

– Det er ikke noe nytt med veldedighet og sponsorer. Dessuten er det jo fremdeles sånn at man må stille i skyhøye hæler og bikini, så det å si at personligheten teller mest er jo nesten komisk, sier hun.

Og det er nok nettopp disse kriteriene som får enkelte til å reagere. I tillegg til å må bruke hæler som er minimum 12 centimeter lange, skal deltakerne også sende inn helprofilbilde av seg selv i bikini - og vise seg frem iført bikini på scenen.

– Ja, det er en del av sjangeren. Det er bikinibilder, flotte kjoler og andre antrekk. Bikini går de fleste med på stranda og er komfortable med det. Det er ikke undertøy, og det er ikke porno. Det er å stå på scenen og være flott og kvinnelig, forsvarer Yrvin det med.

– Men kan det være med på å skape et større kroppspress?

Yrving mener heller at konkurransen bidrar til å minske kroppspress, da de oppfordrer jentene sine til å være sunne forbilder. Trening og kosthold er det som står i fokus, og han sier at de ikke vil at jentene skal være «modelltynne» - de skal være vanlige jenter.

– Enda en arena for kroppspress

Silje Steinsbekk er barne- og ungdomspsykolog, og hun synes det blir for naivt å hevde at jentene i en missekonkurranse vurderes ut fra personlighet, ikke utseende. Hun mener derimot at vi tolker hvordan personer er basert på hvordan de ser ut.

– Personer som er slanke og tynne ser vi gjerne på som flinke og med god selvkontroll, mens personer med overvekt og fedme oftere ses på som late og med lav selvkontroll.

Hun vektlegger at ungdomstiden handler om å utvikle selvbildet sitt og finne ut hvem man er i forhold til andre. Selvfølelsen blir dårligere i ungdomstiden, noe som særlig skyldes at man vurderer eget utseende lavere. Ungdom er ofte misfornøyd med egen kropp, noe man knytter til de sterke kroppsidealene vi har i samfunnet.

– Ungdom bombarderes med disse idealene gjennom media. Den tynne jenta og den muskuløse gutten blir normen, det er sånn vi skal se ut. Sannheten er at kropper kommer i svært ulike varianter og fasonger, det er kun et lite mindretall som har fysiske forutsetninger for å fylle de gjeldende kroppsidealene.

Har folket misforstått?

Juliana Martinsen tror folk misforstår konseptet til missekonkurransen fordi ordet skjønnhet blir brukt feil i reklamesammenheng. I sminkereklamer blir skjønnhet regnet som noe fysisk, men i konkurransen er det større fokus på det indre.

– Man blir kjent med jentene på en helt annen måte enn man blir med modeller. Hva vi liker og hva vi står for er mye viktigere enn hvordan vi ser ut. Vi er ikke modeller eller objekter, vi er vanlige jenter.

– Men gir det ikke litt feil signal at dere må sende inn et helprofilbilde av dere selv i bikini til vurdering i konkurransen?

– Nei, det synes jeg ikke. Det å stå i bikini på scenen er nærmest tradisjon og det har vært en del av underholdningen i alle år. Vi skal jo vise oss frem i kjoler, vanlige klær og treningsklær også, så bikinien er jo bare en liten del, sier Martinsen og smiler.

Både Juliana og Yrvin mener missekonkurransen er en form for underholdning, og tror folk synes det er artig å følge med. Men er det underholdning? Kan man sammenligne det med sport for eksempel?

– Jeg mener vi gjør sport på veldig mye. Vi gjør sport på medfødte egenskaper i idrett. Du må ha en kropp som kan levere, i tillegg til all den harde treningen som toppidrettsutøvere gjør - enten det er på ski, fotball eller andre idretter. Når det kommer til skjønnhet så er kroppen, altså våre medfødte egenskaper, en del av hele innsatsen, sier Yrvin.

Da rødstrømpene stjal misseshowet

Holm mimrer tilbake til en høstdag i 1978 da det var duket for å kåre Miss Trondheim som skulle representere byen i Miss Norge. Den enestående Eva Fjeldstad stakk av med seieren til stor jubel, men straks hun begynte å prate ble det tyst. Helt tyst.

Fjeldstad var en av flere feminister som det året hadde meldt seg på missekonkurransen for å gjøre narr av den. Hun hadde aldri sett for seg å vinne, men da hun ble kåret til Miss Trondheim holdt hun en vinnertale der hun trakk frem kvinners verdier og hvor kvinnefiendtlig denne konkurransen var.

Hun synes det er dumt at konkurransen har fortsatt, og mener det er sørgelig at unge jenter melder seg på. Holm sier konkurransen krasjer med verdiene som feminismen og kvinnedagen står for, fordi det snevrer inn det kvinner har å by på.

– Det å fremstille kvinner som objekter er jo ikke noe nytt, og jeg tror det er en bevisstgjøring der som man konstant må jobbe med for å holde det nede. Kropp og utseende selger, og det vil folk tjene penger på, sier hun.

Miss Norway vs. feministen

Holm mener altså at Miss Norway bidrar til en objektifisering av kvinner som man har kjempet imot i mange år. For henne representerer 8. mars et mangfold av kvinners mulighet til arbeid, utdanning, interesser og mye mer - og hun innser at dette er noe man må forsette å jobbe med i lang tid. Juliana føler seg ikke som et objekt, da konkurransen for henne alltid har handlet om noe annet:

– Jeg har alltid synes at deltagerne er skikkelig modige, og dette er noe jeg har drømt om selv siden jeg var liten. Hvis man ser på Miss Universe så er utseende til deltagerne utrolig mangfoldig, og det er jo individuelt hva man synes er vakkert. Alle er vakre på hver sin måte, det er egenskapene våre som former oss.

Men selv om Juliana slår et slag for indre skjønnhet, kommer man ikke unna at utseende er avgjørende for å vinne. Dette er i Yrvin sine øyne underholdning, men Holm og Kvinnefronten mener det blir helt feil.

– Brystene skal være sånn, midjen skal være sånn og rumpa skal være sånn. Alle vet jo det, og hvis du da sender inn et bilde som ikke er i henhold til de malene - så kommer du selvsagt ikke på podiet i hælene. Alle vet jo det, som ho Kari Bremnes syng om, sier Holm med en liten latter.