– Disse kan dekke verdens energibehov i fremtiden

Solcelletak kjenner vi til, de har vært populært ei god stund.

Men nå er det på tide å tenke større.

Trygve Kristiansen er professor i marin teknikk ved NTNU. Han forsker på flytende solkraft, det vil si solceller som ligger på vann, eller flytende soløyer.

Professoren mener dette er et tiltak som potensielt vil kunne bidra signifikant til det grønne skiftet.

– Ved å dekke mellom 5 og 10 prosent av verdens vannkraftreservoarer med flytende solceller, kan det produseres like mye elektrisk kraft som all vannkraft gjør i dag.

Det vil også ha visse andre fordeler.

Kan ta vare på en knapp ressurs

I flere deler av verden er vann en knapp ressurs. Og nyere forskning viser at ferskvannet vårt fordamper med større hastighet enn først antatt.

Flytende sol kan bidra godt i denne sammenheng ved at de reduserer fordampingen, sier
Kristiansen.

Han forteller videre at disse flytende soløyene nå blir sett på som en stor mulighet for å skaffe ren elektrisk kraft til større byer, spesielt i Asia.

– Mange av de største byene ligger ved sjøen, og flytende soløyer vil kunne monne stort. I tillegg til store flater, tilbyr sjøen en kjølingseffekt som er viktig.

Men man trenger ikke stoppe der, mener forskeren.

Det finnes hensyn å ta

Flytende soløyer kan nemlig benyttes i et langt større omfang enn på kun vannreservoarer:

– Om man ser på verdens samlede energibehov i 2050 – så kunne vi vært enda mer ambisiøse. Vi har beregnet at om man legger soløyer på 0,17 prosent av verdenshavene, så vil det dekke hele verdens behov for kraft, sier NTNU-professoren.

Dette arealet tilsvarer omtrent Norges landareal to ganger.

En mulighet er å bruke flytende soløyer til å produsere kraft til flytende fabrikker for produksjon av karbon- eller hydrogenbasert drivstoff.

– Alt dette høres jo vel og bra ut, men finnes det utfordringer?

– Ja, det er flere aspekter man må ta hensyn til. Dette vil dekke store vannareal. Og man kan da havne i konflikt med andre interesser som båttrafikk, fiske og friluftsliv. I tillegg vil det potensielt påvirke biologien med redusert solinnstråling, sier forskeren til NRK.

Kristiansen sier man jobber for å prøve ut konseptet i Norge, både på vannkraftreservoar og i fjordene. Is, snø og endringer i vannstanden byr på utfordringer for flytende sol på våre reservoarer.

– Mulig å realisere

Det skal finnes flere prototyper av disse solcelleøyene rundt om i verden. Det er fremdeles usikkert på hvor store bølger teknologien kan tåle.

– De må tåle både stormer og utmatting over tid. Det er nettopp dette vi forsker på. Men soløyene er så forskjellige fra tradisjonelle, marine konstruksjoner som skip og olje-og gass-plattformer, at det foreligger mye upløyd mark, sier Kristiansen.

Han legger til at det burde være mulig å realisere flytende soløyer i stor skala.