Framtidsprognosene har vært dystre. Med økt levealder kommer også økt forekomst av demenssykdommer.
De mest negative scenarioene har spådd en dobling av antall mennesker med demens innen 2050 – og en ny dobling innen neste århundreskifte.
Men nå viser en studie at framtida ikke trenger å se så mørk ut. Forskningen viser faktisk at andelen nordmenn som får demens har blitt mindre de siste 20 årene.
Færre får det, flere har det
– Det er en klar og signifikant nedgang i antallet som får demens i alle aldersgrupper over 60 år. Størst nedgang ser vi aldersgruppen 60–69.
Det sier stipendiat Bente Johnsen. Hun er lege med spesialfelt geriatri og står bak studien.
Hun har analysert tall fra Tromsøundersøkelsen, Norges største befolkningsstudie, og sett på hvor mange av de 45.000 deltagerne som senere har fått en demensdiagnose.
Forsker Bente Johnsen peker på at et sunnere liv kan være årsak til nedgang i forekomst av demens de siste 20 årene.
Foto: Jakob Bjørvig Henriksen / UiT
Bente Johnsen forklarer det med at flere av risikofaktorene for denne sykdommen har gått ned.
– Hjerteinfarkt, slagtilfeller og hjerteflimmer deler noen risikofaktorer med demens. Disse sykdommene har det blitt færre av fordi vi røyker mindre, vi er flinkere til å regulere høyt blodtrykk og kolesterolnivå med riktige medisiner. Vi lever sannsynligvis litt sunnere, og bedre kontroll på risikofaktorer kan føre til mindre forekomst av demens.
Det totale antallet nordmenn med demens stiger likevel.
Årsaken til det er at vi er flere som lever lenger, og høy alder er den aller viktigste risikofaktoren for demens.
Kurven viser en nedgang i årlig forekomst av nye demenstilfeller per 1000 personer i alderen 50–99 år.
Foto: Bente Johnsen, UiTPositive nyheter for helsevesenet
Resultatene fra studien er på linje med studier fra andre vestlige land. Det sier seniorforsker Bjørn Heine Strand i FHI.
– Dette er så vidt jeg vet den første norske større studien på tidstrender i demensinsidens. Bedre behandling, sunnere livsstil og økt utdanningsnivå i befolkningen trekkes ofte frem som viktige faktorer for den positive utviklingen.
Han understreker likevel at vi står foran en totaløkning i antallet som får demens.
– Studien finner at for hver enkelt av oss har risiko for demens gått ned, men på grunn av at økningen i antall eldre vil sykdommen skyte fart fremover. Spesielt fra 2025 vil antallet i befolkningen med demens øke betydelig.
– Samfunnets utgifter til demens er større enn utgiftene til alle typer kreft til sammen. Det sier seniorforsker Bjørn Heine Strand ved FHI.
Foto: FolkehelseinstituttetTall fra FHI viser at demens står for 10 prosent av de totale helseutgiftene i Norge i dag. Likevel viser studien fra UiT Norges arktiske universitet at framtidsutsiktene er bedre enn man hadde trodd for bare få år siden, sier Bente Johnsen.
– Den enorme belastningen på helsevesenet kommer, men den kommer kanskje i litt mindre grad. Vi kan kanskje tenke oss at vi klarer å ta unna litt mer enn det vi hadde trodd for bare 3 år siden.