Hopp til innhold

- Viktig for historia

Forsker Terje Emberland ved Holocaust-senteret i Oslo mener boka "Rinnans testamente" kaster nytt lys over virksomheta til torturisten Henry Oliver Rinnan i Trøndelag under krigen.

Emberland mener forfatterne Ola Flyum og Stein Slettebak Wangen har klart å få fram flere sider av den berykta bandelederen. Sider som er viktig for historia, til tross for at Rinnans familie mener boka bare skaper ny lidelse for dem.

- Det er ei viktig bok fordi den tar noe av fokuset vekk fra torturisten, sadisten og psykopaten Henry Rinnan, og flytter det til det kyniske spillet rundt ham som person. Dermed belyser den også noe av spillet i etterretningstjenesten før og etter krigen, mener Emberland.

Han peker på at kompetansen til etterretningsfolk som hadde gått i nazistenes tjeneste, ble brukt også etter krigen.

 

- Viktig for historia

Ola Flyum og Stein Slettebak Wangen forteller Henry Oliver Rinnans ega historie, slik han fortalte den til brødrene Kjell og Odd Sørli i fengselet etter frigjøringa i 1945. De forteller ei historie om en mann som var noe mer enn en sadist og torturist. For det er nettopp slik Rinnan har blitt framstilt i hele etterkrigstida.

- Dette er svært viktig for historia, mener Emberland.

- Grunnen til at Rinnan kunne drive sin virksomhet og ha et bandekloster hvor han torturerte folk, var at denne typen vold og undertrykkelse var institusjonalisert, sier Emberland.

I dette apparatet inngikk også andre nordmenn som ”hjul i maskineriet”.

– Det var alt fra statspolitifolk til angivere, folk som vi ville karakterisere som psykologisk helt normale mennesker. Rinnan, i kraft av sin ekstreme sadisme og brutalitet, kan ta oppmerksomheten vekk fra dette institusjonelle ved okkupasjonsregimet, mener Emberland.

Hjalp landssvikspolitiet

Forfatter Ola Flyum sier at Henry Oliver Rinnan forsøkte å redde sitt eget liv ved å fortelle etterretningstjenesten om sin kunnskap om kommunistene i Norge. Dette var kunnskap han hadde fått gjennom sitt arbeid i Sonderabteilung Lola, som infiltrerte flere motstandsgrupper i Midt-Norge.

- Han klarte faktisk å innbille deler av landssvikspolitiet etter krigen at han satt på et omfattende kommunistarkiv. Det gjorde at landssvikspolitiet valgte å bruke ham som tyster og provokatør også etter krigen, sier Flyum.

- Mye uutforska

Terje Emberland jobber selv som forsker ved Holocaust-senteret i Oslo, med særlig oppmerksomhet på nordmenn som var i det tyske Waffen-SS. Han mener norske forskere har en stor jobb foran seg med å avdekke forhold rundt norsk etterretningsvirksomhet i krigsåra.

- Det er bare såvidt gjort noe forskning rundt dette. Tore Prysers bok ”Hitlers hemmelige agenter” om nordmenn i tysk tjeneste er et viktig første skritt i så måte. Denne nye boka om Rinnan peker også i retning av at det er altfor mye som er uutforska, mener Terje Emberland.