Må kjøpe strøm de selv produserer fordi solcellene er fordelt på to bygg

Åtte meter skiller de to svære lagerbyggene til Malvik Fryselager AS i Trøndelag.

Selv om drifta er lik og eierne de samme, får de ikke utveksle strømmen de selv produserer mellom byggene.

Det setter det norske regelverket en stopper for.

– Vi får ikke utveksle strøm mellom to bygg med ulike gårds- og bruksnummer. Vi må selge strømmen ut på strømnettet, og kjøpe den tilbake for en dyrere penge.

Det sier daglig leder Trond Kvam.

Får ikke utnytte overskuddskraft

Han er oppgitt over at regelverket ikke gjør det mulig å dele overskuddskraft fra det ene bygget til det andre.

– På det ene bygget produserer vi mer strøm enn det vi forbruker, og på det andre produseres i perioder mindre strøm enn det vi forbruker. Det burde vært lett å få utveksle strøm som vi selv produserer mellom våre egne næringsbygg, sier Kvam.

Strømmen de produserer på taket av de to bygningen utgjør 20 prosent av det totale kraftbehovet.

Byggene er på til sammen 15 000 kvadratmeter.

Reguleringsmyndigheten for energi, RME, er i gang med et arbeid for å endre forskriften som regulerer deling av egenprodusert fornybar strøm.

Forslag på høring

Regjeringen har hatt et forslag til løsning på høring.

– Forslaget innebærer at kunder på samme eiendom kan gå sammen om å produsere fornybar kraft, og få fritak for elavgift og nettleie når de forbruker den kraften de selv har produsert.

Det sier statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Olje- og energidepartementet.

Det ble foreslått å avgrense ordningen til anlegg på opptil 500 kW per eiendom. Etter høringen bestemte regjeringen å øke denne grensen til 1000 kW per eiendom.

– Regjeringen arbeider nå videre med å kartlegge regulatoriske barrierer som et steg i å legge til rette for mer etablering av lokal energiproduksjon. Kartleggingen fokuserer på prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og vil primært vektlegge energiproduksjon i tilknytning til industriparker og næringseiendom, sier Sæther.

Solcelleanleggene på taket av de to bygningene til Malvik Fryselager vil produsere en million kWh i året.

Gammeldags regelverk

– Vi har et gammeldags regelverk som gjør at det ikke lønner seg å bygge solcelleanlegg, og kunne dele strømmen med andre næringsbygg som trenger strømmen.

Det sier stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre, og medlem i energi- og miljøkomiteen.

Hun mener det haster med å få regelverket endret.

– Vi går mot et kraftunderskudd, og trenger mer kraft. Det er vinn-vinn for alle dersom det er mulig å bygge solcelleanlegg og dele den strømmen i en næringspark.

Hun mener dette vil redusere behovet for å bygge ut mer nett, og man kan utnytte vind- og vannkrafta andre steder.

Les også Rørt av støtten: – Som reineier er du nødt til å kjempe hele tiden

Må kjøpe strømmen tilbake

I dag går overskuddsstrømmen fra solcellene på fryselageret ut på strømnettet, og bedriften må kjøpe den tilbake.

– Det er dette som er utfordringen, da avgifter og nettleie kommer i tillegg, sier Kvam.

Han håper reglene mykes opp til også å gjelde så store anlegg som det de har bygd.

– Vi kunne ha bygd et mindre solcelleanlegg for å bruke strømmen kun på det ene bygget. Vi valgte å investere i et større anlegg, i håp om at det etter hvert blir mulig å utveksle strøm lokalt i næringsparken.

17.03.23: I en tidligere versjon av saken sto det at strømproduksjonen fra Malvik Fryselager (på en million kWh) ville være langt over grensen i et forslag fra regjeringen. Dette har bidratt til forvirring og vi har derfor fjernet opplysningen.