Hopp til innhold

Slik svinger humøret vårt i faste rytmer – kjenner du deg igjen?

Twitter er ikke bare nyttig for den som vil styre en supermakt. Det sosiale mediet er også en kilde for å undersøke menneskelig atferd.

Sosiale medier og Twitter.

Meldinger via sosiale medier, og spesielt Twitter, kan si noe om hvordan humøret vårt svinger i løpet av uken.

Foto: NTB Tema

Blir du i bedre humør når det nærmer seg helg? Eller blir du nedstemt når mandag morgen er like rundt hjørnet? Om det er en trøst, så er du absolutt ikke alene.

Ved å analysere 25 millioner meldinger på det sosiale mediet Twitter, har forskere funnet at humøret vårt mer eller mindre følger faste mønstre.

– Folks humør varierer til bestemte tider i løpet av uka og døgnet. Dette gjenspeiler seg i det man tweeter, forklarer Lucas Bietti. Han er førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved NTNU.

Ifølge studien er følelsene våre, på godt og vondt, sterkere utenfor den vanlige kontortiden.

På dette tidspunktet er vi i best humør

For å komme fram til resultatet skilte forskerne mellom selvsentrerte meldinger og meldinger som handlet om andre emner.

De analyserte både teksten og bruken av symboler, såkalte emojis, i meldingene.

– På hverdager er folk i best humør mellom klokka 14.00 og 23.00. Da bruker vi oftere ord som «sweet», «love» og «nice». Verst er humøret litt sent på morgenen, kanskje mens vi jobber mest intensivt, sier Bietti.

Man ser også en økning i positive følelser fra folk står opp om morgenen. Men denne positive trenden slutter rundt klokka 10 på formiddagen.

Forskerne mener de positive følelsene på ettermiddagen og kvelden kan knyttes til flere ting.

Mange følelser sent på dagen

– Folk har fått mer energi etter at de har spist skikkelig. De begynner å tenke på at kvelden nærmer seg, og kan være travle med fritidsaktiviteter. Det sier Eric Mayor, som er forsker på studien. Han holder til ved universitetet i Basel i Sveits.

Men det er ikke bare positive følelser man ser etter endt arbeidsdag. Det er også flere negative følelser på denne tiden. Forskerne konkluderer med at folk generelt føler mer utover dagen.

Men også uka i sin helhet har noe å si for hvordan vi føler oss. Noen dager er uten tvil bedre enn andre.

Humøret svinger gjennom dagen. Smileys.

GLAD OG SUR: Er du en av dem som skifter humør i løpet av dagen? Da er du ikke alene.

Foto: Gino Crescoli/Pixabay

Nedstemt fra søndag til torsdag

Ifølge tweetene våre er humøret dårligere fra søndag ettermiddag og fram til neste torsdag. Dette tolker man ut fra mindre positiv ordbruk.

– Vi er mest vennlig stemt overfor oss selv fra torsdag ettermiddag. Vi synes dårligst om oss selv fra søndag ettermiddag til torsdag ettermiddag, oppsummerer førsteamanuensis Bietti.

Humøret tar seg med andre ord opp når det nærmer seg helg.

Men disse variasjonene i humøret er ikke kun knyttet til jobb og fritid. Også biologien er med på å forklare mønstrene.

Biologiske rytmer

Både mennesker, planter og dyr blir påvirket av cirkadiske rytmer. Disse rytmene er bedre kjent som døgnrytmer, og sier noe om prosessene i cellene våre.

Cellene jobber ulikt gjennom døgnet, og på grunn av dette kan også oppførselen vår variere. Det er antakelig gjenkjennbart for de fleste av oss: vi er ikke nødvendigvis «de samme» personene om morgenen og om kvelden.

Vår indre klokke reagerer blant annet på variasjoner i kroppstemperatur. Disse rytmene er viktige for søvnen vår, og dermed for humør og følelsen av å føle seg opplagt.

Ifølge Bietti ved NTNU, er det mye å lære ved å studere folk sine aktiviteter på sosiale medier.

Twitter og studier om psykologi.

PSYKISK HELSE: Forskere kan lære mye om psykisk helse i befolkningen ved å studere språk og symbolbruk på Twitter.

Foto: Kacper Pempel / Reuters

Handler mye om psykisk helse

Variasjoner i humøret vårt, både gjennom dagen og uken, har vært noe psykologer har studert i lang tid.

Bietti mener plattformer som Twitter gir forskere en unik mulighet til å studere fenomenet i stor skala.

– Resultatene fra slike studier kan brukes som en indikator på den generelle følelsesmessige tilstanden i befolkningen. Det gir viktig informasjon for å forme og gjennomføre folkehelsekampanjer, sier han til NRK.

Ifølge forskeren har nylige studier innen helsevitenskap vist at sosiale medier og brukernes språk er et nyttig verktøy for å måle og forutsi mentale og psykiske problemer.