Ti måneder etter innføringa av Helseplattformen ved St. Olavs hospital, opplever sykehuset store problemer.
– Vi sliter, det er forferdelig tungt faktisk.
Det sier Monica Engstrøm, tillitsvalgt for overlegene ved kirurgisk avdeling.
– Vi jobber minst like tungt som fra starten av. Vi oppdager stadig nye feil, vi er redd for pasientene og vi sliter med arbeidsgleden faktisk. Det er det tyngste å bære akkurat nå.
765 leger har svart på den ferske undersøkelsen som er gjennomført av Legeforeningen.
Det er omtrent 60 prosent av legene ved St. Olavs hospital.
Dette viser tallene, ifølge Adresseavisen som skrev om saken først:
- Nær ni av ti av legene mener at pasientsikkerheten er trua på grunn av journalsystemet, 46 prosent i «stor grad».
- 86 prosent er redd at de selv, på grunn av systemet, skal gjøre feil – enten i stor grad (55 prosent) eller moderat grad (30,9).
- Fire av ti leger svarer at journalsystemet gjør at de enten vurderer å slutte, eller aktivt søker ny jobb.
- Ti måneder etter innføringa, tror bare 6,7 prosent at Helseplattformen blir et godt arbeidsverktøy «på sikt».
Krever full stopp
Til avisa sier Vivi Bakkeheim, foretakstillitsvalgt for overlegene ved St. Olavs hospital, at de gang på gang har påpekt at journalsystemet truer pasientsikkerheten.
Hun sier til NRK at legene nå bruker mye ekstra tid og krefter for å unngå at pasienter blir skadelidende av manglene i systemet. Dette er tid som heller burde ha vært brukt til pasientbehandling.
Bakkeheim frykter konsekvensene på sikt hvis situasjonen ikke snart blir bedre.
– Legene kan gjøre slikt ekstraarbeid en periode, men over tid så vil varsellampene blinke svakere. At dette nå trekker ut så mye i tid er utmattende og alvorlig.
Nå krever Bakkeheim full stopp av videre utrulling av Helseplattformen til andre sykehus, slik at alle tilgjengelige ressurser brukes til ordne opp i problemene.
– Det kan ikke innføres flere steder før det er rettet opp de feilene og manglene som vi opplever ved St. Olav. Nå må Helse Midt-Norge ta grep, slik at ikke de samme problemene rulles ut i resten av regionen
– Betenkelig
Helge Garåsen, styreleder i Helseplattformen, beskriver til NRK at det «går litt både og» ti måneder etter innføring.
– Fordi mye av det som var feil i starten, er retta opp og blitt bedre. Samtidig ser vi at mange sliter og strever. Så det er behov for å gjøre flere tilpasninger videre.
Han mener undersøkelsen illustrerer litt av behovet for å gjøre løsninga bedre. At nesten ni av ti leger mener pasientsikkerheten er trua sier han at er betenkelig.
– Vi må ha et system der pasientsikkerheten er godt ivaretatt, sier Garåsen.
– Hva vil dere gjøre?
– Vi må sørge for at det som står igjen av feil og utfordringer løses, og så må vi jobbe med å få et bedre brukergrensesnitt, så det blir enklere for fagmiljøene å få gjort oppgaven sin.
– Blir ikke bedre av flikking
– Jeg sier det samme som fra starten av. Helseplattformen er ikke for oss, det fungerer ikke, sier overlege og tillitsvalgt Engstrøm.
– Vi må ha andre systemer som fungerer for våre forhold og vår måte å jobbe på. Det blir ikke bedre av den flikkinga de gjør heller. Det er ansatt masse folk som skal prøve å forbedre Helseplattformen som system, men det blir ikke noe bedring.
Hun beskriver at det fortsatt er flere problemer som at det er uoversiktlig med medikamenter, og at det er store utfordringer med ventelister.
Hun er rett og slett redd for at pasienter får kortere liv på grunn av Helseplattformen.
– Det er det jeg er redd for. Vi kommer senere til for diagnostisering primært, og vi kommer senere til for å fange opp tilbakefall av sykdom. Og tidsaspektet er veldig viktig for veldig mange tilstander.
– Mange er nær å bli utbrent, og mange vurderer annen jobb – mange flere enn for noen måneder siden.