NRK Meny
Normal

Her går narkorutene til Norge

Tollvesenet har aldri beslaglagt så mye narkotika på grensa som nå.
Samtidig innrømmer de at mange smuglere slipper unna.

Narkorutene til Norge

Kokain: Fra Sør-Amerika med båt via store europeiske havner til Norge. Hasj: Ofte fra Nord-Afrika (Marokko) til Spania eller Portugal, før det kommer til Norge. Amfetamin: Fra Nederland, Belgia, Polen og Øst-Europa til Norge. Heroin: Fra Afghanistan, via Tyrkia og -stan-landene til Sentral-Europa og Norge. Kilde: Tollvesenet.

Foto: Tuva Tagseth / NRK

– Her kan det være alt fra narkotika til valuta og andre ting som ikke skal inn eller ut av Norge.

Bjørn Sørli står på Hell stasjon utenfor Trondheim.

Kontorsjefen i Tollregion Midt-Norge har nettopp skifta fra den blå og svarte uniformen til vanlige klær.

Under stoffet på den mørke, sivile jakka kan man se konturene av en skudd- og stikksikker vest.

Å gå på jakt etter narkosmuglere er ikke noe man tuller med.

– Vesten er bare for sikkerhets skyld, beroliger han.

Video Bli med tollerne på kontroll

Video: Bli med tollerne på narkojakt.

Blander seg inn i mengden

På motsatt side av perrongen står tre andre sivilkledde tollinspektører.

Bortsett fra den stramme kroppsholdningen, skinnhanskene og håndjernene i baklomma, ser de ut som vanlige togpassasjerer.

Sammen med labradoren Astor venter de på at Nabotoget fra Trondheim til Østersund skal komme.

Strekningen er den mest trafikkerte narkoruta i Midt-Norge, og gruppens oppgave i dag er å sjekke passasjerene som har tenkt seg til og fra svenskegrensa.

– Hvis vi tar narkobeslag, så blir det mest sannsynlig på vei tilbake fra grensa. Til Sverige er det mer snakk om folk som tar med seg mye valuta ut, forklarer Sørli mens toget ruller inn på stasjonen.

– Kjenner narkolukta med én gang

Laget går ombord på hver sin ende, for å hindre at noen stikker av før togdørene stenger igjen.

Toget er bare halvfullt, men muligheten for at noen smugler er fortsatt til stede.

– Søk, kommanderer hundefører Tor Martin Raaum, og peker mot midtgangen.

Lagets sterkeste våpen, den kullsvarte hunden Astor, smetter mellom seteradene og snuser seg gjennom bagasjehyllene mens han logrer vilt med halen.

– Toget er en lukket, større kupé. Lukta setter seg veldig hvis personer har med seg narkotika, forteller Raaum.

Narkohunden Astor

Hundefører Tor Martin Raaum har på seg en gul vest for å vise at hunden Astor snuser mellom seteradene på oppdrag fra Tollvesenet.

Foto: Aksel Kroglund Persson / NRK

Klarer ikke å ta alle

Han lar hunden få litt ekstra tau, samtidig som han høflig svarer en gjeng med eldre venninner at "nei, det er nok for tidlig for meg med Baileys før klokka 10 om morgenen".

Pensjonister med alkohol på termosen er uansett uinteressant for den som jakter på amfetamin, kokain, heroin og hasj.

– Hvor lett er det å unngå å bli tatt?

– Når vi først er på kontroll skal det godt gjøres å slippe unna, svarer kontorsjef Sørli.

Han forteller at de sjekker toget flere ganger i uka.

Den tida der tollerne har andre oppgaver er det "fritt fram" for smuglere.

– Vi har ikke kapasitet til å ha kontroll hele døgnet, så det er nok store mørketall.

Marerittpåske for de narkomane

På gata i Trondheim står en mann som har sett hva som skjer med narkotikaen som tollerne ikke får tak i.

Jan Erik Skjølås i Helse- og overdoseteamet i Trondheim løfter den ene av sine to mobiltelefoner til øret.

– Hallo, ja. Jan Erik her, svarer han for andre gang på få minutter.

Den siste tiden har vært hektisk for mannen som daglig er ute på gata for å snakke med de narkomane.

I påska har det vært seks overdoser i trønderhovedstaden. To av dem hadde dødelig utfall, og den yngste som mista livet rakk bare å bli 22 år.

– Så langt har det allerede vært flere dødsfall enn i hele fjor, sier Skjølås.

Han myser i vårsola, men rynkene rundt øynene kommer som en følge av bekymring, og ikke av det skarpe lyset.

Jan Erik Skjølås i Helse- og overdoseteamet

Jan Erik Skjølås i Helse- og overdoseteamet frykter flere overdosedødsfall nå som sommeren kommer.

