Hopp til innhold

Her produserer byggene mer energi enn de selv forbruker

I to bydeler i Trondheim kjøpes og selges strøm mellom byggene. Løsningen er unik, og gir kutt både i strømforbruk og utslipp.

Powerhouse Brattøra dronebilde

GRØNN BYDEL: Etter at byggene på Brattøra i Trondheim tok i bruk nye grønne energiløsninger er strømforbruket redusert med 20 prosent.

Foto: Morten Andersen / NRK

CO₂ i atmosfæren
426,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Flere bygg på Brattøra og Sluppen i Trondheim er knyttet sammen i et lokalt strømmarked.

Målet er å utnytte energien de selv produserer maksimalt, som solcellene på Powerhouse – et av verdens mest miljøvennlige bygg.

– Vi har vist at vi har fått det til, for i de to bydelene produserer byggene nå mer energi enn de selv forbruker i løpet av et år.

Det sier Klaus Livik, rådgiver i Trondheim kommune i Positive CityxChange-prosjektet.

– Hvis et bygg produserer for mye, selger de det overskuddet til nabobygget, til en busslader eller lader et batteri.

Pirsenteret og Rockheim er med. Det samme er BI Campus, Kjølelageret på havna, bussladeren til AtB og varmekablene på gangbrua over jernbanen.

Alle enheter er koblet til et stort felles batterilager. På den måten kan de utnytte ledig kapasitet uten å belaste strømnettet.

Bernhard Kvaal, prosjektleder Aneo

Bernhard Kvaal, prosjektleder i Aneo, mener markedsmodellen de har utviklet for å utveksle strøm lokalt er helt unik.

Foto: Grete Thobroe / NRK

Ny markedsplattform

– Vi har utviklet dataprogram og bygd en markedsplattform som gjør at dette går helt av seg selv. Systemet forsøker hele tiden å optimalisere bruken av energi som produseres og forbrukes lokalt.

Det sier Bernhard Kvaal, prosjektleder i Aneo.

Han har hatt en sentral rolle i utviklingen og testingen av ny teknologi i dette store EU-prosjektet Positive CityxChange.

– Vi har bygd et lokalt marked som spiller på lag med det store strømmarkedet som alle handler i. Dette har ikke skjedd før.

Trondheim sentrum

Trondheim kommune har ambisjoner om å bli en såkalt plussby. Det vil si at byen produserer mer fornybar energi enn den forbruker.

Illustrasjon: Øivind Olsson / NRK

Fyrtårnby

Trondheim og Limerick i Irland ble i 2018 valgt til å være såkalte fyrtårnbyer, som skulle utvikle og teste grønne energiløsninger for fremtiden.

33 aktører fra ti land har vært med i prosjektet, som ledes av NTNU.

Morten Wolden, kommunedirektør i Trondheim

Morten Wolden er kommunedirektør i Trondheim.

Foto: Øivind Olsson / NRK

Trondheim kommune har samarbeidet tett med næringslivet, og nylig ble resultatene presentert på en større energikonferanse.

– Det er klart at vi er stolt over det som er skapt.

Det sier kommunedirektør Morten Wolden i Trondheim.

Og kommunen har ambisjoner.

Målet er at Trondheim på sikt skal bruke mindre strøm enn de produserer, og de nye løsningene som nå er testet ut i to bydeler viser at det er mulig.

Les også Må kjøpe strøm de selv produserer da solcellene er fordelt på to bygg

Trond Kvam, daglig leder i Malvik fryselager og Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Høyre og medlem i energi- og miljøkomiteen.

Energikonferanse Trondheim

Energiløsningene som er utviklet gjennom EU-prosjektet Positive CityxChange ble presentert på energikonferansen som pågår i Trondheim.

Foto: Øivind Olsson / NRK

Viktig rolle internasjonalt

– Dette har skjedd fordi vi har kunnskapsmiljøer og teknologibedrifter med guts for å lykkes. Vi tror at vi kan spille en viktig rolle også internasjonalt.

Prosjektet har fått dispensasjon fra myndighetene for å få lov til å selge strøm lokalt mellom bygninger.

– Krever dere nå plusshus eller bruk av solceller hos utbyggere i byen?

– Vi har stilt krav til energiløsninger og klimautslipp, men jeg tror både stat og kommune må være tydeligere i kravene til utbyggerne fremover.

Det er prosjektleder Bernhard Kvaal i Aneo enig i.

– Alle nye bygg bør ha solceller på taket. Det burde vært lovpålagt, ifølge Kvaal.

– Slik er det i Belgia, og vi kan også legge solceller på gamle tak. Vi kan drive med energiøkonomisering. Vi må gjøre alt samtidig skal vi nå målene i 2030, som Norge er pålagt ifølge Parisavtalen.

Lager 11 på Sluppen i Trondheim

Lager 11 på Sluppen har blitt en kulturarena i bydelen, med sine restauranter. Strømmen får de fra solcellene på taket.

Foto: Bennet

Kulturarena på solenergi

På Sluppen har eiendomsutvikler R. Kjeldsberg lagt solceller på et gammelt lagerbygg, som nå er ombygd til en kulturarena med restauranter, buldrehall og klatretårn.

Totalt fem bygg, blant dem de to moderne forretningsbyggene Stålgården og Lysgården, selger og kjøper strøm mellom seg.

Elbiler i en bildelingsløsning er også med.

– Vi har investert mye i dette sjøl, men butikk er det ikke.

Det sier Morten Forbord, eiendomssjef i R. Kjeldsberg.

– Vi gjør dette mye for å lære. Vi tror det blir nødvendig med slike løsninger fremover for ikke å belaste strømnettet.

Forbord sier støtten de fikk gjennom EU-prosjektet har betydd mye.

– Vi har fått mye hjelp og nye ideer fra partnerne i prosjektet, som vi tar med oss her på Sluppen for å gjøre bydelen grønnere.

Lager 11, R. Kjeldsberg på Sluppen

Gamle bygg, som her på Sluppen i Trondheim, kan også fornyes og bli plusshus når de får solceller på taket.

Foto: John Arne Tømmervold/Trondheim kommune

Les også Her deler kua og solcellene plassen

En ku beiter på gresset rett ved siden en av solcelleveggene.