Ny straff for unge råkjørere: Overvåkes mens de kjører

– Jeg var en idiot, sier Marius Foss Vaaga.

Han sier sjøl at han er en råner, og han var en versting blant de fartsglade i gjengen. Marius kjørte ofte hardt og stygt. Helt til han ble stoppa av politiet i 136 kilometer i timen i en 80-sone.

Førerkortet ble inndratt i 9 måneder, og han forberedte seg på å sone samfunnsstraff.

Men så ble Marius spurt om han kunne tenke seg å prøve ut ei helt ny form for straff. Ville han bli blant de første dømte råkjørerne som ble overvåka og fikk registrert hvordan de kjørte?

Det valget han tok da, har endra mye for den unge bilentusiasten.

Han ble en del av et unikt samarbeid.

Dette er aller første gang at overvåkning av atferd brukes som en del av straffa til fartssyndere. Forsøket som nå gjennomføres er et partnerskap mellom Trygg Trafikk, Trøndelag friomsorgskontor, Trøndelag politidistrikt, Sintef og Nord universitet.

Prosjektet har fått navnet «Straff og læring». Ruskjørere får ikke være med. Det er kun de som har kjørt for fort som kan delta.

Blant de unge er det mange som trykker for hardt på gasspedalen. Marius er slett ikke alene.

Pila på speedometeret nærmet seg 160 kilometer i timen. Simon koste seg bak rattet i den blanke BMW-en. Flere venner var med som passasjerer. Så la han merke til motorsykkelen som lå på hjul. Plutselig hørtes lyden av en sirene, og i speilet så Simon et blinkende blått lys.

Ett år senere sitter Simon inne på kursrommet til kriminalomsorgen i Trondheim. Han har nettopp fått igjen lappen. Dagen før kunne han endelig kjøre opp på nytt. Han bor på bygda, og bilen fra det tyske prestisjemerket er hans store hobby.

– BMW har bakhjulsdrift, sterk motor og vekker oppsikt på veien, sier Simon med stolthet i stemmen.

På kurset skal 26-åringen lære seg hvor livsfarlig en bil kan være.

I likhet med Marius er han blant de aller første som er med på dette spesielle prosjektet for unge lovbrytere. Nå skal kjøringa hans overvåkes i de neste to månedene. Det skal skje ved hjelp av en liten boks plassert i bilen, en såkalt atferdsregistrator.

En liten dings i plast

En svart brikke blir kobla til bilbatteriet på BMW-en til Simon. Firkanten av plast er full av elektronikk som registrerer hvor fort han kjører, hvor kjapt han akselererer og hvor kraftig han bremser ned. Brikken får også med seg hvor fort bilen beveger seg i en sving.

På et kart vil det tydelig vises hvor fort og aggressivt Simon har kjørt.

Det har ikke vært lett for ham å bo på bygda uten lappen.

Simon angrer på råkjøringa, og er motivert for å kjøre etter fartsgrensene heretter.

– Vi har bare ett liv, og hvis jeg fortsetter å kjøre som faen, så kan jeg kanskje miste det, eller skade noen andre, sier Simon.

Simon veit at han blir kasta ut av prosjektet dersom han fortsetter råkjøringa. Da må samfunnsstraffa sones et annet sted.

Men vil Simon virkelig bli en tryggere sjåfør ved at atferden hans registreres? Hva vil skje med kjøringa hans når den svarte brikken skal ut av bilen igjen?

Rådgiver Snorre Wold ved Trøndelag friomsorgskontor har møtt mange unge lovbrytere.

– Samfunnsstraffa til Simon og Marius retter seg helt konkret mot den atferden de er dømt for. Vi tror det vil virke bedre enn ei soning som ikke knyttes direkte til den kriminelle handlinga, sier rådgiver Snorre Wold ved Trøndelag friomsorgskontor.

Råneren og forskeren

Marius parkerer sin gamle, digre Audi utafor lokalene til forskningsstiftelsen Sintef. Det høres ei grov buldring fra motoren idet han svinger inn på parkeringsplassen.

– Det er noe galt med eksosanlegget, sier han unnskyldende mens han stiger ut av bilen.

