NRK Meny
Normal

– 5000 år gammelt kulturlandskap i stor fare

Forsker frykter at norsk kulturlandskap fra steinalderen kan forsvinne for godt. – Konsekvensene er dramatiske, sier Tor Bollingmo.

Fillingsnes, Frøya

I øykommunen Frøya er lyngheiene i dag gråbrune og tørre. Situasjonen ser verst ut på vestlige del av Frøya, der det nesten ikke finnes spor av grønn lyng.

Foto: Linda Bjørgan/NRK

Tor Bollingmo

Tor Bollingmo er insektsforsker og nå studerer han lyngheiene. Bollingmo er redd det 5000 år gamle kulturlandskapet vil forsvinne for godt.

Foto: Ole Petter Klepp / NRK
Brunbrent røsling

Her ser man kreklinglyng som har tørket helt ut.

Foto: Linda Bjørgan/NRK

Den siste vinterens ekstreme tørke og vind har ført til uttørking av lyngheiene langs store deler av norskekysten.

I Midt-Norge er nesten all røsslynghei fullstendig brunsvidd. I tillegg er det store tørkeskader på blåbærlyng, tyttebær, einer og furu, skriver nettestedet humleskolen.no.

Tor Bollingmo er insektsforsker og driver med studier på røsslynghei og kystlyngheiene. Han mener konsekvensene kan bli svært alvorlig.

– Det er tre typer konsekvenser, og alle like dramatiske, sier Bollingmo til NRK.

– For det første er dette kulturlandskapet et av landets aller eldste, helt fra steinalderen, så vi vil miste noe av kulturhistorisk verdi. For det andre lever det mange truede dyre- og plantearter her, og det har nasjonen ansvar for å ivareta, sier han videre.

– Ekstremt brannfarlig

Den tredje konsekvensen er den vi fikk møte på nært hold i fjor vinter, nemlig den enorme brannfaren.

– Den tredje konsekvensen er nok kanskje den folk flest bryr seg om. Grunnen til at brannene, både i Flatanger og på Frøya ble så alvorlige som de ble, var på grunn av den tørre lyngheia, sier forskeren.

Kystlynghei finnes fra Jæren til Vesterålen. Det er det urgamle kulturlandskapet som er dannet etter 4 – 5000 års husdyrbeite, slått og brenning. Lyngheiene regnes som et akutt truet naturlandskap.

– Gråbrunt landskap

Forrige helg kjørte Bollingmo gjennom øykommunene Hitra og Frøya i Sør-Trøndelag. Han sier mye av landskapet der ute allerede er ødelagt.

– Landskapet var helt gråbrunt, sier han.

Forskeren er redd nye og tørre vintre kan føre til at alt dør.

– Røsslyngheiene er foreløpig ødelagt, og det kan ta opp til sju år før vi får ei ny blomstring. Men hvis vi får flere vintre som i fjor, så kan vi rett og slett miste lyngheiene for godt, sier Bollingmo til NRK.

Røsslyng, insekter og sopp kan forsvinne

Dersom lyngheiene forsvinner vil også en del plante- og dyreliv forsvinne med dem.

– Mange arter som hører til på kysten vil fortrenges av andre mer hurtigvoksende. Vi kan miste røsslyngen og andre lyngplanter, men i tillegg insekter, sopp og mose.

– Vi har en humlesort som utelukkende lever i disse områdene. Jeg har gitt den navnet «steinalderhumla» på grunn av at den har vært med siden da, sier Bollingmo.

Video fra Trøndelag

Midtnytt
Jens Kvernmo får fisk i forteltet sitt. Se serien på NRK1 tirsdager klokken 20.25