Berit Nordstrand får kritikk: Mener metoder kan skape helseangst

– Det er snakk om å utnytte pasienters helseangst og kanskje bidra til helseangst, sier Svein Aarseth.

Han er leder for Rådet for legeetikk, som har behandlet klagene mot Berit Nordstrand. Rådet er Legeforeningens sakkyndige organ i spørsmål om legeetikk.

Rådet mottok to klager på Nordstrand i april 2020, og har siden den gang jobbet med saken. De har blant annet fått kommentarer fra Nordstrand selv, samt innhentet kunnskap fra faglig hold.

Bok-kritikk

Nordstrand er utdannet lege og har gitt ut flere bøker om kosthold og helse de siste årene. Hun skriver på egne nettsider at hun har sagt opp sin legestilling og nå jobber heltid som forfatter og foredragsholder.

Hoveddelen av kritikken mot Nordstrand kommer etter hennes bokutgivelse «Omstart 30».

«Omstart 30 er en 30-dagers metode hvor du demper inflammasjon i kroppen med mat som medisin», står det blant annet i innsalget av boka.

Innflammasjon er det samme som en betennelse, ifølge Store medisinske leksikon.

I denne boken skal det stå flere råd som Rådet for legeetikk mener ikke er anerkjente metoder i legevitenskapen.

– Begge klagerne reagerer på at hun anbefaler metoder som mangler grunnlag i vitenskapelige undersøkelser eller tilstrekkelig medisinsk praksis. Så det går på det rent faglige, sier Aarseth.

I boken skal hun blant annet være kritisk til melkeprodukter og pasienter oppfordres til å på egen hånd bestille laboratorieprøver.

Norsk barnelegeforening mener også at Nordstrands råd kan føre til at barn settes på unødvendige restriktive dietter ut fra kriterier og diagnostikk som mangler vitenskapelig grunnlag.

Kan skape angst

Nordstrand er felt etter Legeforeningens etiske regler kapittel en, paragraf ni og kapittel tre, paragraf en.

Dette handler blant annet om at en lege skal bruke vitenskapelige metoder når man kommer med råd, og hvordan man markedsfører.

I konklusjonen fra Rådet for legeetikk står det blant annet:

– Markedsføringen kan skape angst, fordommer eller urealistiske forventninger til helsetjenesten, står det videre i konklusjonen.

Uenig med rådet

– Jeg har blitt klaget inn for Det etiske Råd i Legeforeningen, noe jeg har tatt på stort alvor, samtidig som jeg ikke kan si meg enig i klagen og rådets vurderinger.

Slik starter svaret på kritikken i en e-post sendt til NRK fra Berit Nordstrand.

Hun mener en stor del av legers medisinske praksis er erfaringsbasert og ikke kun forskningsbasert.

– I sær gjelder dette kosthold-livsstils grep, som vanskelig lar seg randomisere.

Randomisering betyr tilfeldig utvelging av personer eller andre enheter for en empirisk undersøkelse, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Tidsskriftet for Den norske legeforening kan randomisering hjelpe forskere å få svar på forskjell mellom behandlinger.

Nordstrand skriver videre at mange har fått hjelp ved å bruke hennes bøker og metoder, men at de på ingen måte er ment som en erstatning for medisinsk behandling.

– De er ment som inspirasjon og hjelp til å kunne ta bedre livsstilsvalg, i kombinasjon med nødvendig medisinsk behandling, for å få best mulig helse og livskvalitet, skriver Nordstrand i e-posten.

Barnelegeforeningen med klar kritikk

Rådet for legeetikk har hentet inn uttalelser fra blant annet Norsk barnelegeforening, Norsk Gastroenterologisk forening og Norsk forening for allmennmedisin.

Barnelegeforeningens leder, Elisabeth Selvaag, sier hun merker seg kritikken mot Nordstrand.

– Barnelegeforeningen er kritiske til at Berit Nordstrand, som har en spesialitet og erfaringsbakgrunn som ikke innebærer erfaring med behandling av barn og unge velger å gi «ekspertråd» som også omfatter denne gruppen, skriver Selvaag i en e-post til NRK.

Hun mener rådene Nordstrand gir kan føre til barn på unødvendige dietter.

– Restriktive dietter kan ha negative konsekvenser for vekst og utvikling i tillegg til store sosiale konsekvenser for barn og unge. De skal derfor være velbegrunnede.