– I de periodene der ting var verst, så hadde jeg ikke sjans til å gå ut døra og ta meg en joggetur. Tankene var så dominerende.
Det sier Johannes Nonås Langhelle. Han er rådgiver i rådet for psykisk helse. Han gikk inn i en depresjon, noe som skjer med rundt 50 prosent av oss i løpet av livet.
Hele livet har han vært aktiv, men da han møtte veggen sa det stopp. Trening ble en del av veien tilbake – det bidro til å bygge opp selvfølelsen og gi mestring.
Og det å være i god form kan være viktig hvis man sliter.
Mindre medisinbruk
Ny forskning fra NTNU og Sintef viser nemlig at folk med bra kondisjon tar ut færre medisiner mot depresjon og angst på apoteket.
– Det er ganske mange av oss nordmenn som har en risiko for angst og depresjon over tid. Fysisk aktivitet kan føre til at man får en redusert risiko for medisinbruk, sier Audun Havnen.
FORSKNING: Audun Havnen forteller at undersøkelsen baserer seg på tall fra 32.000 trøndere.
Foto: NTNUHan er førsteamanuensis ved institutt for psykologi på NTNU. NTNU og Sintef har akkurat kommet med ny forskning som viser dette. Fysisk aktivitet viser seg å ha best effekt for menn og yngre voksne.
– Også finner vi mindre klar effekt for kvinner og eldre over 65 år.
Men det betyr ikke at det er uviktig for kvinner eller eldre å trene.
Gikk i kne
En annen person som har møtt veggen er fastlegen Ole Petter Hjelle. For noen år siden skjedde det flere ting som var vanskelig, blant annet et samlivsbrudd.
– Jeg gikk rett og slett helt i knestående, forteller Hjelle. Han gikk til fastlegen og det ble stadfestet at han var deprimert.
Nesten hver dag hele sitt voksne liv har han trent, men i den perioden greide han så vidt å komme seg opp av senga. Da kontaktet han venner.
VENNER: Fastlege Ole Petter Hjelle fikk vennene til å dra ham med ut når han var på det verste.
Foto: Privat– Jeg trenger å komme meg ut og bevege meg, men jeg får det ikke til på egen hånd. Kan du vær så snill komme og hente meg og gå en tur med meg, spurte han vennene.
Gradvis kom han seg mer i bevegelse, noe som han sier var en veldig effektiv medisin for han. Han sier at resultatet av forskningen ikke kommer seg et sjokk.
Hvert eneste steg teller
– Helsemyndighetene sier at man skal være aktive i 2,5 til fem timer i uka, sier NTNU-forsker Havnen.
Men hvert eneste minutt i aktivitet teller beroliger han. Kanskje kan man gå av bussen ett stopp før der man egentlig skal av? Gå til butikken i stedet for å kjøre?
– Absolutt alle monner drar, for noen så kan det være nok å bare ta en tur ut i hagen og gå rundt huset, sier Ole Hjelle.
Han sier at man ikke må ta på seg joggesko og tights, for så å løpe intervaller, for at det skal ha noen helseeffekt. Det viktigste er å finne noe som passer seg selv.
– Den viktigste påvirkbare risikofaktoren for å bli deprimert er faktisk inaktivitet.
En kombinasjon
Både Nonås Langhelle og Hjelle sier at dette er sammensatt. Fysisk aktivitet utelukker ikke medisin og vice versa. Noen trenger for eksempel medisiner i tillegg.
– Men treningen vil alltid hjelpe, sier Hjelle.
Han forteller at treningen på en måte er den glemte medisinen.
– Det er en totalpakke med jobb, økonomi, støtte fra de rundt deg, psykolog- og helsehjelp, sier Nonås Langhelle.
I tiden etter depresjonen har Nonås Langhelle slitt en del med angst og pustevansker på grunn av det. Når han trener får han brukt pusten og trukket den skikkelig ned i lungene.
– Det har vært en liten gamechanger.