Foto: Aksel Kroglund Persson / NRK

– Får narkotika på fem minutter

De siste ti åra har over 3200 mennesker dødd av overdose i Norge.

Narkotikaen som fører til dødsfallene kommer fra produksjonssteder som Afghanistan, Marokko, Nederland, Sør-Amerika og Øst-Europa.

Ifølge Tollvesenet blir mye av stoffet fraktet med båt til de store havnene i Spania, Nederland og Portugal før det kommer hit.

En del blir sendt gjennom Tyrkia og -stan-landene til Sentral-Europa. Noe kommer via fergene fra Danmark og Tyskland, mens andre stoffer går direkte fra produsentland som Polen og Belgia til Norge.

Lastebil, personbil, fraktbåter, ferger, fly, post og andre mulige transportmåter brukes for å transportere narko inn i landet vårt.

Som oftest kommer det inn i det sentrale østlandsområdet, og distribueres videre derfra.

Men ikke alle smuglere lykkes.

I fjor var det hele 2513 narkotikabeslag i Norge. Det er 600 flere enn for fire år siden.

Likevel florerer det dop på gata i norske byer.

– Det er lettere å få tak i narkotika enn hjemmebrent nå. Man kan bare stille seg opp på et gatehjørne og rope "hasj", så har man tilbud fem minutter etter, hevder Skjølås.

– Holdningsendring viktigere enn beslag

Han mener grensebeslagene av narkotika er viktig, men tror ikke de er avgjørende.

– Det er klart at færre får tak i dop med mindre tilgang, men en narkoman klarer alltid å få skaffet seg dop. Uansett. Jeg tror holdningsendringer og forebyggende arbeid mot ungdom er det viktigste, sier Skjølås.

Tollvesenet er også klar på at det er flere enn dem som må bidra for å stoppe narkotikaproblemet.

– Vår innsats alene vil ikke demme opp for dette. Vi gjør det vi kan i forhold til innførselsbiten. Politiet, helsevesen, leger og skoler har også sine roller, sier Geir Høiseth, som er underdirektør i Seksjon for grensekontroll i Toll- og avgiftsdirektoratet.

Se noen av Tollvesenets merkeligste narkofunn i dette bildegalleriet:

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

– I gamle Sovjet klarte de heller ikke å ta alle

På de siste 40 åra har beslagsmengden av de fire største narkotikatypene økt kraftig.

I 1970 hanket tollerne inn 26 kilo narkotika. I 2010 ble det beslaglagt over 600 kilo.

– Smuglinga har økt, men det har også noe med at vi har blitt flinkere, både i etterretninga og på utstyrsfronten, forklarer underdirektøren.

Men å ta alle som smugler er så å si umulig.

– For å gjøre det må vi ha 100 prosent kontroll, der alle blir kontrollert. Til og med i gamle Sovjet klarte de ikke det.

(Artikkelen fortsetter under kartet over de største tollbeslagene i Norge)

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Mistenkelig rumener

Tilbake på Nabotoget har tollinspektørene kommet over en passasjer som får dem til å stoppe opp.

– Har du ID-papirer, spør en av tollerne.

Han rekker ut hånden mot en rumener i slutten av 30-åra, samtidig som han ser etter nervøse rykninger eller andre tegn som viser at mannen ønsker å skjule noe.

Rumeneren reiser seg fra det trange setet, fikler i lomma og drar opp beviset på hvem han er.

Mens tolleren sjekker det utenlandske ID-kortet, prøver mannen så godt han kan å smile.

– Jeg er på vei hjem til Stockholm, sier han på svensk, og forklarer at han har vært i Norge for å jobbe med trekkspillet sitt.

Her er de tre mest kjente narkoinnfartsrutene til hver tollregion:

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Viktig å vise ansikt

Mannen passer perfekt til gjengangerne av gatemusikanter som drar med seg tjuvgods eller penger over grensa.

En kjapp telefon til Kripos viser at mistanken til tollerne ikke er ubegrunnet.

Rumeneren har et kriminelt rulleblad, men er ikke etterlyst for noe akkurat nå.

En sjekk av bagasjen viser at han verken smugler penger, stjålne ting eller narkotika.

Heller ikke på toget tilbake til Norge finner tollerne noe å beslaglegge, uten at kontorsjef Bjørn Sørli er skuffet av den grunn.

– Bare det at vi er ute er forebyggende i seg selv. Det har en viss betydning.

– En smugler skal aldri føle seg trygg

Frykten for å bli tatt er nettopp det lille ekstra som kan få smuglerne til å holde seg unna.

Man kan tjene gode penger på en narkotur over grensa, men ifølge Tollvesenet skal man aldri føle seg trygg.

Norskegrensa er lang, men tollerne kan dukke opp når som helst og hvor som helst, advarer underdirektør Høiseth.

– Vi patruljerer overalt, så det er alltid en sjanse for å bli tatt.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.