Mener flere tusen årlige dødsfall kunne vært unngått – byer mangler grønn natur

Store byer blir stadig større. Betong og asfalt brer seg utover landskapet som et tungt teppe. Og konsekvensene er verre enn man kanskje skulle tro.

En ny studie anslår at mangel på nær tilgang til grønne arealer i europeiske byer kan føre til unødvendige dødsfall.

Analyser viser at om lag 43.000 mennesker dør som følge av dette hvert eneste år.

Også i Norge kunne menneskeliv vært spart dersom vi hadde flere grønne lunger i de største byene våre, viser undersøkelsen.

– Det er en viktig studie, som ser på sammenhenger mellom helse og bynatur, sier David Barton til NRK. Han er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Har brukt satellittbilder

Det er en gruppe forskere fra Spania som har satt i gang prosjektet. Ved å analysere en rekke data fra mer enn tusen europeiske byer, har de klart å finne ut hvilke som har den høyeste og laveste dødeligheten, som følge av mangel på grønne arealer.

Studien har brukt anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon som utgangspunkt. Disse går blant annet ut på at alle innbyggere bør ha en park mindre enn 300 meter fra sin egen husdør.

31 forskjellige land er med i studien. Dette inkluderer de 27 medlemslandene i EU samt Norge, Storbritannia, Sveits og Island.

For å beregne dødelighet har forskerne brukt en indeks kalt Normalized Difference Vegetation Index (NDVI). Slik har de kunnet måle hvor grønt et område er ved hjelp av satellittbilder. Hvert område er delt inn i firkanter på 250 ganger 250 meter.

Resultatene er deretter sammenlignet med dødsrater for innbyggerne i byen. Blant byene med høyest dødelighet, finner vi en rekke kjente turistmål.

Grønne fordeler

Flere studier har dokumentert at det å bo i nærheten av grønne områder har en positiv helseeffekt. Både fysisk og psykisk.

Personer som bor i nærheten av grønne områder er mindre stresset, mer fysisk aktive og lever lenger. Det kan også føre til bedre søvn, samt forbedret hjerte- og lungehelse.

I tillegg er grønne lunger med på å forbedre luftkvaliteten, som igjen sørger for at færre liv går tapt.

Totalt anslår forskerne at omtrent 60 prosent av innbyggere i denne studien har for dårlig tilgang på slike grøntområder.

De aller fleste hovedstedene i Europa kommer dårlig ut. Verst skal situasjonen være i Athen, Budapest, Brussel, København og Riga. Ifølge de nye analysene ligger også Oslo ganske dårlig an.

Her mener forskerne at 105 årlige dødsfall kunne ha vært forhindret.

Av de norske byene som kommer best ut, finner vi Trondheim, Kristiansand og Tromsø.

– Oslo kommer uheldig ut

Grete Waaseth er planteforsker og har erfaring med tematikken fra tidligere.

– Det at de tar utgangspunkt i denne 300-meteren er interessant. Spesielt med tanke på barn og folk med nedsatt funksjonsevne. Grønne områder er viktige for alle, og da er det bra man gjør disse tilgjengelige, sier hun til NRK.

Seniorforsker David Barton mener Oslo kommer verre ut i undersøkelsen enn de egentlig fortjener.

Han sier regneformelen som er benyttet i studien er uheldig for den norske hovedstaden.

– Her har man brukt de samme målingene i 900 ulike byer i Europa, og Oslo er en litt annerledes by enn de fleste. Da tenker jeg først og fremst på samtidig tilgang til marka. Den ligger kanskje mer enn 300 meter fra en del bebyggelse, men samtidig kan man hevde at det fortsatt er god tilgang for mange fler enn det tas høyde for i studien, sier han.

Anbefaler grønne tak og vertikale hager

Basert på resultatene fra studien kunne Norge ha unngått omtrent 200 dødsfall i året dersom vi møtte anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon.

Mark Nieuwenhuijsen er en av forskerne på prosjektet. Han mener det bør gjøres en rekke tiltak for å endre på situasjonen.

Han foreslår blant annet naturbaserte løsninger som grønne tak og vertikale hager.

Forskeren mener også at deler av trafikken bør legges utenfor byene, slik at man kan grave opp asfalten og erstatte disse områdene med parker og trær.

– Dersom flere byer hadde som mål å innfri disse kravene, hadde man kunne forhindret en rekke dødsfall, sier forskeren.

Ikke tatt hensyn til «blå natur»

En svakhet med studien er at forskerne ikke har sett på hvilken virkning blå områder har for helsen. Med dette menes tilgang på elver, hav og innsjøer.

Grete Waaseth mener dette er uheldig.

– I veldig mange norske byer har man tilgang på blå natur, om det er et havneområde, ei strand eller ei elv. Så her tror jeg faktisk det har en del å si.

I tillegg påpeker forskerne av studien at det også finnes store forskjeller innad i byene som er undersøkt. Noen nabolag kommer godt ut, selv om byen sett under ett kan slite.