Nye og unike bilder tatt av sola – aldri vært nærmere

Bildene viser nye detaljer ved den glødende kjempen. Forskerne tror det vil gi svar på fundamentale spørsmål.

DE FØRSTE BILDENE: 30. mai tok Solar Orbiter de aller første bildene av sola. Disse bildene ble tatt omtrent halvveis mellom sola og jorda.

DE FØRSTE BILDENE: 30. mai tok Solar Orbiter de aller første bildene av sola. Disse bildene ble tatt omtrent halvveis mellom sola og jorda.

Solar Orbiter/NASA/ESA

Den 10. februar i år ble romfartøyet Solar Orbiter skutt ut i verdensrommet. Fartøyet består av ti ulike instrumenter, som forskere har brukt over 20 år på å utvikle.

Håpet er at man skal få mer detaljert informasjon om solas overflate, solvindene og hvordan romværet påvirker jorda.

I juni i år kunne man teste ut de ti instrumentene på fartøyet samtidig for aller første gang.

De første bildene overgår forventningene våre, sier Daniel Müller som er prosjektforsker for Solar Orbiter i ESA, i ei pressemelding.

Ifølge forskeren har de allerede sett antydninger til, det Müller kaller, veldig interessante fenomener som ikke har vært mulig å observere i detalj tidligere.

Solas mange ansikter. Nye bilder tatt av sola.

Her ser man solens mange ansikter. De røde bildene viser solens overgangsregion. Det er et grensesnitt mellom de nedre og øvre lagene i sol-atmosfæren.

Foto: Solar Orbiter/NASA/ESA
Bilde av sola tatt fra nærmeste avstand noen sinne. Bildene kommer fra ESAs romsonde Solar Orbiter.

Dette er et av de første bildene romsonden Solar Orbiter fikk tatt av sola. Bildet er fra 30. mai i år. Bildene er tatt omtrent halvveis mellom sola og jorda.

Foto: Solar Orbiter/ESA
Piler på bildene av solas overflate markerer mange små sol-eksplosjoner.

Piler på bildene av solas overflate markerer mange små sol-eksplosjoner.

Foto: SOLAR ORBITER/ESA/NASA
Solar Orbiter måler magnetfeltet nær solens overflate og gjør det mulig å undersøke solens indre ved hjelp av en teknikk kalt helioseismologi.

Solar Orbiter måler magnetfeltet nær solens overflate og gjør det mulig å undersøke solens indre ved hjelp av en teknikk kalt helioseismologi.

Foto: Solar Orbiter/ESA/NASA
Sollys, magnetiske felt og bevegelse.

Bildet viser sollys, magnetiske felt og bevegelse.

Foto: Solar Orbiter/ESA/NASA
Bildene viser soloverflaten i en bestemt ultrafiolett bølgelengde som er produsert av hydrogen.

Bildene viser overflaten til solen i en bestemt ultrafiolett bølgelengde som er produsert av hydrogen.

Foto: Solar Orbiter/NASA/ESA
Her blokkeres det blendende lyset fra sol-overflaten, slik at den svakere ytre atmosfæren til sola, koronaen, kan sees.

Her blokkeres det blendende lyset fra sol-overflaten, slik at den svakere ytre atmosfæren til sola, koronaen, kan sees.

Foto: SOLAR ORBITER/ESA/NASA
Bildet viser den øvre atmosfæren til sola, kalt koronaen. Her er temperaturen rundt en million grader. Bildet er tatt med en bølgelengde på 17 nanometer.

Bildet viser den øvre atmosfæren til sola, kalt koronaen. Her er temperaturen rundt en million grader. Bildet er tatt med en bølgelengde på 17 nanometer.

Foto: Solar Orbiter/NASA/ESA

Norge er en del av prosjektet

Under sitt første perihel, punktet i romfartøyets elliptiske bane som er nærmest solen, kom Solar Orbiter så nært som 77 millioner kilometer fra solens overflate. Dette er omtrent halvparten av avstanden mellom solen og jorden.

Aldri før har man klart å ta bilder av sola på så kort avstand.

– De første bildene viser blant annet mange små eksplosjoner på overflata. Vi ser det er mange flere enn først antatt. Dette kan gi ny kunnskap, sier Mats Carlsson til NRK.

Han er forsker og professor ved Universitetet i Oslo, og en del av prosjektet.

Tidligere har man enten kunne observere solas overflate eller solvindene som kommer fra sola. Men med det nye fartøyet kan man studere begge fenomener til samme tid.

Ved hjelp av Solar Orbiter ser man forbindelsen mellom hva som skjer på sola og hva som skjer i rommet.

Dette gir forskerne en mer helhetlig forståelse av prosessene.

– Vi er jo interessert i å finne ut hvordan ting henger sammen. Jorda er inne i solens atmosfære, og omgivelsene våre påvirkes av dette, sier Carlsson.

EKSPLOSJONER: Ved hjelp av de nye bildene har forskerne oppdaget mange små eksplosjoner på solas overflate. Dette er detaljer de aldri har sett tidligere.

EKSPLOSJONER: Ved hjelp av de nye bildene har forskerne oppdaget mange små eksplosjoner på solas overflate. Dette er detaljer de aldri har sett tidligere.

Solar Orbiter/ESA/NASA

Overvåker romværet

Fenomener som påvirker jorden er blant annet solvind og solstormer. Dette er sterke strømmer av elektriske ladede partikler fra solen som treffer jorden.

Mange fenomener her på jorden skyldes solvind og solstormer. Eksempler på dette er nordlyset, hvorfor halen på en komet alltid peker vekk fra sola og formasjonene til fjerne stjerner.

I tillegg kan de ladde partiklene utgjøre en fare for både satellitter og astronauter, forklarer Mats Carlsson.

– Målet vårt er å finne ut mer om solvinden, hvor den kommer fra og hvordan den får sin hastighet. Dette kan gi oss bedre oversikt over romværet, sier han.

Bildene viser soloverflaten i en bestemt ultrafiolett bølgelengde som er produsert av hydrogen.

KROMOSFÆREN: Strukturen på dette bildet er karakteristisk for et område i solatmosfæren kjent som kromosfæren.

Foto: Solar Orbiter/NASA/ESA

Vil komme enda nærmere sola

Ifølge forskerne vil romfartøyet etter hvert komme enda nærmere sola. I slutten av 2021 skal den være 42 millioner kilometer fra solens overflate.

I en pressemelding skriver de at den nye romsonden potensielt vil komme til å avsløre nye ting om den glødende kjempen man ikke har visst tidligere.

Romfartøyets operatører vil gradvis skråstille Solar Orbiters bane, slik at sonden kan få den første gode oversikten over solens poler.

Prosjektet er et samarbeid mellom ESA og NASA. I tillegg er mange land, deriblant Norge, involvert.

Mats Carlsson, UiO.

NORGE BIDRAR: Mats Carlsson ved Universitetet i Oslo er en av forskningslederne for bildespektrometret SPICE, som skal brukes til å kartlegge solplasmaets egenskaper.

Foto: Universitetet i Oslo