NRK Meny
Normal

Han var angiver for Rinnan

21 år gammel tok Trond Jardar Kvaale et valg som fikk tragiske konsekvenser for mange mennesker – inkludert han selv.

Video vakt-for-quisling-sr

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.


Etter andre verdenskrigs slutt var Henry Oliver Rinnan en av Norges mest forhatte menn, og belastningen ved å ha vært i hans tjeneste, var stor. Svært få av de omkring 60 personene som arbeidet for Rinnan, har fortalt sin historie utenfor rettssalen.

Rinnan

Henry Oliver Rinnan på vei inn i retten.

Foto: Scanpix

Men før han døde i 2008, valgte Trond Jardar Kvaale å fortelle hva han hadde vært med på til journalist og forfatter Ola Flyum. Da var Kvaale den siste gjenlevende fra Rinnanbanden.

Øverst i saken kan du se video om Kvaales første møte med Quisling.

Fryktelige opplevelser

– Jeg var lei alt og villig til å ofre livet mitt, sier Trond Jardar Kvaale.

Henry Rinnan i lagmannsretten i Trondheim tinghus i 1946

Rinnan inne i rettssalen 30. april 1946.

Foto: NTB / SCANPIX

Full av kjærlighetssorg lot han seg i 1942 verve til kamp på Østfronten.

Han var antikommunist etter Sovjetunionens angrep på Finland i 1939 og var klar til å kjempe mot russerne.

– Jeg tenkte ikke på å forråde landet da vi reiste ut fra Oslo høsten 1942. Vi sang jo «Ja, vi elsker» og gråt og sto i. Vi følte oss ikke som forrædere.

Politikompaniet, som han var en del av, trodde de skulle til Finland, men fant seg selv i blodige kamper utenfor Leningrad. Det ble et brutalt møte med krigens virkelighet.

– Jeg har sett fryktelig mange døde mennesker. Det var tjukt av lik som lå og råtnet i ingenmannsland. Det lå stabler der på 30-40 stykker.

VIDEO: Kvaale om sitt første møte med Rinnan

Video KVAALE-090211-KFN

Fikk jobb av Rinnan

Hjemme i Norge etter et halvt år ved fronten, fikk Kvaale jobb som politioverkonstabel i Oslo, men han slet med opplevelsene i Russland og drakk tett. Han havnet i fylleslagsmål og ble forflyttet til Trondheim. Der havnet han igjen i trøbbel.

I fylla trakk han pistol mot en annen frontkjemper, som anmeldte han og prøvde å presse ham for penger. Da ba Kvaale om å få treffe sjefen hans. Det han ikke visste, var at mannen han truet jobbet for nazisten Henry Rinnan og det tyske sikkerhetspolitiet. Kvaale ble tatt med til Rinnan, som presenterte seg under dekknavnet Olav Whist.

Rinnan

Henry Rinnan ble beskrevet som replikksikker, forfengelig og tiltalende.

Foto: NTB / SCANPIX

– Han var vennlig og beklaget at det var skrevet rapport om meg, forteller Kvaale, som fikk tilbud om jobb av «Olav Whist».

– Det er politiarbeid, sa han. Det gjelder å arrestere kommunister. Jeg så ikke noe galt på han den gangen, annet enn at jeg følte meg ikke bra.

– Mafiatype

– Jeg kunne ha sagt nei til jobben, så der gjorde jeg en feil. Jeg skulle ha sagt nei, men hva hadde de gjort da? Det vet jeg ikke. Vi var redd Rinnan, alle sammen. Det er en skam å si det, men han virket som en svær amerikansk gangster. En mafiatype.

I 1944 fikk Trond Jardar Kvaale ordre om å delta i spesialavdelingens mer offensive operasjoner. Senere har jobben de gjorde blitt stående som angiveri av verste merke.

Kvaale skulle reise til Gudbrandsdalen, utgi seg for å være god nordmann og finne tilholdsstedet til motstandsmannen Hans Enstad. Det skulle han gjøre ved å bli venner med broren, Olav Enstad.

Retten

29 av Rinnans assistenter ble også stilt for Trondheim tingrett.

Foto: Scanpix / SCANPIX

Kvaales virksomhet førte til at Olav Enstad ble arrestert og torturert. Hans Enstad tok sitt eget liv da Rinnan, Kvaale og den tyske sikkerhetstjenesten kom for å arrestere ham på gården Preststulen i Gudbrandsdalen. Etter det var Kvaale en forhatt person i området.

Ola Enstad, sønn av Olav, forteller at det forelå klare planer for hvor og hvordan de skulle drepe Kvaale, dersom han kom tilbake.

Fikk livstid

Kvaale ble ikke tatt av motstandsbevegelsen. Da freden kom, fikk han én dag i frihet før han ble arrestert og plassert på Akershus festning. Saken mot ham ble en del av rettsoppgjøret mot Rinnanbanden.

Til sammen ble medlemmene av Rinnanbanden straffet for 80 drap og for å ha bidratt til å sende omkring 1000 nordmenn til konsentrasjonsleirene.

Kvaale fikk livstidsdom, men slapp ut i 1953.

– Jeg ble benådet av kongen i statsråd. Men jeg er jo ikke glemt. Det at jeg kom med i Rinnanbanden, det har ødelagt hele mitt liv, sa Trond Jardar Kvaale før han døde.

De siste årene bodde han på aldershjem, men også der innhentet fortiden han. Hans medlemsskap i Rinnanbanden kom for en dag, og han endte med å isolere seg på rommet sitt.

Ola Flyum har gitt ut to bøker om Rinnanbanden tidligere. Han fikk kontakt med Kvaale da han jobbet med boka «Rinnans testamente», og ble nysgjerrig på hvordan en så raus og trivelig kar kunne ha blitt angiver.

– Det er et ekstremt valg å gå inn i en sånn gruppe, i hvert fall sett i etterkrigstidens lys. Denne gjengen var noe av det mest forhatte etter krigen. Kvaale kom tilbake fra Østfronten med masse traumer og tydde til flaska. Det ble hans store ulykke. Han havnet i Rinnanbanden som en følge av tilfeldigheter og press, sier Flyum.

Hele programmet ser du på NRK2 onsdag klokken 20:45.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger