Lite sex og mye svik

– Stort sett var det tekkelig virksomhet. De skulle dra til ei bygd og spore opp navnet på en person. Det var rett og slett hemmelig agentvirksomhet, sier Lind, som er aktuell med boka Kvinnene i Rinnanbanden.

Sentral rolle

Banden av angivere, dobbeltagenter, torturister og drapsmenn etablerte seg under navnet Sonderabteilung Lola i Trondheim på nyåret i 1942.

Sydamen Ragnhild Strøm var den første kvinnen som ble vervet, og ifølge forfatteren spilte kvinnene en sentral rolle i Lola.

Gjennom krigsårene fram til 1945 hadde Rinnanbanden 70 kjente medlemmer. 15 av disse var kvinner.

Flest NS-kvinner

I over tre år har forfatter Lind søkt etter Rinnanbandens kvinner i gamle politidokumenter, landssviksaker og aviser.

De fleste var NS-kvinner og sympatiserte åpent med tyskerne, men enkelte av kvinnene var overbevist om at de jobbet mot de tyske okkupantene.

– Ingen av damene var torturister eller med på drap, men de drev infiltrasjonsvirksomhet. Mytene om mye sex har jeg funnet veldig få spor av, sier Lind.

Trodde de var motstandsfolk

Med lag på lag av intrikate dekkoperasjoner og hemmeligholdelse klarte Rinnan å bruke personer, som selv trodde de var en del av motstandsarbeidet, til å avsløre ekte motstandsarbeid.

– Hele systemet til Henry Rinnan besto av å føre folk bak lyset. Fra første stund ga han seg ut for å tilhøre motstandsbevegelsen. Han hadde sannsynligvis en karisma som gjorde at folk ble overbevist, sier Lind.

• Han var angiver for Rinnan

Uvitende inntil frigjøringsdagen

Randi Rue var lensmannsdatter på Frøya og trodde hun jobbet for motstandsbevelgelsen helt fram til mai 1945.

– Hun trodde at hun ledet en hjemmefrontorganisasjon i Trondheim, og gjorde en meget god jobb. Hadde det vært ekte hadde hun vært en motstandshelt etter krigen, sier Lind.

I virkeligheten rapporterte hun direkte til Rinnan som ikke var britisk etterretningsagent, slik hun trodde.

– Lurte alenemor

Rinnan hadde mange damehistorier.

– Han var en skjørtejeger, for å si det på en pen måte, sier forfatteren.

• "Rinnans testamente" skaper debatt
• Krenket av ny bok om Rinnan

Solveig Kleve, ei alenemor fra Molde, forelsket seg i det hun trodde var en motstandsmann som kom til byen, og flyttet med Rinnan til Trondheim.

– Hun levde i god tro i fem måneder før sannheten gikk opp for henne. Da var hun med på en aksjon hvor en ekte motstandsmann, som hun kjente til, ble arrestert. Hun innså hvilken side hun egentlig jobbet for, men ble.

Truet familien

– Det var en blanding av kjærlighet og frykt som gjorde at hun ikke klarte å komme seg ut av det hele. Rinnan kom med trusler mot henne og familien og brukte de sterke følelsene hun hadde hatt for ham.

Kleve klarte verken å løsrive seg følelsesmessig eller fysisk. Hun følte selv at hun levde i en livstruende situasjon som ikke bare gjaldt henne selv, men også familien.

– Hun nektet å bli agent, og gikk inn i det hun opplevde som en mer akseptabel rolle som kontordame. Hun jobbet faktisk som kontordame for banden fram til 1945.

Flere dømt for landssvik

Etter krigen ble Solveig Kleve dømt til åtte års fengsel for landssvik.

– Til og med aktor i rettssaken aksepterte at hun var blitt ført bak lyset, men dette tror jeg i liten grad gikk ut til lokalmiljøet som hun bodde i, sier Lind. Han mener hun hadde et tungt liv fram til hun døde for litt over ti år siden.

De andre kvinnene i Rinnanbanden fikk dommer på fra 3-4 års fengsel til livsvarig. Randi Rue slapp straff.

– Hun ble aldri dømt, for hun levde i god tro. Hun visste rett og slett ikke at hun var grundig ført bak lyset.