Zoolog Petter Bøckmann sier det er naturlig at det brenner en gang iblant. Han er ikke bekymret over krattbranner som den vi så i går kveld og i natt på Høylandsheia i Lyngdal.
Petter Bøckmann er ikke bekymret for kratt- og skogbranner. Det er bra for naturen, mener zoologen og universitetslektoren.
Foto: Ekroll, Anne Liv– Det er bra at det brenner
– Det er bra at det brenner litt her og der en gang iblant. Det er sunt og riktig. Det er sånn naturen er, og sånn den skal være, sier Bøckmann.
Han sier skog- og krattbranner øker mangfoldet i naturen.
– Noen planter trives der som det brenner en gang iblant, blant annet geitrams, som på engelsk kalles fire weed. Mens andre planter takler brann dårlig. Men at det brenner noen steder og ikke brenner andre steder øker mangfoldet i naturen, sier zoologen.
– Det øker forskjellene i de naturlige levesteder i skog og mark. Dermed er det bra for biodiversiteten. Noen arter er sjeldne fordi det brenner, og noen er sjeldne fordi det aldri brenner, legger han til.
Ikke fritt frem
Han legger likevel vekt på at det ikke kan være fritt frem for å tenne på skogen og tro at alt blir bedre av den grunn.
– Hvis man får en brann der gammel skog brenner helt ned, tar det lang tid før det blir skog igjen. Det er trist for mange, sier Bøckmann.
– En skogbrann i en skog med eiketrær som er flere hundre, kanskje tusen år gamle, er en økologisk katastrofe for den skogen. Men samtidig vil det gi muligheter for spesielle dyr og planter, spesielt sopp som kanskje ikke finnes andre steder, legger han til.
Kulturlandskapet
Langs Sør- og Vestlandskysten har det vært lyngheier som har vært et menneskeskapt miljø som man ikke finner andre steder.
– Branner har vært et viktig bidrag til å holde disse lyngheiene åpne. Sett fra et kulturlandskapsvernsynspunkt er det rett og riktig at det brenner i noen områder slik at man får disse lyngheiene igjen, sier Petter Bøckman.
– Det er ikke sånn man for enhver pris må slukke skog- og krattbranner. Det er verdifullt at det brenner. Det store problemet er naturligvis at det kan spre seg til bebyggelse og verdifull skog, sier Bøckmann.
Stor brannfare på Sørlandet
I den forbindelse advarer brannvesenet om at det er veldig tørt i begge agderfylkene.
– Skogbrannindeksen viser meget stor skogbrannfare i hele Aust-Agder, og stor brannfare i Vest-Agder. Da må vi i brannvesenet igjen be folk om å være veldig forsiktig med bruk av ild i skog og mark, sier Atle Ramsdal, operatør på 110-sentralen i Agder.
Han sier det er meget tørt i overflaten, og stor fare for at kratt og busker tar fyr.
Se detaljert oversikt over skogbrannfaren her.
Ramsdal sier de ikke foreløpig går ut med noe forbud mot grilling eller skogsmaskiner. Bare en generell oppfordring til folk om å være forsiktige. Det er generellt forbud mot å tenne opp bål i skog og mark mellom 15. april og 15. september
– Klarer seg fint gjennom brann
Zoolog Atle Bøckmann forklarer at det er mange planter som klarer seg fint gjennom en brann.
– Furu og andre trær med grov barn klarer seg fint gjennom en skogbrann. Da vil man få en naturlig foryngelse av skogen. Man får brent opp masse gammelt kvas, og man får omsatt planter til mineraler raskt, som ellers ville brutt ned langsomt, sier zoologen.
Han mener en krattbrann som vi så i Lyngdal i går og i dag vil ikke skape store ødeleggelser i naturen. Kratt vokser opp igjen i løpet av fem-seks år, mens trær tar lengre tid.
– Dyrene stikker av
Zoologen er ikke nevneverdig bekymret for dyrene under en brann.
– De fleste dyr stikker av fra en skogbrann. De dyrene som ikke klarer seg så bra er smådyr som lever i lyngen og helt nede på bakken. Som mus, firfisler, meitemark og maur. De er ikke store nok til å flykte fra en brann. Men noen av dem klarer å grave seg ned. Men smådyr kommer fort tilbake til skogen, sier Bøckmann.
