Hopp til innhold

Vil gjøre det lettere for internasjonale forskere å jobbe i Norge

Regjeringen dropper krevet om språkkurs for utenlandske forskere. Det kommer frem i en ny plan som skal styrke norsk forskning.

en person som holder et papir

DROPPER KRAV: Forsknings- og høyere utdanningsminister, Sigrun Aasland (Ap) forteller at de dropper språkkrav for internasjonale forskere i ny stortingsmelding.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

– Jeg synes det var en drøm å høre på. Spesielt siden dette er en sak jeg og Edvard Moser har kjempet for.

May-Britt Moser er strålende fornøyd etter at forsknings- og høyere utdanningsminister presenterte den nye stortingsmeldingen «Sikker kunnskap i en usikker verden» på NTNU i Trondheim fredag.

Sammen med Edvard Moser vant hun nobelprisen i 2014. De har lenge kjempet for å fjerne norskkravet for stipendiater og postdoktorer.

Nå ønsker regjeringen det samme.

– Vi må tiltrekke og beholde flere internasjonale talenter, og vi må koble norsk forskning på resten av verden.

Det sier forsknings- og høyere utdanningsminister, Sigrun Aasland (Ap).

Regjeringen ønsker også å undersøke hvilke barrierer som møter internasjonale forskere i Norge, slik at flere vil bli værende etter fullført grad. I tillegg skal de se på studentavgiften for internasjonale studenter.

Samtidig som vi har store omstillingsbehov og kompetansemangel i Norge, opplever internasjonale studenter og forskere flere barrierer. Det må vi gjøre noe med, sier Aasland.

en person som sitter foran en skjerm

Sigrun Aasland presenterte stortingsmeldingen som skal styrke norsk forskning på NTNU i Trondheim fredag.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Les også Verdas mest berømte sjakkbrikker til Trondheim: – No kjem dei heim

Modeller av Lewis-brikkene

Viktig å gjøre Norge attraktivt

– Norge er fantastisk land med masse flott og flinke folk, men det er ikke nok talenter i Norge til at vi kan få eksellent forskning. Vi trenger både nordmenn og utlendinger, sier May-Britt Moser.

Hun mener fjerningen av språkkravet vil gjøre det enklere å rekruttere utenlandske studenter.

I 2024 innførte regjeringen et krav om at alle internasjonale stipendiater og postdoktorer måtte ta 15 studiepoeng i norsk før de fullførte graden, dersom de ikke kunne språket fra før.

Dette legger ekstra press på stipendiatene i en allerede krevende hverdag mener nobelprisvinneren.

– Det er et rotterace å være doktorgradsstudent. Det gir et konkurransefortrinn for nordmenn, som jo er fint. Men det betyr også at utlendinger ikke vil komme til Norge, og det er jo ikke noe fint i det hele tatt.

Forsker May-Britt Moser holder en hvit rotte mellom hendene. Hun kikker mot kamera og smiler

May-Britt Moser ble sammen med Edvard Moser tildelt nobelprisen i medisin for sin hjerneforskning. Hun er glad for at regjeringen dropper kravet om norskopplæring for internasjonale forskere.

Foto: Morten Andersen / NRK

Les også Moser med ny forskning: Har funnet ut at mennesker har «følehorn»

May-Britt og Edvard Moser

Vil styrke samarbeidet med næringslivet

– Vi må sørge for at næringslivet blir en del av forskningen i Norge i enda større grad enn i dag. Og så må vi sørge for at forskningen er relevant i samfunnet og jobbe mot desinformasjon, som vi ser er en økende utfordring i mange land, sier Aasland.

Hun mener et bedre samarbeid med næringslivet er viktig for å styrke konkurranseevnen til norsk næringsliv.

Vi må også tenke nytt om hvordan vi kan øke de private investeringene i FoU. Et forskningsfond for å styrke forskningsinnsatsen i næringslivet er én mulig løsning, sier hun.

Forsknings- og høyere utdanningsminister legger også vekt på at de vil satse mer på tungregnekraft, lage en nasjonal strategi for kvanteteknologi.