Stasjonsvogna er utstyrt med brede felger og ekstra lys. En skog av Wunderbaum henger fra speilet i frontruta.

Den sjølerklærte råneren har ikke lenger den svarte atferdsregistratoren montert i bilen. Han er ferdig med straffa si, og skal ha sin siste samtale med trafikkforsker Dagfinn Moe.

Seniorforskeren ved Sintef har lenge visst at unge mennesker, og spesielt unge menn ofte tar sjanser i trafikken. Hjernen er annerledes i ungdommen. Derfor er mange unge villige til å ta valg som utsetter dem for stor risiko.

Men slik risikoatferd kan også avlæres. Ikke først og fremst gjennom en moralsk pekefinger, men gjennom egne erfaringer, diskusjoner og nye vaner.

Sintef ønsker å finne ut hva det betyr å kjøre rundt med overvåkingsutstyret i bilen. Og det er derfor Dagfinn Moe og Marius har møttes flere ganger i tida han har kjørt med den svarte brikken.

Kjemien mellom den unge råneren og den erfarne forskeren har vært på plass fra første stund.

Marius sier han har lært mye om bilkjøring etter dialogen med Dagfinn. Samtalene og kursene hos kriminalomsorgen har lært ham mye om hvor farlig det kan være å kjøre for fort.

Det har fått ham til å innse hvilke sjanser han har tatt.

Vanens makt

Det er gått fire måneder siden atferdsregistratoren sist var i bilen hans, men Marius sier han fortsatt er en helt annen sjåfør enn han var før.

Marius ler når han tenker tilbake på de første bilturene etter at brikken ble montert.

Han forteller at brikken var en plage i starten, men etter hvert glemte han ofte at han var overvåka.

Marius tenkte flere ganger: «Oj, jeg må slakke ned. Jeg har jo brikke i bilen!» Men det viste seg at han likevel kjørte mye saktere enn før. Sjøl når han glemte seg, lå han ikke mer enn 5 til 10 kilometer i timen over fartsgrensa.

Marius sier han nesten helt automatisk og ubevisst begynte å kjøre roligere enn før.

Og det er nettopp vanens makt, som gjør at Dagfinn Moe har tro på at den lille overvåkningsbrikken virkelig kan hjelpe.

Forskeren sier atferdsregistratoren gjør at de helt konkret kan gå inn i kjørevanene til Marius. Han er dessuten ute i egen bil, i de områdene han kjører i til daglig. Det er en god hjelp når gamle vaner skal erstattes med nye.

– Like gøy å kjøre bil

Trygg Trafikk har fått ansvaret for å gjennomføre forsøket med overvåkning av straffedømte unge råkjørere.

Seniorrådgiver Bård Morten Johansen håper erfaringene og forskningsresultatene fra Trondheim skal få ringvirkninger.

– Dersom resultatene av dette nybrottsarbeidet blir som vi håper, så tror jeg dette vil bli en alternativ måte å sone på i hele landet, sier han.

Men først må 30 til 40 unge fartssyndere gjennom prosjektet, slik at de får grundige data på effekten av overvåkninga. Så langt har fire unge bilførere fått montert den svarte brikken.

Trygg Trafikk har kontakt med både Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet om saken.

Johansen håper å få på plass regelendringer som gjør det mulig å korte ned tida da førerkortet er inndratt. Da kan de unge lovbryterne raskere komme i gang med samfunnsstraffa, De får også lengre tid med overvåkningsbrikken i bilen.

Slik det er nå, er ordninga frivillig for de dømte. De må ha fått tilbake førerkortet igjen, før de kan få montert registratoren i bilen.

For Marius har forsøket med den nye straffeordninga uansett gitt resultater. Han er fortsatt bilgal, men kjører ikke lenger som en villmann.

Adrenalinkicket som farten gir, får Marius andre steder enn på veien. Han har begynt å kjøre litt på lukka bane.

– Det er fortsatt like artig med bil, selv om jeg nå kjører saktere. Jeg er ikke tvunget til å sette ned farten. Det gjør jeg nå av egen vilje, sier han.

24-åringen tror ikke at han blir en farlig råkjører igjen.

– Jeg har jo blitt litt mer voksen jeg også, sier Marius.