Nesten halvparten av norske elever sliter med PC-bruk

Undersøkelsen ICILS viser at fire av ti norske 9.-klassinger scorer på de laveste nivåene i digital kompetanse.

Disse elevene har så svake ferdigheter at de vil ha problemer med å mestre en hverdag som blir stadig med digitalisert.

– Det er jo dumt, for vi bruker veldig mye digitale hjelpemidler til skole. Når vi skal gjøre oppgaver skriver vi på PC, og da er det praktisk å ha hjelpemidler, sier elev ved Ugla skole, Bjørn Eimar Sorteberg.

Hvert femte år blir undersøkelsen ICILS gjennomført. Målet med undersøkelsen er å følge utviklingen til 9.-klassingers digitale ferdigheter.

– En viktig grunn til å delta i ICILS, er at vi gjennom å sammenlikne oss med andre nordiske land og verden ellers kan videreutvikle vår egen skole og gi elevene våre et bedre utdanningstilbud, skriver Utdanningsdirektoratet.

Forventet langt bedre resultater

Andelen elever som scorer på det høyeste nivået faller også markant fra forrige undersøkelse.

– Jeg hadde forventet bedre resultater enn det. I Norge bruker vi svært store ressurser på digitale læringsverktøy og digitale ressurser. Så jeg hadde trodd et langt bedre resultat enn det, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Norge er ett av landene som bruker mest digitale verktøy i skolen, men det blir ikke speilet i resultatene av undersøkelsen.

– Jeg synes det er veldig interessante resultater. Det stiller spørsmål om vi bruker de digitale ressursene riktig, når det er så stor bruk av det og resultatene er så gjennomgående dårlig. Digitale ressurser skal vi ha, så spørsmålet er egentlig om vi har god nok kvalitet i bruken av de digitale ressursene, sier Nordtun og legger til:

– Undersøkelsen bekrefter at vi må gå gjennom hvorvidt digitale ferdigheter skal være en del av de grunnleggende ferdighetene i norsk skole, spesielt for de minste elevene.

I 2013 var omtrent 24 prosent av de norske elevene på nivå en eller lavere. I 2023 har dette tallet økt til 40 prosent.

Disse elevene vil bare kunne bruke datamaskiner til å løse enkle oppgaver.

Kvantitet over kvalitet

Digitaliserings- og forvaltningsminister, Karianne Tung (Ap), har uttrykt at norske skoler har fokusert mer på kvantitet over kvalitet i bruken av digitale verktøy.

– Resultatene fra undersøkelsen kan vise at det har vært fokus på at mest mulig er best mulig. Det er ikke sett nok på om det faktisk er kvalitet og om det faktisk gir bedre læring i fagene.

Det kommer frem gjennom flere undersøkelser at norske elever underpresterer i ulike fag, også nå når det gjelder digitale ferdigheter.

– Her må vi ha en grundig gjennomgang.

Hun synes forslaget om et eget teknologifag er interessant.

– Det kan lette trykket på at man faktisk har mer kvalitet inn i undervisningen i de øvrige fagene, da man kan fokusere mer på det enn på verktøyene man bruker, sier Nordtun.

Regjeringen har de to siste årene satt av midler til flere fysiske lærebøker, og har nå satt inn flere tiltak for å gjøre skolen mer praktisk og aktiv.

– Det vi har satt i gang er utrolig viktig. Det er en bedre balanse mellom skjerm og bruk i undervisning, der læreren faktisk har frihet til å velge læringsverktøy som fremmer best mulig læring.

Svake leseferdigheter

Forskerne bak undersøkelsen vil undersøke om de lave prestasjonene kan ha en sammenheng med nedgang i leseferdigheter.

En teori er at elever gir opp eller ikke får med seg hele oppgaveteksten.

– Dette er den samme tendensen som i andre internasjonale undersøkelser, som for eksempel PISA. En stadig større andel elever skårer på de laveste nivåene. Det innebærer at disse elevene kanskje ikke får utviklet de ferdighetene de trenger for å kunne komme seg videre i utdanning, arbeids- og samfunnsliv. Samtidig er det også færre som scorer på de høyeste nivåene i flere undersøkelser. Sånn kan vi ikke ha det, sier Nordtun.

Kunnskapsministeren mener digitale ferdigheter er avgjørende for å legge grunnlaget for at elevene skal kunne kritisk forstå, beskytte seg, bruke og eventuelt velge bort digitale løsninger i hverdagen.

Samtidig må ikke arbeidet for digital kompetanse være en drivkraft for mer skjermbruk enn nødvendig, særlig blant de yngste.

Derfor har regjeringen to år på rad satt av ekstraordinære midler til flere fysiske lærebøker, og også satt i gang flere tiltak for å gjøre skolen mer praktisk og aktiv.

– Vi skal fortsatt ha digitale verktøy i skolen, men de skal bare brukes der det bidrar til økt læring. For altfor mange elever bidrar digitale verktøy til lavere konsentrasjon og dårligere læringsmiljø, sier Nordtun.

Resultater fra Skjermbrukutvalget

Mandag la Skjermbrukutvalget ut sin rapport etter kartlegging av barn og unges skjermbruk.

Under kartleggingen har de blant annet sett på hvordan skjermbruken påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst.

Dette er noen av hovedfunnene i rapporten:

• Å bruke skjermer kan gjøre det vanskeligere å sovne og gi dårligere søvn.
• Egenskaper ved sosiale medier kan føre til dårligere psykisk helse.
• Skjermbruk kan utfordre barn og unges konsentrasjon og læring.